I dagens høydigitale samfunn blir det stadig viktigere å finne balansen mellom god og bevisst tilstedeværelse i mellommenneskelig kommunikasjon, og på den annen side bli berørt av konsekvensene ved digital kommunikasjon.

Digital kommunikasjon kan paradoksalt nok skape både større nærhet og støtte avstand. Vi kan opprette kontakt med omverdenen på et blunk, og store grupper kan samles online for å drøfte kreative tiltak eller status i et prosjekt, men samtidig kan det ikke erstatte den gode gamle tilstedeværelsen med face to face kommunikasjon og gi rom for den dybden mange trenger.

Ta hensyn til det emosjonelle klimaet

I muntlig face to face kommunikasjon- ikke på Facebook og sosiale medier- men «in real life», får man en bonus ved å kunne kjenne på det emosjonelle klimaet i situasjonen. Det kan være signaler som ikke fanges opp ved digital kommunikasjon, som ville blitt fanget opp i et fysisk nærvær.

I ledelse er det viktig å gi rom for dybde og empati, og ta hensyn til det emosjonelle klimaet i situasjonen eller på arbeidsplassen.

Motiverende samtaler

I boken «Sigt efter motivation- Motivational Interviewing i ledelse», av Pernille Koch Erichsen og Michael Tolstrup kan du lese om teknikkene som fremmer en motiverende samtale. Med denne samtalemetoden sikter man mer mot det som kalles «motivasjonsutsagn».

Motivasjonsutsagn viser vilje til endring og er det motsatte av status quo – utsagn. Et eksempel på status quo er: «De målene som er satt for vår avdeling er ikke noe som får meg til å endre på mine arbeidsmetoder», mens en mer motiverende måte å kommunisere på er:

«jeg vil gjerne bidra til at vår avdeling blir enda bedre i fremtiden og er villig til å gjøre det som må til for at vi lykkes!»

Motivasjonsutsagn er selve motoren i motiverende kommunikasjon. Det viser ønsket om å forbedre seg selv og det man er en del av. Det er en ydmykhet som vitner om forståelse for at suksess handler om kontinuerlig forbedring og utvikling. Det er en positiv innstilling som kan bidra til vekst, i motsetning til status quo og stagnasjon. Det er derfor avgjørende at ledere er dyktig på å høre forskjell og er med å forsterke motiverende kommunikasjon i organisasjonen.

Gjør egnede tilpasninger

Som leder kan det glede mange at det blir lettere å kommunisere gjennom digitale medier. På den annen side kan noen foretrekke at du er mer personlig. Gjør derfor egnede tilpasninger. Spør gjerne de du samarbeider med hva de foretrekker og sørg for at de har fått bidra med det de ønsket. Ikke la tempoet bli så høyt at det ikke blir plass for dybde og dypere refleksjoner.

Noen av utfordringene de fleste ledere møter på, er å gjøre seg forstått, og forstå. Hvis de ikke forstår omgivelsene, men misoppfatter dem, tas avgjørelser bygget på mangelfull innsikt. Man antar istedenfor å vite. Derfor er det viktig med dybde og nærvær i kommunikasjon.

Se etter potensialet

I motiverende kommunikasjon er det viktig å se etter potensialet i mennesker og situasjoner. Se det som kan skapes før det er skapt. Det personlige perspektivet og egne preferanser vil alltid være gyldig forut for situasjonen. Mens èn person ser mulighetene, kan en annen se begrensningene. Så det gjelder å hjelpe dem som helst ser begrensningene, med å åpne opp for potensialet i situasjonen.

Hvis man har mye motstand mot forandring, kan dette stamme fra dype, usynlige atferdsmønstre som kanskje ikke er særlig konstruktive og oppbyggende for personen selv eller omgivelsene. De kan være gunstige i f.eks. en risikoanalyse der man skal lete etter risiko, men i oppgaver der man skal vokse, kan begrensede holdninger gjøre mer skade.

Ofte viser det seg over tid at noe utviklet seg bedre enn man først antok, så det gjelder å kunne se fremover også. For eksempel har det vært skrevet flere ganger om hvordan nedbemanning og omstillingsprosesser har tvunget mennesker til utvikling, og det var gjerne først senere at de så at det var godt for noe. Forandringer kan gjøre vondt, men på sikt bli bra. 

pernille.jpgMening gir motivasjon

I en artikkel fra 2016 skriver Pernille Koch Erichsen at «forskning viser at hvis vi kan finde mening i vores arbejdsliv eller i vores privatliv, har vi direkte adgang til en af de stærkeste drivkræfter i os alle, der kan gøre os i stand til at udrette de utroligste ting og klare selv de mest udfordrende situationer».

«Så hvis du køber ind på denne præmis om mening som en af de stærkeste drivkræfter i os alle, er der måske noget at hente i begrebet ”purpose-driven leadership”. Essensen i denne tilgang er at stille skarpt på, hvordan man som leder, medarbejder og organisation kan skabe rammerne for et meningsfuldt arbejde. Helt konkret betyder det at arbejde på at blive endnu bedre til at navigere i ”meningslandskabet” og til at sætte retning i forhold til noget, der har betydning og giver mening både for dig, for den enkelte medarbejder og for virksomheden.», skriver Pernille Koch Erichsen.

Vider skriver Pernille:

«Én ting, der er grundlæggende for purpose-driven leadership, er, at man som leder altid starter med at zoome ind på ”why” og kommunikerer dette, før man begiver sig videre til ”how” og ”what”.»

Koch Erichsen har funnet at ledere som har skapt ekstraordinære resultater har vært drevet av mening. De har, uavhengig størrelse og bransje, ledet organisasjonen ut fra 1) Why? – hvorfor gjør vi dette? 2) How – hvordan gjør vi dette? og 3) What – hva skal gjøres?

Verdien av innlevelse

Å finne mening i våre handlinger handler om dypere aspekter av psyken, nært beslektet til innlevelse og empati. Hjerteanliggender. I motiverende samtaler er empati nøkkelen til suksess. Empati betyr at du ikke behandler andre som et middel til å tjene egne motiver, men at mennesket er et mål i seg selv. Når empati viser seg på sitt beste, er vi nær ved det som kalles «empowerment», at man gir andre muligheten til å vokse i kraft av vårt nærvær. I nærværende dialog gjør vi dette mulig.

Kommunikasjonsforeningen skriver at ifølge de amerikanske forskerne Maureen Taylor og Mike Kent er dialog noe mer enn Facebook og Twitter gir muligheten til. «Dialog har en teoretisk og filosofisk bagasje mange ignorerer» og for Taylor og Kent er dialog en form for orientering eller holdning som kjennetegnes av empati. Kommunikasjonsforeningen skriver også om hvordan dialog krever forpliktelse:

Oppsummert kan vi si at mer enn noensinne må vi huske på verdien av bevisst, tilstedeværende kommunikasjon. Vi kan bruke digitale fordeler for å forsterke relasjoner, men vi skal også være forsiktige så vi ikke distanserer oss for mye fra hverandre og de dypereliggende aspektene ved psyken. Eller at vi overdriver den digitale kommunikasjonen slik at vi blir slurvete i vårt mellommenneskelige arbeid. For når alt kommer til alt, er det menneskene som står bak den virkelige verden. Den virtuelle verden er en bonus.

Tekst: Anne Marie P. Monsen