Primære behov må dekkes

– Vi har en del behov som vi må få dekket, blant annet å røre på oss, spise og oppleve kjærlighet. Det siste handler om sosiale relasjoner, og der er det mange som sliter nå med nedstengninger og sosial distanse. Det at våre sosiale relasjoner har blitt påvirket, og den sosiale hverdagen slik vi kjente den, nesten har blitt borte, gjør at vi innser at de sosiale behovene er viktigere enn det vi har trodd. Selv om du har den mest ergonomiske stolen og har fjernet alle distraksjoner, er dette så viktig for arbeidsdagen vår at det påvirker velværet vårt. Du kan ta bort én faktor og se hvordan du får det. Hvor bra presterer du uten søvn? Hvor godt fungerer du når du ikke har spist? Hvordan føler du deg når du ikke har fått røre på deg på en stund? Og hvor bra presterer du om du sitter helt alene og aldri treffer noen. Da innser vi at dette er årsakene til velværet vårt, og siden hjernen vår ikke har utviklet seg på 40 000 år, er de fortsatt like aktuelle i dag som den gangen vi bodde huler og gikk på jakt.

– Hvis disse behovene er tilfredsstilt, så kommer det noen nivåer over dette. I dag handler det mye om å fjerne distraksjoner. Mange sitter med flere skjermer, telefonen er på, og vi hører ulike lyder. Nå merker vi det spesielt mye når vi jobber hjemmefra og barna er hjemme, og hvis du bor sammen med noen, så er jo de også gjerne hjemme. Da blir det veldig tydelig. Da du satt på kontoret, var det kollegene som forstyrret deg. Nå er det familien. Derfor er det en grunnleggende forutsetning for vårt eget velvære at vi klarer å ta bort så mye som mulig av distraksjonene, slik at vi får ro til å konsentrere oss om den oppgaven vi til enhver tid skal utføre.

– Disse faktorene må være balansert for at vi skal kunne ha det bra og oppleve velvære. Men vi må heller ikke undervurdere at teknikken kan hjelpe oss. Det betyr for eksempel at du ikke trenger å dra til et fysisk sted for å delta på et møte. At du kan sitte på distanse og likevel utføre de samme typene arbeidsoppgaver som da du satt på kontoret, uten at kvaliteten påvirkes. Når det gjelder innlæring, kommer det nå flere og flere algoritmer og typer av kunstig intelligens (AI) som serverer oppgaver på en måte som gjør at vi holder motivasjonen oppe – vi liker det, vi synes det er engasjerende. Da får jeg også presentert oppgaver som jeg trenger å trene på, slik at det plutselig blir en helt skreddersydd innlæring. Det gjør også at vi kan prestere bedre.

Reptilhjernen styrer

Gospic undertreker at det er viktig å tilpasse slik at vi får et godt arbeidsmiljø der det tas gode beslutninger, og som fremmer helse, prestasjon og velvære. Og at ledere tenker over hvilke forutsetninger medarbeiderne trenger.

– Det er mange ingredienser som inngår i et godt arbeidsmiljø. Nå er det jo slik at vi mennesker er ulike. En som er introvert, behøver ikke like mange sosiale kontakter som en ekstrovert. Dette kan gi seg uttrykk på mange forskjellige måter. Mange introverte trives bedre nå som vi ikke forventes å være sosiale, og mange av dem får dekket sitt sosiale behov gjennom det digitale, som de føler seg mer komfortable med enn å skulle treffe folk direkte. Det samme gjelder søvn. Kanskje har du en venn som sover mindre enn det du behøver, og kanskje sover jeg mer enn deg. Vi trenger altså alle de samme faktorene som hjernen vår krevde for 40 000 år siden, men i ulik konsentrasjon og utstrekning.  

– Når det gjelder beslutningsprosesser, og vi tenker på hvilken situasjon som er i verden akkurat nå, så er reptilhjernen vår definitivt på høygir. Mange er isolerte, og den eneste informasjonen vi mates med over tid, er negativ. Dette stresser reptilhjernen. Folk oppfører seg annerledes, mange blir sinte om du går for nær dem på gaten, og vi har mange følsomme temaer som gjør folk opprørte, blant annet pandemitiltak og vaksinering. Alt dette stresset på reptilhjernen gjør at forutsetningene for å ta gode beslutninger, og spesielt langsiktige, er dårlige. Det råder en krise i verden, der man helt plutselig får sine vanlige friheter begrenset, man må kanskje undervise barna sine, økonomien kan ha blitt dårligere, man frykter for jobben hvis man ikke allerede har mistet den, og så videre. Dette er ting som kommer på toppen av at man skal gjøre jobben som vanlig. Pannelappen (frontal-lappen), som er hjernens smarteste del, har dermed mye dårligere forutsetninger for å være strategisk, langsiktig og sitte rolig i båten.

Variasjon og sosialt fokus er viktig

Gospic mener at det for arbeidsmiljøet er viktigere enn noen gang at lederne har fokus på den sosiale biten. At de spør hvordan medarbeideren har det, ikke bare hvordan det går med jobben.

– Før ble denne delen av samspillet håndtert naturlig, siden man hadde kolleger på jobben og det sosiale var ivaretatt. Den gangen var det kanskje ikke like naturlig eller nødvendig for sjefen å spørre hvordan man har det som menneske, og man kunne fokusere på hvordan det gikk med selve jobben. Nå som vi sitter så alene som vi gjør, er den menneskelige biten enda viktigere å ha kontroll på. Man trenger også være bevisst på digitale møter. Nå er det slik at man gjerne booker zoommøter hele dagen. Og når dagen er slutt, da skal man begynne å gjøre arbeidsoppgavene sine. Det har blitt en veldig ubalanse i når vi har møter og når vi har vi fokustid der vi skal utføre arbeidet. Her kan ledere gå inn og hjelpe til med strukturen. For eksempel kan du si at fra 9 til 11 gjør dere jobben, da er det fokustid. Det er lurt å strukturere dagen lik for alle medarbeidere, slik at min fokustid ikke er samtidig med din «pratetid». Deretter har vi et møte fra 11 til 11.20 – og forsøker å ha kortere møter.

– Ledere kan også pushe for variasjon i arbeidet. Mange rører ikke nok på seg, gjerne bare mellom stuen og kjøkkenet, og får også lite variasjon. Da vi satt på kontoret, gikk vi for eksempel kanskje ut med kolleger til lunsj, slik at vi både fikk rørt oss, gått ut og gjort noe annet enn å jobbe. Så kanskje kan lederen ta initiativ til at vi tar en konferansesamtale på telefonen i stedet for et zoommøte, og at alle deltakerne skal gå tur mens de har telefonmøtet. Da får vi en variasjon – først fokustid, deretter et kort zoommøte, senere en konferansesamtale på telefon mens vi er utendørs. Kanskje også legge inn møter som handler om andre ting enn jobb, slik at det sosiale blir litt mer ivaretatt.

– Det handler mye om at vi faktisk trenger å treffes – dette er en grunnfunksjon i hjernen som skyldes kjærlighetsbehovet til vår primitive hjerne. Mye av dette kan faktisk dekkes av digitale møter, og så har vi jo også VR-teknologi med virtuell virkelighet som kan gjøre de digitale treffene enda mer livaktige. Om et par år kan vi treffes gjennom det som kalles utvidet virkelighet, AR. Denne teknologien blir jo hele tiden bedre, slik at vi til slutt kan ha følelsen av at vi treffes på ekte. Foreløpig har vi ikke kommet dit, og det er en stor utfordring for arbeidsmiljøet. Da kan det være en idé å forsøke å omgås mer lokalt. Selv om jeg ikke kan jobbe sammen med kolleger på andre siden av byen, kan jeg kanskje sitte sammen med naboen min og jobbe, slik at jeg får det selskapet. Mange spår at vi kommer til å omgås, leve og virke mer lokalt fremover.

ledelse og hjernen 3.jpg

Mest mulig som før

– En annen viktig oppgave for ledere i dagens kaotiske virkelighet er å forsøke å hjelpe medarbeiderne til å beholde roen. Vi ser jo hvor irrasjonelle vi blir når noen blir covidsyke, for eksempel. Når vi ser på tallene her i Sverige, så har jeg som er under 50 like stor risiko for å dø i en bilulykke som å dø av covid. Men det hindrer ikke meg i å kjøre bil. Jeg lever med den risikoen. Og når jeg kjører, så vet jeg jo ikke om du som jeg møter i en motgående bil, er stuptrøtt, har drukket alkohol eller lignende. Jeg lever altså med risikoen, samtidig som jeg kjører bil. Så å ta disse samtalene og prøve å roe ned de du jobber med. Det er også viktig å være obs på å ikke bidra til å spre frykt, for det smitter. Hvis du som sjef blir helt hysterisk, sprer dette redsel i organisasjonen.

– Det kan også være lurt å se på de digitale verktøyene dere bruker. At dere ikke blir stuck med Zoom, men kanskje ser på virtuell eller utvidet teknologi og hvordan dere kan bruke det. Prøv å driv virksomheten med så mange som mulig av de eventene og funksjonene som dere har hatt tidligere. I stedet for å bare droppe kickoffs, kurs og så videre, så still spørsmålet om hvordan vi kan løse det på en ny måte. Vi trenger å opprettholde energien og gleden i bedriften og hele tiden vise at man forsøker å gjøre noe. I stedet for at dere dropper julebord, kan det gjøres på andre måter? Mange restauranter her i Sverige leverte juletallerkener hjem til folk, og så hadde bedriften julebord på zoom der alle spiste sammen. Hvordan kan vi opprettholde mange av de vanlige aktivitetene i hverdagen slik at folk føler fellesskapet, selv om vi ikke treffes som før – det er et godt spørsmål å stille seg, avslutter Gospic.

Gospics viktigste tips til godt arbeidsmiljø

  1. Spør hvordan folk har det
  2. Legg inn møter som har fokus på det sosiale
  3. Strukturere dagen på en bra måte, og gi alle samme tider
  4. Lag variasjon i arbeidet, med møter, fokustid, lunsj, pratetid utendørs, kanskje treningstid osv.

Om Katarina Gospic:

Jobb: Jobber med ny teknologi primært innen helse og utdanning
Utdannelse: MSc i Fysiologi, utdannet lege og PhD i kognitiv nevrovitenskap
Erfaring: Jobbet innen forskning og utdanning i over 10 år, og har drevet firma og holdt foredrag like lenge. De siste fem årene har hun jobbet med ny teknologi. Utgitt åtte bøker – nå aktuell med boken «Digital Tsunami – revolutionen som kan rasera eller rädda världen».

Gospics fordypningstips:

  • Litteratur: America – the Farwell Tour av Chris Hedges, Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff.
  • Podcast: Joe Rogan og Framgångspodden
  • Forskning: Framgångsakademin er en plattform som samler eksperter innen ulike områder

 

Tekst: Inger Lise Kontochristos               Foto: Gabriel Liljevall