Byen – et livsstilsvalg

Nordström forklarer at de to store verdensendringene – urbanisering og digitalisering/kopiering – skaper grunnlaget for mange av disse mulighetene.

– Hvis vi tar utgangspunkt i urbaniseringen, er dette noe som ofte ikke snakkes så høyt om. Alle snakker om IKT og teknologi. Men at byene blir sterkere, er noe som holder på å endre Norge, Finland, Sverige og alle verdens land. Oslo vokser faktisk raskest i Europa. Dette er en dramatisk endring, der bedrifter, kunder og økonomisk makt blir konsentrert i Oslo-regionen. Det store spørsmålet man kan stille seg i dag, er: «Hvor er kjøpekraften»? Mange tenker at det kommer til å komme en motvekt – at vi flytter tilbake på landet igjen. Men det er vanskelig å se at dette kommer til å skje. Hvorfor skulle store mengder mennesker flytte til små steder med mindre muligheter? Spesielt unge kvinner ser vi ønsker å bo i byen. Dette er ofte et livsstilsvalg. Selv om man rent praktisk ville kunne få seg jobb på et mindre sted, er det gjerne ikke noen tilbud der som trekker unge mennesker fra byen.

– Dette fører blant annet til at det er vanskelig å rekruttere folk. Og det gjelder selv om man er selveste IKEA, som opplevde at det var vanskelig å få folk til å flytte til Småland i Sverige. Det kunne gått for noen år siden, men nå er det nesten umulig. Slike store endringer har blitt vanskelig for folk. Dette er forutsetninger som bedriftene må ta hensyn til fremover. Noen bedrifter tenker imidlertid tvert om. De gjør seg totalt urbane og finnes bare i byer. Der vi før hadde fremvekst av «multinationals», ser vi nå at det vi kan kalle «multiurban companies» blir stadig vanligere. Disse bedriftene er født i byen og lever i byen.

– Så er det også en del spørsmål som vi ikke vet helt svaret på – for eksempel om det vi ser nå er en begynnelse på en deglobalisering. De siste 70 årene har vi bygget opp multinasjonale selskaper og eksport til andre land. Men de siste årene har vi sett en bevegelse i andre retningen, mot mindre internasjonal virksomhet. Telenor selger bedrifter, McDonalds reduserer sin internasjonale virksomhet, og mange flere selskaper gjør det samme. Det er en dramatisk endring hvis dette stemmer. Da vil vi se regionaliserte bedrifter, som har fokus på enkelte land og regioner og som driver nært kundene i et begrenset marked. Dette er veldig positivt for mindre og mellomstore bedrifter som lettere kan konkurrere regionalt.

Skap en sterk kultur

– Byene kommer altså til å endre mye av vilkårene for bedrifter. Når veldig mange mennesker skal bo på samme sted, får vi en konsentrasjon som skaper problemer med alt fra boliger til transport og trafikk. Dette er problemer som må løses – og dette bidrar bedriftene til. Som et eksempel kjøper Spotify egne eiendommer i Stockholm, og Joe&Juice hjelper sine ansatte med boliger. Byene vil bli mer like – eller det vil si at livsstilen i byene blir mer lik. Det vil ikke være stor forskjell mellom Oslo, Stockholm, Helsingfors eller Berlin. Men forskjellen mellom disse og småbyer i utkantstrøk vil øke kraftig – det vil være som et helt annet liv. Dette gir store forandringer som vil gjenspeile seg i etterspørsel, politiske rammebetingelser og mye mer.

– Feilen mange bedrifter gjør, er å ikke ta urbaniseringen på alvor. De tror at det er en motetrend, at vi flytter ut på landet igjen. Men det kommer ikke til å skje i de nærmeste én til tre generasjonene. Det er mye som tyder på at vi mennesker skaper kunnskap sammen, ikke bare i byer, men i deler av byer, der vi utvikler utdanning, filmer og annet. Vi gjør det ikke alene, vi trenger hverandre for å bygge bedrifter og kunnskap. Det er ikke fashion. Som en motvekt bør heller bedriftene endre seg til å bli et slags community, et sted der folk ønsker å komme, med en spesiell kultur der man kanskje har kontakt med de beste bedriftene i verden. Jeg jobbet i mange år med Stokke fabrikker, og de er et godt eksempel på en bedrift som har klart dette. De fikk unge nyutdannede fra BI og folk fra andre land til å flytte til lille Håhjem på Sunnmøre. Selskapet er engasjert i internasjonale messer, kunder og møter, og har det vi kan kalle et utblikk mot verden. Dette er nøkkelen for mange som ikke er regionale og urbane fra før av – de må være tilkoblet verden med et godt utblikk hvis de skal overleve.

Kopiering – den største trusselen

Nordström peker på at hovedtrenden innen digitalisering er at alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert. Men han retter søkelyset mot en annen bølge – nemlig kopiering.

– Alt som kan kopieres, vil bli kopiert – og i en utstrekning som tar helt pusten fra oss. Dette gjelder programvare, data, artikler – rett og slett alt. Dette gir helt endrede vilkår for bedrifter som bygger sin eksistens på tilgang til unik kunnskap. Mye av det som er bedriftens konkurransefordel, er kunnskapsfordelen. I en situasjon der alt kan kopieres, må vi bygge bedriftene på en helt annen måte enn før. Nyskapning må få en helt annen rolle enn det har nå. Bedriftene gjør i dag to ting – de skaper («creation») produkter og tjenester som er nye og interessante for kundene, og så selger de det («exploitation») til kunder over hele verden. Med trendene vi nå ser må det skje en forskyvning bort fra exploitation og over mot creation.

– Denne kopieringsbølgen gir en stor risiko for at man taper hele sin konkurransekraft. Bedriften har kanskje et kunnskapsmonopol, at de kan noe kunden ikke kan. De kan fremstille et produkt eller en tjeneste som kunden er villig til å betale for. Men bare så lenge kunden opplever det som spesielt, unikt og at det løser problemet på en måte andre ikke kan. Den store kopieringsbølgen er derfor dødelig for mange bedrifter. Kanskje er spørsmålet om kopiering det mest akutte spørsmålet. Det er responsen fra bedriften som avgjør veien videre – det spiller ingen rolle om bedriften er stor eller liten, om man er Stokke fabrikker på Sunnmøre eller Siemens. Svaret er at bedriften må bli mer innovativ. Vi må ha mer creation.

Tips til overlevelse

Nordström har tre konkrete råd til bedrifter som vil ruste seg mot endringene som kommer – og de som er her allerede.

– For det første – delta i alle former for utdanning, seminarer, alt som finnes når det gjelder ny teknologi. Det er som å snakke engelsk – det er ikke spørsmål om du vil, du  snakke det! Det er ikke et spørsmål om du liker blockchain, bitcoin eller streaming – det er et språk du rett og slett må snakke, det er kommet for å bli. Altså må bedriften og lederne ha en kontinuerlig videreutdanning i teknologi. Man trenger ikke ta i bruk alt, det skal man ikke heller. Alt passer ikke for alle. Men vi må forstå hvordan verden er i ferd med å endre seg. Så bestemmer vi oss for hva vi vil bruke og hvor langt vi skal gå. Dette må pågå hele tiden, det er ingenting vi kan slutte med eller avbryte.

– Vi kommer også gradvis til å måtte ansatte personer for «attitude» i stedet for «skills». Så langt har det vært viktig hvilken skole du har gått på og hvilke karakterer du har oppnådd. Men det er mer interessant i dag hvilken personlighet du har, hvordan du fungerer i team, hvordan du løser problemer sammen med andre. Det er omtrent som i sport – den beste spilleren er ikke bare den som er best rent teknisk, men også den som fungerer sammen med teamet. Uttryket «hire for attitide and train for skills» blir nøkkelen her – man kan gå på kurs, ta videreutdanninger og lære seg de tingene man trenger underveis når behovet oppstår.

– Avslutningsvis vil jeg råde ledere til å ha et nøkternt syn på verden. Den består ikke av nærmere to hundre land, den består av 500 til 700 byer. Hver by er et marked i seg selv, som et lite land. Malmø, Helsingborg og København har nesten 5 millioner innbyggere til sammen, med andre rammebetingelser enn mange andre byer. Slike byer blir mer og mer sin egen verden, slik vi tidligere i historien hadde bystater. Dette er en pragmatisk måte å se verden på som jeg tror ledere vil ha nytte av, avslutter Nordström.

Tekst: Inger Lise Kontochristos Foto: GAGA-fotograf-Johan-Hellstrom