Det er to ting Kari Østerud spesielt påpeker.

– Seniorer som er i jobb, opplever at de blir satt pris på, at lederne er fornøyde med dem. De fleste av yrkesaktive seniorer er i denne gruppen. Det er lav arbeidsledighet blant eldre arbeidstakere. Men opplever du omstilling og nedbemanning, og er over 55 år, viser det seg at det kan være utfordrende å komme seg ut på arbeidsmarkedet på nytt. Den første barrieren er allerede ved intervju. Det er vanskeligere å komme på intervju jo eldre du er.

En usynlig aldersgrense

Østerud forteller at norsk seniorpolitisk barometer spør ledere med jevne mellomrom om hvilken alder de vil nøle med å innkalle folk til intervju.

– Øvre aldersgrense er gjennomsnittet 59 år. Grensen er litt lavere i privat sektor enn i offentlig sektor, men reelt sett er alderen noe lavere. Det er altså en psykologisk øvre aldersgrense for når folk er for gamle til å bli innkalt til intervju hos ledere og de som skal rekruttere.  Det er en krevende barriere.

– Undersøkelser viser at det ikke handler om lederes dårlige holdninger, eller at de driver med bevisst aldersdiskriminering. Det er nok gjort i beste mening, og baserer seg på en risikovurdering. Mange er usikre og tenker at dersom jeg ansetter en person på 58 år, så vil kanskje vedkommende slutte allerede om fire år. Hvor lenge kan jeg ha vedkommende? Det er synd at ledere tenker slik, for virkeligheten er oftest motsatt. Ansetter du en 58-åring og vedkommende trives og fungerer godt i arbeidet, har du en lojal medarbeider i kanskje ti år. Det samme kan ikke sies om yngre arbeidssøkere som oftere bytter arbeidsplass. Jo yngre, jo oftere skifter du jobb.

– I tillegg til at noen tenker at ansettelse av seniorer er for risikabelt, ligger det en skepsis til om personens kompetanse er relevant. Hvordan er motivasjonen til denne personen inn i denne jobben? Er det nok energi? Veldig mange ledere og rekrutterere, om de hadde innkalt til intervju for å undersøke disse forholdene, ville fått en positiv overraskelse. Det er masse motivasjon, energi og ønske om å få brukt kompetansen sin blant seniorer. I tillegg har de aller fleste få forpliktelser hjemme, og kan derfor vie mer oppmerksomhet og tid til jobben. Arbeidsaktive seniorer har dessuten generelt stor arbeidsglede. Dette er faktorer som absolutt bør interessere enhver arbeidsgiver.

senior arbeidsraft 2.jpg

Arbeidssøkere sorteres etter alder

Østerud legger vekt på at rekrutteringsbransjen også må få opp øynene for ressursen som seniorer er.

– Oppdragsgiver kan si at den perfekte kandidaten er mellom 35 og 45 år. Dermed kan søkere som ikke er innenfor denne aldersgruppen, bli lagt bort i en egen bunke. Vi vet alle at det er forbudt å diskriminere ut ifra alder, men at denne type sortering skjer, er høyst sannsynlig, selv om det er vanskelig å bevise.

– Også virksomhetens fagforening må inn på banen ved ansettelser. Det bør undersøkes om søkerbunken, bevisst eller ubevisst, er sortert etter alder. Dersom det har skjedd, må søkerbunken sorteres på nytt, ellers kaster en bort ressurser. Den beste kandidaten kan blir oversett på grunnlag av ubevisste holdninger og tanker.

– Det er forbudt å sortere folk etter alder, kjønn og hudfarge. Likevel kan det synes som om sortering på alder er mer sosialt akseptert. Det skyldes nok at det er mindre fokus på aldersdiskriminering enn diskriminering på hud og kjønn i medier. Men aldersdiskriminering skjer!

– Det er viktig å påpeke at alder er en dårlig faktor å vurdere en persons arbeidsprestasjon ut ifra. Det handler om energi, motivasjon, kompetanse, personlige egenskaper, livserfaring. Hvis man tror at en persons alder forteller noe om dette, har man bommet. I verste fall undervurderes de eldste søkerne.

Mer jobb å komme seg inn på arbeidsmarkedet

Å være eldre og arbeidssøkende betyr ikke nødvendigvis at man ikke får jobb. Også senior arbeidssøkere får jobb, men det er hardt arbeid og tar mye lengre tid, forklarer Østerud.

– Når du er senior og arbeidssøker, må du bruke noen omveier, bruke nettverket ditt, oppsøke arbeidsplasser, være mer aktiv og så videre. Det avhenger selvsagt fra bransje til bransje, men mellom 55–60 år skjer det noe med attraktiviteten til arbeidssøkeren. Ikke alle kommer seg ut i arbeid heller. Noen forsvinner ut av statistikken over sysselsatte og over på andre ytelser som uføretrygd eller alderspensjon. Man gir opp. Det gjelder ikke så mange, men det kan være veldig utfordrende for de som havner i denne situasjonen. Det er ingen som ønsker å bli stående utenfor.

– Som eldre arbeidssøker må en akseptere at det er hardt arbeid å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er kamelen en må svelge. En bør skaffe en sparringspartner og få hjelp i prosessen. En må som nevnt tørre å oppsøke arbeidsplasser, ta kontakt, bruke nettverket sitt – rett og slett bevege seg ut av komfortsonen.

En holdningsendring kan styrke arbeidsmarkedet

Ifølge Østerud er det innsats fra alle parter som må til for å få eldre arbeidssøkere inn på arbeidsmarkedet.

– For det første må de som ansetter og rekrutterer, slutte å sortere søkere etter alder. I tillegg må det snakkes om aldersdiskriminering. Det må skje en bevisstgjøring, ikke minst gjennom media. Som tillitsvalgt må en spørre: «Vi har vel ikke sortert etter alder? Har vi sett på bredden?»

– Men holdningsendring tar tid. Arbeidsgiver trenger mer kunnskap om eldre i arbeid slik at beslutninger ikke tas på myter, men på fakta. Myter og stereotypier om eldre arbeidstakere lever i beste velgående, så her må mer kunnskap til. Det må skapes en mer positiv holdning til eldre arbeidstakere. Å beholde og utvikle seniorene er en viktig ressurs for samfunnet, avslutter Østerud.

Mer attraktiv som oppdatert

Gerd Ljunggren, som er leder for If Sikkerhetssenter, mener at det er viktig for eldre arbeidstakere å gjøre seg oppdatert gjennom studier og kurs for å kunne være attraktive i arbeidsmarkedet.

Hun sier til Senter for seniorpolitikk at dersom du stopper opp, så går verden fra deg. Arbeidslivet forandrer seg, og hver og en av oss må pådra oss mer kunnskap. Du må følge med på data, og på de store trekkene i bransjen og i fagområdet ditt.

Ljunggren påpeker at kurs og studier er tilrettelagt og lett tilgjengelig på nett, og at noen kurs kan tas både på kveldstid og på dagen.

Østeruds tips til mer kunnskap

Mette Bugge (2021) Senior, Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv. Cappelen Damm

  • Om Kari Østerud
    Om Kari Østerud
    Jobb: Direktør for Senter for seniorpolitikk siden 2010.
    Erfaring: Jurist med erfaring fra offentlig og privat sektor. Hun har vært direktør for Storebrand Livsforsikring, lærer på Politihøyskolen, rådgiver i Oslo kommune, dommerfullmektig av advokat. Hun har hatt og har flere styreverv. 
 

Tekst: Ingunn Helene Kristensen  Foto: Sverre Chr Jarild