Jonas Ridderstråle er en av verdens mest innflytelsesrike og respekterte businesstenkere, og regnes som en av Europas 5 ledende tenkere på dette området. Han har skrevet flere bestselgende bøker, blant annet “Funky Business” og “Karaoke Capitalism”.

Ridderstråle ser flere dyptgripende trender som kommer til å gjøre seg gjeldende de neste 10 til 15 årene, og en av de viktigste endringene handler faktisk om ødeleggelse.

-  Vi ser selvfølgelig en rekke samtidige trender som fortsetter å påvirke – globalisering, digitalisering, urbanisering, “feminisering”, fragmentering, ”tribalisering” og så videre.

Jeg tror imidlertid at de store endringene for næringslivet ligger på et litt annet nivå. All utvikling drives av et paradoks som kalles kreativ ødeleggelse – samtidig som du skaper noe nytt, ødelegger du også noe. Dette er det primære paradokset i endringer.

- Tenk på den lille mannen med det elektriske håret – Albert Einstein. Da han lanserte relativitetsteorien, ødela han også et par hundre års forskning innen fysikken. Alle de gamle professorene, deres bøker og lecture-notes ble forvandlet til null og niks på et øyeblikk. Kreativ ødeleggelse er selvfølgelig ikke noe nytt fenomen. Forskjellen i forhold til tidligere er hastigheten og frekvensen disse bølgene nå slår mot stranden med. Det innebærer at fremtidens konkurransefordeler ikke lenger er evige som diamanter, de er mer som isbiter – de smelter. Og allerede nå befinner disse isbitene seg i en varm ørken – gjør ingenting eller feil ting, og du ender opp med våt sand og ikke noe annet. Bare spør SAAB, Kodak og mange andre.

Og som ikke ødeleggelse var skummelt nok, mener Ridderstråle at vi som individer ikke lenger kommer til å være så smarte som vi tror vi er. 

- Den andre trenden har å gjøre med at vi holder på å bli litt dummere. Samtidig som kunnskapstilveksten i samfunnet vårt skjer eksponensielt, vokser individenes kunnskap over tid bare lineært. Gapet mellom det ”vi” vet og det ”du” vet blir derfor bare større og større. I fremtiden er vi alle Homer Simpson.

- Den tredje trenden er at kompleksiteten i vår økonomi og vårt samfunn øker dramatisk. Den moderne globale byen er sammenkoblet – økonomisk, teknologisk og rent fysisk – på en måte vi aldri tidligere har opplevd. Og jo mer vi integrerer og kobler sammen ting, jo mer uforutsigbart blir systemet og hendelsers konsekvens. Små endringer på ett sted fører noen ganger til store effekter et annet sted – tenk kredittkrise eller svineinfluensa, tenk tilbake på Eyjafjallajökull eller Fukushima. Den moderne verden er preget av genuin usikkerhet.

Hva blir så konsekvensen av disse faktorene? Jo, Ridderstråle mener at hvis vi plasserer oss i skjæringspunktet mellom økt individuell dumhet og tiltakende kompleksitet i omverdenen, så kommer mennesket til å opptre på en helt bestemt måte. Vi griper til troen.

- Når mennesker ikke vet, så tror de – på mannen i månen, Obama, paven i Roma eller Paris Hilton. Mennesket søker mening og skyr det meningsløse. I vår jakt på mål, mening og forståelse forsøker vi å ”fill inn the blanks”. Hjernen vår er like mye en trosmaskin som den er et tankeapparat.  

Ridderstråle peker også på at det finnes måter å forholde seg til disse faktorene på, som gjør at bedriften kan blomstre, men at vi da må omskrive måten vi tenker suksess og ledelse på

High_MG_0244.jpg

- Trendene jeg skisserte ovenfor kommer til å kreve at vi radikalt omdefinerer hvordan vi organiserer og leder våre organisasjoner, og hvordan vi jobber med å utvikle nye strategier og kundetilbud. Jeg og Julian Birkinshaw, som er professor på London Business School, skriver veldig mye om dette i den nye boken vår, Fast Forward, som kommer ut i slutten av 2016.

- I korte trekk kan det beskrives slik: glemt sentraliserte løsninger. I en verden der vi alle blir litt dummere, må organiseringen bygge på prinsipper om distribuert intelligens. Vi kan ikke basere oss på at én person eller en liten gruppe mennesker sitter inne med alle svarene. Fremtidens nøkkelord er samarbeid og nettverk – samarbeid over grenser – funksjonsgrenser, nasjonsgrenser, institusjonsgrenser. Vekk med byråkratiet og inn med ”nettverkokratiet”.

- For det andre kan vi kvitte oss med taroten, tebladene og krystallkulene. Verden er for kompleks til at vi skal kunne regne ut hva som skjer i neste uke eller om en måned – og det som kalles big data kommer ikke til å hjelpe oss med de store svarene, det leder tvert om til ”analyseparalyse”. For bedrifter innebærer dette at vi kan kvitte oss med planleggingen. Strategiarbeid kan ikke lenger følge planer, strategi, budsjett og logikk, men må i stadig større grad basere seg på eksperimentering, at vi utarbeider flere alternativer i en trial-and-error-prosess. Det er slik naturen håndterer genuin usikkerhet. Alle vi mennesker er et resultat av et stort antall genetiske eksperimenter som skjedde i forbindelse med at våre respektive forfedre paret seg. Denne fremgangsmåten, i motsetning til kloning, garanterer at vi alle er ulike, noe som igjen innebærer at når neste forferdelige farsott slår til mot oss, så kommer noen til å klare seg. Dessuten er det som en bieffekt så inni helsike mye triveligere. Hadde vi alle vært identiske, hadde risikoen vært at vi før eller siden ble slått ut totalt.

- Til slutt, hvis vi nå erkjenner at mennesket er en troende skapning, må dette gjenspeile seg i lederskapet. Fremgangsrike ledere har den nesten magiske evnen å få andre til å tro på både lederen, det vedkommende gjør, organisasjonen og lederskapet. I mange av verdens mest fremgangsrike og innovative organisasjoner, som Apple eller Virgin, Google og Samsung, finner du det jeg pleier å kalle en bedriftsreligion – en rekke trosfundamenter som gir ledelse og retning for medarbeiderne. I kjernen av en slik religion finner du nesten alltid en drøm. Og jeg tror at det er viktig at det er nettopp en drøm – det er en grunn til at Martin Luther King Jr en gang sa ”I have a dream”, og ikke ropte ut ”I have a five-year plan”. Glem heller ikke at fraværet av en drøm ofte leder til et mareritt.

Ridderstråle kan likevel berolige med at oppskriften for suksess likevel er den samme gode gamle - og at den i motsetning til smeltende isbiter i ørkenen er mer som diamanter - den varer evig.

- I en velfungerende markedsøkonomi finnes det bare én måte å tjene vanvittig mye penger på. Den hellige gralen innen businessverdenen kalles et midlertidig monopol – Microsoft har hatt et sånt, Picasso hadde et, og det samme hadde også Beatles. Prinsippet finnes over alt. Det er bare når folk opplever deg som unik innen et begrenset geografisk område og/eller i en viss periode at du kan håve inn virkelig mye penger.

- Legg godt merke til at det lille ordet ”opplever” er veldig viktig. Du trenger nemlig ikke være unik i det hele tatt, så lenge du blir oppfattet som unik. Formodentlig er det bedre ikke å være unik, men likevel bli oppfattet som unik, i stedet for å være unik, men ikke bli oppfattet som det, hvis du hang med på den!

Tillat meg å forenkle litt nok en gang. I vår tid innebærer dette at de som har ambisjon om fremgang, bør satse på å opptre så rasjonelt som mulig, for å få de rundt seg – leverandører, medarbeidere, kunder og så videre – til å respondere så emosjonelt som mulig. Fikser du dette, åpner fortjenestemarginen seg.

Fremtidstenkeren har plukket frem fire av de tingene han mener er aller viktigst for å fremtidssikre bedriften og sørge for kontinuerlig innovasjon:

1) Talentoverføring: De som sitter øverst i en organisasjon, sitter generelt der på grunn av at de er eksperter – eksperter på det som var viktig i går. Det er en risiko for at de vil sikre at det som var viktig i går, også er det viktige i morgen, slik at de kan bevare sitt maktgrunnlag. De blir ”kontra-evolusjonærer” – i mot all forandring. Men ikke de beste lederne. De vet at vedvarende fremgang krever tilførsel av ny kompetanse og mangfold. Selv bruker jeg dette prinsippet når jeg er ute og reiser. På flyplassene pleier jeg alltid kjøpe et tidsskrift eller en bok om noe jeg ikke kan noe om – ellers er risikoen at min horisont aldri blir bredere. Virker emnet å være helt uinteressant, er det enda bedre.

2) Toleranse for feil: Ingenting som noen gang har ført til noe interessant, har lyktes på første forsøk – eller det førtifjerde, for den saks skyld. Revolusjoner krever tid og tålmodighet. Eksperimenter går vanligvis til helsike. Derfor må alle organisasjoner som ønsker å være innovative, også ha en tydelig idé og klare holdninger for hvordan de skal håndtere feil og mislykkede resultater. Straff folk, og de slutter å prøve. Organisasjonen blir stillestående – den sikreste måten å havne bakpå på. Jeg pleier å råde bedriftsledere om å dele ut MFU-awards – major fuck-up of the year. I blant legger jeg at du gjerne kan ta i mot den første prisen selv. Du kan ikke bygge en organisasjon som bare produserer positive overraskelser. For å få frem disse, må du lære deg å håndtere negative overraskelser på en produktiv måte.

3) Tid og rom til å skape: Fremgang avler fremgang, sier vi ofte. Se bare på hva Aamodt og Kjus har betydd for norsk alpinsport. Men tenk om fremgang av og til avler motgang. Vi mennesker er dyktig på å lære oss ting. Alle følger en såkalt læringskurve, som innebærer at vi raskt blir mer effektive gjennom repetisjon. Dette er jo fantastisk, men det har også sin pris. Etter en stund er du så god på å utføre ting på en bestemt måte, at det ikke finnes noen grunn til hvorfor du skal eksperimentere eller finne andre måter å løse oppgaven på – du sitter fast i en kompetansefelle – helt til en konkurrent viser deg en ny måte å gjøre ting på.

- Ta en prat med de høydehopperne som konkurrerte mot Dick Fosbury og hans ”flopp” i OL i 1968, for eksempel. Det samme skjer i bedriftene våre. Utnyttelsen av de eksisterende konkurransefordelene konkurrer ut utviklingen av nye fordeler for morgendagen. Innovasjon krever tid, rom og beskyttelse. For meg personlig innebærer dette at jeg må sørge for at jeg ikke bruker all min tid på å forelese, men at jeg må ”tvinge” meg selv til å lese nytt, tenke nytt og skrive nytt. Ta ikke den enkle veien – den leder vanligvis rett til et stup.

4) Midlertidige partnere: Nettverk er fantastiske, men kan også av og til være hemmende. Som person og organisasjon sitter du etter en stund fast i dine relasjoner – litt som en flue i et edderkoppnett. For å bygge opsjoner for fremtiden, bør du lære av nettdatingverdenen. En av de mest interessante akronymene der er MBA. Det står ikke for Master of Business Adminstration som er det vanlige, men for Married, But Available. Dette er et bra utgangspunkt for utvikling – kanskje ikke i privatlivet, men definitivt i forretningslivet. Julian, som jeg skriver bok med nå, blir min tredje ”partner in crime” innen managementlitteraturen.

- Så mitt råd er: fortsett å være gift med ditt eksisterende nettverk, men sørg samtidig for at du har noen ”affærer” med andre leverandører, talenter og kunder som kanskje kan bli nye partnere i en usikker fremtid. Vær litt mer promiskuøs. I vår verden kan man si at nye ”affærer” krever flere affærer. Eller, la det swinge la det rock ’n’ roll, som dere pleier å si i Norge!

TEKST: Inger Lise Kontochristos FOTO: Lena Hammer 

Fem trender for kommunikasjonsledere

Ledelse mot bedre resultater 

5 trendtips til ledere

LederNytt abo bilde 06 2016.jpg