Grunnleggende kunnskap om statistikk er nødvendig for å bli en god leder. Unngår du disse tre vanlige misforståelsene om statistikk, har du et bedre utgangspunkt for å unngå fallgruvene.

Når noen misforstår statistikk, er det ofte fordi de ikke har lært grunnleggende prinsipper for å tolke statistikk. Tre vanlige misforståelser går igjen:

1.Dette skjedde samtidig, da er nok det ene årsak til det andre.

Når to ting skjer samtidig eller følger etter hverandre, er mange raske med å anta at det ene var årsak til det andre. For eksempel kan en leder for et byggevarefirma ta æren hvis salget går opp, og forklare det med at de har satt inn nye tiltak. Men kanskje skyldes den økte etterspørselen helt andre forhold, som for eksempel at det bygges flere hus i området?

Hvis elevene på en skole gjør det bedre på nasjonale prøver enn elevene på naboskolen, er det lett for foreldrene å tro at det er en bedre skole, og forklare det med at den ene skolen har en bedre ledelse. Men kanskje skyldes forskjellen egentlig at elevene på de to skolene var ulike i utgangspunktet? Skolen med det dårligste snittet kan være den beste skolen, fordi de har hevet gjennomsnittet hos sine elever mest, sett ut fra hvilket utgangspunkt de hadde. Selv om to ting skjer samtidig eller to grupper er ulike, er det ikke et bevis for at det var a som førte til b.

Av og til er årsaksretningen motsatt av det man tror: b førte til a, ikke omvendt. Selv om forskning viser at ungdom som spiller mye voldelige dataspill i gjennomsnitt er mer voldelige, er det ikke bevis for at det var spillingen som gjorde dem voldelige. Kanskje er de som i utgangspunktet hadde voldelige tendenser, også de som bruker mest tid på slike spill. Nye studier kan tyde på at slik spilling kanskje kan ha en negativ effekt på noen grupper som var utsatt i utgangspunktet, men ikke for alle.

Når to fenomener inntreffer samtidig, kan det skyldes tilfeldigheter. Det kan også skyldes at et tredje fenomen påvirker de to faktorene vi er interessert i. Dette kalles spuriøsitet (falsk årsakssammenheng) og er egentlig et nokså banalt fenomen som vi alle tar hensyn til i hverdagen. Selv om vi vet at det å ta taxi hjem henger sammen med å ha vondt i hodet dagen etterpå, saksøker vi ikke Oslo Taxi. Vi skjønner at det å ta taxi og hodepinen henger sammen med en tredje, bakenforliggende ting: Alkoholinntaket påvirker sjansen for å ta taxi og sjansen for hodepine. Det er viktig ikke å trekke for raske konklusjoner.

Vi kan ikke konkludere med at det var feil av Norge nylig å avskaffe permanent bevæpning av politiet bare fordi statistikken viser at politiet skyter mer i de landene hvor politiet er permanent bevæpnet. Et tredje, bakenforliggende fenomen kan ha forårsaket både bevæpningen og politiskytingen i disse landene: Høyt kriminalitetsnivå som gir økt sjanse for at politiet bevæpnes og involveres i skuddvekslinger. Det kan være mange gode argumenter for å avvæpne politiet, men enkle sammenligninger av land med og uten bevæpnet politi er ikke et godt argument.

2. Mange mennesker har svart på dette, så det kan vi stole på.

Noen tror at bare utvalget er stort nok, kan vi stole på resultatene fra en spørreundersøkelse. Men det er ikke bare størrelsen det kommer an på: Vel så viktig er det om de som har svart er representative – altså at de som svarer ikke skiller seg for mye fra de som ikke svarer. Når over 11 000 mennesker har svart i Nettavisens meningsmåling og 92 % mener det var smålig av det nye byrådet å vrake Fabian Stang som ordførerkandidat, kan det ved første øyekast virke overbevisende.

Problemet er at det ikke hjelper om det er 11 000 som har svart hvis de som har svart mener noe annet enn de som ikke svarte. Det er nok trolig i dette tilfellet – meningsmålinger på nett der det ikke er definert et utvalg på forhånd, blir sjeldent særlig representative. Enkelte bruker- og kundeundersøkelser har begrenset verdi som beslutningsgrunnlag for ledere. Selv om mange har svart, sier det oss lite hvis de som har svart er ulike fra de som ikke svarte. Skal man bruke penger og ressurser på slike undersøkelser, bør man finne ut om man kan øke andelen som svarer. Eventuelt finne ut hvilke muligheter man har for å finne ut om de som har svart skiller seg fra de som ikke svarer.

3. Her har det skjedd en endring, dette må være viktig!

Når man finner en endring eller en forskjell mellom to grupper, er det lett å si: «Kundene våre er mer fornøyde enn noen gang tidligere!» Problemet er at mange glemmer å vurdere hvor stor endringen eller forskjellen egentlig er. Hvis brukerundersøkelsen viser at kundene i gjennomsnitt er 0,2 mer fornøyd på en skala fra 1 til 5, er realiteten at det er liten endring, ikke nødvendigvis at firmaets omdømme har blitt bedre. Et første steg på veien for å vurdere om dette er en reell forskjell eller en endring, er å sjekke om det står at det er signifikant. Det betyr at vi rimelig sikkert kan konkludere at dette gjelder for flere enn akkurat de vi har undersøkt. Men selv om noe er signifikant forskjellig, skal vi ikke glemme å sjekke hvor stor forskjell det egentlig er og vurdere om dette vil bety noe i praksis.

Statistikk: Gullstandard eller løgn?

Statistikk brukes ofte som gullstandard i samfunnsdebatten og arbeidslivet. Den som kan slå i bordet med tall, vinner diskusjonen. På den annen side er mange skeptiske til statistikk og avfeier all kunnskap basert på statistikk som tøv. Forstår man litt mer av hvordan man skal lese og tolke statistikk, skjønner man at begge standpunkt er like naive. Statistikk i seg selv er hverken er gullstandard eller tøv. I mange tilfeller er statistikk vår sikreste kilde til kunnskap om verden. Med gode statistiske teknikker, gjennomtenkte spørreundersøkelser, eksperimenter og registerdata kan tall gi oss mye kunnskap. For eksempel viser nye resultater fra Statistisk sentralbyrå at stikk i strid med det mange tror, er det stadig færre som velger å få tre barn. Her er statistikken uomtvistelig fasiten og myten om de mange trebarnsforeldrene feil. De aller fleste barnefødsler i Norge blir registrert i de offentlige registrene. Slik statistikk er nyttig informasjon både til ledere som skal dimensjonere fremtidens barnehager og bilfabrikanter som skal vurdere behovet for tre barneseter i baksetet.

I andre tilfeller kan det være vanskeligere å avgjøre hvordan vi best skal måle noe. Er det for eksempel slik at halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, slik som mange tror? Hvis vi skal måle det, må vi strengt tatt vente til en av partene i ekteskapet er døde. Først da kan vi være sikre på om de skilte seg eller ikke. Men siden vi ofte vil si noe om situasjonen i dag, finnes det mål som er beregnet ut fra det vi nå vet. Hvis folk fortsetter å skille seg etter samme mønster som i dag, vil færre enn 4 av 10 bli skilt. Eksempelet viser viktigheten av å stille spørsmål ved etablerte sannheter om statistikk og å kritisk tolke statistikken. Unngår du de tre vanlige misforståelsen om statistikk som er beskrevet her har du et bedre utgangspunkt for å bruke statistikk i jobben som leder.

Silje portrett_1.jpg

TEKST: Professor Silje Bringsrud Fekjær, forfatter av bøkene «Statistikk i praksis» og «Hvordan forstå statistikk». Hun har lang erfaring fra undervisning og formidling av statistikk og metode på universitet og høyskoler og har en doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo.