Anders Meland jobber til daglig som psykologisk rådgiver i Oljefondet og har tidligere erfaring fra både Luftforsvaret og toppidretten. Meland understreker at medaljer og stridsevne ikke oppnås av individer, men av lag. Erfaring og trening i samarbeid og samspill er derfor helt sentralt for langsiktig prestasjon, mener han.

– Likevel slår jeg et slag for det individuelle arbeidet, fordi det er summen av alles prestasjon som gir resultater. Topp prestasjoner over tid handler om å sikre at alle bruker hver dag best mulig for seg selv og laget. Å støtte oppunder denne prosessen er fokuset i jobben min. Prosessen jeg følger, er ulik og avhengig av bestilling, tid tilgjengelig og personligheten til de jeg jobber med, men jeg følger fire praktiske universelle trinn.

Praktiske trinn for egenutvikling

1. Kjenn deg selv og arbeidskravene
– For å vite hvor du skal må du vite hvor du er. Grunnlaget for all personlig utvikling ligger derfor i kjennskap til seg selv, sine styrker, sårbarheter og behov. Videre må en ha et klart bilde over kravene i jobben en er satt til å gjøre. Ikke bare de tekniske ferdighetene som kreves, men også de mentale og menneskelige ferdighetene som hjelper deg å gjøre en god jobb. Det være seg evnen til konsentrasjon, samspill, hvordan en må tenke eller best håndtere følelser i jobben. Kjenner du ikke deg selv eller kravene i jobben din, blir det vanskelig å vite hva du skal utvikle eller om jobben i det hele tatt er noe for deg. Hvem er jeg, og hva må jeg være god på i jobben min? er spørsmålet jeg har i bakhodet i denne delen av samtalen.

 

2. Prioritering, målsetting og motivasjon
– Vi har ulike mål og ambisjoner med jobbene våre. Det er viktig å kartlegge disse slik at en kan se at en utvikler seg i riktig retning og med tilstrekkelig drivkraft. Basert på hvem en ønsker å være og arbeidskravene, er jobben å prioritere hvilke områder en ønsker å utvikle seg innen, sørge for at målsettinger baseres på ting en har kontroll over. Salgstall og rangeringer avhenger av en rekke faktorer utenfor egen kontroll, imens under et foredrag eller i et møte kan vi ha mer direkte påvirkning på resultatet. Langsiktig ytelse handler ikke kun om å sette seg ambisiøse mål og jobbe hardt for å nå dem, det handler også om hvordan en vil nå dem og hvilket liv vi ønsker oss. I denne delen av samtalen kommer vi gjerne inn på bærekraft, etikk og verdier. Hvilket menneske ønsker jeg å være, og utvikler jeg meg i riktig retning? er det drivende spørsmålet i denne delen av samtalen.
 
3. Trivsel og livskvalitet er en forutsetning for prestasjon
– For meg er langsiktig ytelse uten helse en selvmotsigelse. De som ikke får dekket grunnleggende behov for mat, hvile og fysisk aktivitet, har derfor et handicap når det kommer til å opprettholde langvarig ytelse. Det gjelder også de som mangler ladestasjoner som fyller emosjonelle og sosiale behov. Det være seg en hobby eller nettverk av familie eller venner som gir påfyll. Noe som gjør at en opprettholder følelsen av verdi utover det å prestere eller mestre jobben. Jeg ser opprettholdelsen av trivsel og livskvalitet som balansekunst. Balanse mellom belastning og hvile, mellom utfordringer og mestring, mellom overskudd og underskudd. En kan fint tåle perioder med ubalanse, det gjør oss sterkere, men kronisk ubalanse reduserer prestasjonspotensialet. Hvordan har jeg det egentlig, og hva er viktig for meg for å ha det bra? er spørsmålet i denne delen.
 
4. Når lengst med et kollegialt mindset
– Min erfaring er at de som lykkes over tid, er de som klarer å jobbe sammen, ikke mot hverandre. De som ser konkurranse og konkurrenter som avgjørende for egen utvikling og læring. De som deler av erfaringer og informasjon med andre lagmedlemmer, selv om det vil gjøre at de andre vinner over dem. Skal en virkelig ta ut hele team-effekten, må en se og bry seg om hverandre langt utover å ønske hverandre lykke til. Spørsmålet som driver denne delen av samtalen: Er det noe jeg kan gjøre for å bedre prestasjonen til oss som lag?

Tverrfaglige team og sesjoner

Meland mener det kan være flere utfordringer når det gjelder langsiktig ytelse og helse.

– Blant annet kan det være manglende vilje til prioritering hos arbeidsgiver. Personlig optimaliseringsarbeid blir kun et personlig anliggende som skal løses utenfor jobb, eller at langsiktige målsettinger og forebyggende aktivitet blir ofret til fordel for effektivitet og daglige presserende gjøremål. En annen utfordring kan være kunnskap. Overbevisning om at manglende hvile, dårlig kosthold, manglende fysisk aktivitet eller sviktende selvfølelse kan kompenseres med økt innsats eller å jobbe hardere. I tillegg har vi utfordringen «forebyggingens paradoks». Forebyggende arbeid fjerner symptomer som initialt ga motivasjon til å gjøre arbeidet. Hvorfor skal vi drive optimaliseringsarbeid hvis ting går greit i dag? For eksempel hvorfor gjøre ryggøvelser når jeg ikke har smerter i ryggen?

– Ikke alle er vant til å snakke om tanker, følelser eller hvordan en har det. Langt mindre om hvorfor det er viktig. Derfor kan det være lurt å ha et felles språk for å komme i gang og for å unngå misforståelser. I tillegg må arbeidet settes i system, både av den enkelte, men også av organisasjonen. Enten gjennom tverrfaglige fagteam som i Olympiatoppen og Forsvarets flymedisinske institutt, eller ved et program bestående av en blanding av plenum-sesjoner og 1:1-sesjoner med trent personell slik vi har gjort det i Oljefondet. Jeg tror på ansvarliggjøring av hver enkelt i dette arbeidet og at ledere må ha et topp-ned-fokus ved å gå foran og prioritere eget optimaliseringsarbeid. Det er også viktig at organisasjonen er kunnskapsdrevet. For å kunne beslutte om tidsbruken er riktig må effekten av ethvert tiltak evalueres, og en må også forstå hvorfor og hvordan tiltaket fungerer.

Anders Meland 2.jpg

Debriefing og mental trening

For å bygge opp team og sørge for langsiktig ytelse og helse kan man for eksempel ha en dagbok som metode for oversikt og motivasjon, forklarer Meland.

– Utviklingsarbeid krever systematikk. Skriver du ned hvordan du har det, hva du gjør, tiden du bruker og kvaliteten i endringsarbeidet, vil du over tid ha et godt grunnlag for å vite hva som fungerer og hva du skal gjøre videre. For mange gir også dagboken den forpliktelsen og disiplinen som skal til for å lykkes med endringsarbeidet. Samtidig kan man bruke debriefing som metode for læring og utvikling. Debriefing av suksesser og nederlag – både alene og sammen med andre – er viktig fordi det hjelper oss til å forstå hvorfor vi handler som vi gjør. Vi blir bevisst hvem vi er og hvordan vi best kan møte utfordringer i jobbene våre. Det krever at vi ikke bare diskuterer tekniske ferdigheter eller om vi gjennomførte selve jobben, men også hvordan vi tenkte og følte. 

– Vi kan også lære oss mental trening som grunnlag for endring. Når det kommer til mental trening, bruker jeg et utall teknikker og metoder, men to mer enn andre: Mindfulness-meditasjon som et multitool for tilstedeværelse, fokus, lading og bevissthet. Mindfulness-meditasjon er lett å lære, tar liten tid og dekker viktige områder i utviklingsarbeid. Den andre metoden er konstruktiv indre dialog som prestasjonsfremmer: Måten vi snakker til oss selv på, har stor innvirkning på langsiktig prestasjon og helse. En konstruktiv og støttende indre dialog kan gjøre en dårlig dag bedre og trygger oss under press, og ikke minst hindre oss i å gjøre gode dager dårlige.

Norge på toppen

Noen av de som virkelig har lyktes med dette, er Olympiatoppen, forteller Meland.

– Målsettinger om medaljer i de største mesterskapene innebærer at toppidretten må stille krav til menneskene involvert som overgår det normale i samfunnet. Olympiatoppen har derfor team bestående av eksperter innen fysiologi, psykologi og motorikk som samarbeider for å skreddersy optimale løsninger for prestasjon og helse for hver enkelt. Norge har de siste årene ligget høyt på scoringene over world’s greatest sporting nations og jobber hardt for å sikre helsen til utøvere og lag.

– Andre som har vært flinke, er Forsvarets flymedisinske institutt: Militær flygning innebærer forhøyet risiko for ulykke og skade, og omfattes ikke av Arbeidsmiljøloven. Forsvarets flymedisinske institutt har tverrfaglig ekspertise innen psykologi og fysiologi som jobber for kontinuerlig optimalisering av arbeidshverdagen til militært flygende personell slik at de kan fly relevant trening med overskudd gjennom en lang karriere. Luftforsvaret er også langt fremme i bruken av debrief for kontinuerlig læring og utvikling.

– I tillegg har vi også Oljefondet, der jeg jobber. Finansmarkedet stiller stadig større krav til menneskene involvert. Det gjelder risiko for feilhandlinger, evnen til å lære, se muligheter eller overkomme nederlag. Jeg håper min erfaring og strategi kan være med å sikre langsiktig ytelse og helse i Oljefondet, der vi nå har startet et eget «Human Performance program» med oppfølging av den enkelte ansatte, avslutter Meland.  

Se opp for disse fallgruvene

  • Maksimering. Selv om det å trene og hvile er viktige ingredienser for prestasjon, er det ikke dermed sagt at å trene hardere eller hvile lengst mulig er optimalt. Topp prestasjoner over tid handler om hardt arbeid, men også om å finne balansen og fleksibiliteten i tilværelsen. Å hvile og å gå for godt nok-løsninger kan noen ganger kreve den største karakterstyrken.
  • Følge andres rytme. Vi har alle forskjellige rytmer og preferanser som en bør kjenne og ta hensyn til for å få ut vårt beste. Team med lange tradisjoner for en måte å gjøre ting på og/eller sterke personligheter kan skape suboptimale vilkår for medlemmer som ikke kjenner egne behov eller tør å stille krav om individuell tilpasning. Skal vi ta ut team-effekten, fordrer det at en klarer å optimalisere mest mulig for alles grunnleggende behov.
  • Se mennesket som en maskin. Vi hører det overalt og det er fortsatt utbredt i prestasjonsmiljøer: Mat er «bensin for kroppen», «kroppen fungerte, men hodet var ikke på plass». Å skille hode fra kroppen er ødeleggende både for prestasjon og helse. Vi presterer som hele mennesker, det er totalen som må stemme. Dette blir stadig viktigere i idrett og arbeidsliv der faren for overbelastning er overhengende.
  • Manglende tydelighet og ledelsesstruktur. Individuell skreddersøm innebærer ikke at hensynet til individet noen ganger måtte vike for lagets. Det være seg at en må stille på møter på tider som ikke passer en selv, eller at en byttes ut av laget til tross for gode prestasjoner fordi jobbkravene har endret seg. For å redusere misnøye kan det være fordelaktig å diskutere åpent hvorfor og i hvilke situasjoner laget går foran individet og hvem som er lederen i slike situasjoner.
  • Multitasking. Noen ganger krever situasjonen at vi gjør flere ting på en gang, men i oppgaver som krever oppmerksomhet, får vi gjort aller mest om vi klarer å gjøre en ting om gangen. Multitasking kan også virke ødeleggende på oss som lagspillere. Vi har alle erfart hvor skadelig det kan være for relasjonene våre hvis vi i stedet for å lytte til det andre har å si, tenker på noe helt annet eller det neste vi skal si. En god leveregel for langvarig samspill, prestasjon og helse er derfor: «Uansett hva du gjør, forsøk å gjøre det 100 prosent».
  • Legge alt ansvar på individet. I noen tilfeller kan en bli et offer for umoralsk lederskap eller et miljø som er direkte skadelig. Da skal en ikke jobbe for å tåle situasjonen, men i stedet vise mot ved å melde fra eller be om hjelp.
  • Avhengighet. Samtalene og arbeidet jeg gjør, vil aldri være primæroppdraget, derfor har jeg alltid et mål om å bruke minst mulig tid og oppnå best mulig effekt. Det innebærer å gjøre alle mest mulig selvhjulpne og ansvarlige for sin egen utvikling, samt å se etter enkle tiltak med stor effekt. 
  • Mål om å vinne. Hvis målet forblir å vinne over andre i stedet for å bli de beste utgavene av oss selv, vil personlig utviklingsarbeid ikke gi ønskelig effekt, fordi andres forbedring vil oppleves som en trussel og ikke en mulighet.

Manglende kunnskap om arbeidets egenart. For å kunne være en diskusjonspartner må jeg gjøre meg opp min egen mening om de menneskelige arbeidskravene. Derfor bruker jeg tid på å holde meg oppdatert på litteratur og forskning på de menneskelige faktorene med relevans 

Melands 5 beste tips for å lykkes

  1. Gå foran som et godt eksempel, og ta eget utviklingsarbeid på alvor. 
  2. Si ja til det du velger å prioritere, som innebærer at du må si nei til noe annet.
  3. Jobb hardt med å opprettholde eget konstruktive mindset.
  4. Debrief både gode og dårlige prestasjoner.
  5. Sett av tid til refleksjon.

Melands tips til mer kunnskap

Om Anders Meland
Jobb: Seniorrådgiver i prestasjonsutvikling for Norges Bank Pensjonsfond utland (Oljefondet), og som mental trener og forsker på Olympiatoppen og Norges Idrettshøgskole.
Utdanning: Befal- og krigsskoleutdannet med en PhD i prestasjonspsykologi.
Erfaring: Har over 20 års erfaring fra Forsvaret der han har brukt mye tid sammen med forsvarets flygere for å hjelpe dem å håndtere høy belastning, ambisjoner og et travelt privatliv.

 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes  Foto: Einar Aslaksen