Vi må ha en som passer… Men hva vil det si «å passe»?

Når en gutt og en jente møtes tilfeldig på en fjelltopp i Jotunheimen, og blir sittende over kaffebålet til langt på natt for å prate om fjellturer de har vært på og planer for framtidige turer, tenker vi at de to antakelig vil bli kjærester. Vi tenker de passer sammen fordi de har felles interesse i friluftsliv og toppturer.

Slik er det også i ansettelser: Vi tenker søker passer hvis denne ligner eksisterende stab i eksempelvis bakgrunn, verdier, holdninger, arbeidsmåter, personlighet, mål, interesser og kanskje også humor.