Elsk det du gjør – og opplev suksess som leder

– Vi er ved et veiskille. Verdidrevet ledelse blir viktigere i fremtiden. Integritet, inkludering og involvering er nøkler for ledere som ønsker å få til resultater i sine organisasjoner. Klima- og miljøkrisen og konsekvenser av pandemien er en «wake up call», et rop om modig lederskap. Det betyr at også alle som jobber med HR og rekruttering, må tenke nytt.

– Bare for noen få år siden var bærekraft og det grønne skiftet begreper man smykket seg med, mens disse nå blir viktige drivere for å skape lønnsomme bedrifter og attraktive arbeidsplasser. Det at vi tar vare på klima og miljø og sørger for sosial inkludering, kommer derfor også til å påvirke verdiskapningen i fremtiden. Klimakrisen er åpenbar. Vi ser også samfunnsmessige konsekvenser av pandemien globalt sett, med større sosiale og økonomiske forskjeller. Dette bør gjøre noe med hvordan vi tenker som ledere, hvordan HR jobber i sine organisasjoner og hva vi leter etter i jakten på nye talenter.

– Men det er jo også spennende og utfordrende, for det er så store muligheter! Ny teknologi og globale digitale nettverk åpner nye rom. Viktigst er det å erkjenne at lederrollen i de fleste bedrifter, organisasjoner og i offentlig sektor blir mer koblet opp mot samfunnsendringer. Derfor er verdier mer i kjernen av oppdraget enn på lenge.

– Selv er jeg i startgropen som leder for et nytt samfunnsorientert prosjekt: «Debattene om Norges fremtid», i samarbeid med aktørene Fritt Ord, Ferd, Forskningsrådet og mediekonsernet Amedia. I tiden fremover vil jeg bruke mye av min tid på dialoger landet rundt for å ta tak i «de store spørsmålene».

Ifølge Engesland vil lederne som lykkes best i fremtiden, være de lederne som har evne til å se sammenhenger og som forstår kompleksitet.

– Hvis vi bruker pandemien som eksempel, illustrerer den til dels at de eviggrønne idealene til ledere som disiplin, struktur, systematikk, tålmodighet og utholdenhet er avgjørende for å takle en krisesituasjon. Kompetanse og erfaring betyr mye i kriser. Vi har også sett hvor viktig det er å lytte, forstå, se risikobildet og ha evnen til å lære noe nytt. Og ikke minst at du som leder må tenke selv. Det er en blanding av det veldig robuste og solide og det mer fleksible dynamiske og kreative som virker. Derfor er lederrollen mye mer utfordrende enn på lenge, og vi trenger flere typer for å finne en balanse.

– For alle som har sentrale oppdrag innen HR, er det spesielt viktig å tenke mangfold i sammensetningen av team, organisasjon og forretningsutvikling. Selve begrepet «HR» (human resources) mener jeg er foreldet. Mange selskaper innfører derfor heller begrepet mennesker og organisasjon (People and Organisation). Det er ikke nødvendigvis spenstigere, men indikerer at vi må vekk fra konservative og litt passive holdninger til HR-rollen. Derfor min appell om å være modig! Jeg møter altfor ofte ledere som bekvemt gjemmer seg bak toppledelsen. Som HR-leder bør du ha ambisjoner om innflytelse.

– Ledere som lykkes, vil også ha evne involvere medarbeiderne og ikke bare kjøre sine løp. Ledere må være mindre selvopptatte, ikke tro at de kan og vet alt. Mer enn noen gang er det avgjørende lytte, søke råd, involvere og genuint inkludere folk i prosesser og beslutninger. Vi oppnår best resultater sammen med ande.

– Veiskillet markerer at vi er inne i en tid, der det er behov for å stille spørsmål, være undrende, nysgjerrig, søkende og åpen. Det betyr at ledere må være mer interessert i kommunikasjon enn tidligere. Og det tror jeg faktisk mange ledere, ikke minst innen HR, har forstått.

– Det har blitt utført internasjonale undersøkelser, blant annet av McKinsey, om hva konsernsjefer har lært under pandemien. Flere sier at Covid-19 ble en «wake up call» med tanke på at de har vært for lite oppmerksomme på menneskene som jobber i organisasjonen, at de må være bevisste på det nå i mye større grad, og i tillegg utvikle ny kompetanse. Personlig tror jeg på det bevegelige mennesket. Vi er fleksible når det trengs. Jeg håper også på en slags renessanse for innsikt, kunnskap og substans, at ledere ikke lar seg forlede av alle trender og motebegreper. Ledere skal jo til syvende og siste levere lønnsomhet og svare for resultater, de skal representere merverdi. Og dette er en mye mer kompleks øvelse i en tid hvor hierarkiene brytes ned og folk forventer mye av arbeidsplassen.

For å få med seg medarbeiderne må man være interessert og opptatt av hva folk kan, mener Engesland.

– Du må søke råd hos medarbeiderne, på ordentlig. En ting jeg ofte har savnet blant norske ledere, er generøsitet og raushet med komplimenter. Men vi er på vei, og kanskje er der et av de mest fascinerende fenomenene i kjølvannet av pandemien: I en tid det meste skjer digitalt, har vi også åpnet opp mer, en real oppvekker i hva god kommunikasjon og menneskelighet betyr. I pandemien har jo alle måtte kjenne på sin indre sårbarhet. Det er bra om vi også tør å lære av feil og at ledere viser at de er hele mennesker, ikke maskiner på Zoom.

– Samtidig er det å være leder, særlig på toppnivået, et stort ansvar. Modige ledere trengs nå i et bredt perspektiv både i internasjonalt næringsliv, i offentlig sektor eller i medier. Det å være modig er egentlig ikke så farlig. Jeg mener ikke at man skal ta sjanser uten å vurdere risiko, men jeg tror mange kan våge mer. Ledere som gir retning, som skaper noe og har fantasi er spennende, særlig om de også sikrer robusthet i organisasjonen rundt seg.

– Endringene skjer raskt nå, fordi vi er inne i en transformasjon. Når verden endrer seg radikalt, så vil det gjøre noe med lederrollen. De som lykkes, forstår og er iallfall interessert i samfunnet rundt. Klima- og miljøutfordringene og pandemien er veldig sterke illustrasjoner her. Norge er ikke en liten oase. En leder må forstå det som foregår utenfor sin bedrift, altså være større enn seg selv. Det er viktig at man får resultater, men de må være basert på at man vil den endringen, og at man forstår at den betyr noe for oss alle. Vi kan ikke fortsette som før.

– Tidligere var mange selskaper litt lukket og opptatt av seg selv. Nå ser vi at selv gamle fiender og konkurrenter samarbeider i nye konstellasjoner. Store aktører går også sammen, slik som min gamle arbeidsgiver Statkraft, Yara og Aker, om klimavennlige forretningsmuligheter. Det samme gjelder innen finansnæringen hvor vi ser at det å ta samfunnsansvar, det å måle bedriften på klimaavtrykk og bærekraft, faktisk er et kriterium for at bankene skal være interessert i dem.

Engesland viser til en undersøkelse som ble gjort av BCG (Boston Consulting Group) om hvilke verdier som folk i bedrifter nå legger vekt på at ledere har, og der ser hun en stor endring. Det som ble sett på som høye verdier, var empati, integritet, motstandsevne og åpenhet, forteller hun.

– For at andre skal ønske å bli ledet av deg, er det viktig at du står for noe, at du er i stand til å kunne gi retning og trygghet for organisasjonen eller medarbeiderne du skal lede. Du må løfte frem andre og være genuint opptatt av menneskene og organisasjonens utvikling. Det er et kriterium for å lykkes som leder. Uansett hva du tenker deg senere i livet, så er det alltid viktig å gjøre en god jobb der du er. Jeg tror alle vil gjøre den beste jobben hvis de jobber med noe de liker godt i stedet for å bare gjøre det de tror er korrekt, det alle andre forventer. Om du er opptatt av mer enn bare jobben din, og gjør det du elsker, da vil du prestere best – og resultatene vil komme.

– Da jeg var ung leder, var jeg altfor opphengt i suksess, prestasjoner og perfeksjonisme. Etter hvert så har jeg lært meg til å bli mer opptatt av balanse i det jeg gjør. Mitt beste råd er kanskje derfor å skaffe deg innsikt i verden rundt deg. Les, lær, reis, møt folk og finn andre ting som gir deg inspirasjon. Du vil bli en bedre leder hvis du kjenner på smerte og motstand, og ikke bare er opptatt av jobb. Samtidig tror jeg på gamle dyder som disiplin, konsentrasjon og fokus. Du får ikke til resultater hvis du ikke er fokusert og tør å stå i stormen – og kan gjennomføre. Ledelse er krevende og sammensatt, og ikke alle kan få til alt. De som lykkes best, er de som tør å omgi seg med mennesker som har egenskapene de selv ikke har, som ser sine styrker – og hva de ikke er så gode på. Det betyr at man må tørre å slippe andre til.

Engesland sier at det er bra å se mange kvinner på vei i næringslivsposisjoner og at det er like viktig å fokusere på å inkludere folk fra flere kulturer og bakgrunner, ikke minst i styrene og ledelsen av internasjonale bedrifter.

– De fleste norske styrene er fortsatt ganske ensidig med tanke på alder, bakgrunn og kjønn. Men jeg er opptatt av at vi slipper til folk med en annen bakgrunn. Vi må gjøre dette realt og profesjonelt. Her har vi en lang vei å gå i Norge.

– En god rekruttering betyr svært mye både for miljøet og for bedriftens resultater. Når jeg jobber som hodejeger, er prosessene grundige. Først og fremst må man definere behovet. Du må være grundig både i søk etter kandidater og i intervjuprosessen, testing og referanse. Se hva folk har prestert før, men også hvilket potensial kandidaten har. Vi må også tenke og lete utenfor boksen og lete bredere. Hvis man gjør en god jobb rundt dette, vil rekrutteringen som oftest lykkes bedre. En kombinasjon av innsats fra HR internt og eksternt er også en god modell.

– Et begrep på engelsk som man ofte bruker, er noe som heter «unconscious bias». Det betyr at vi stadig har ubevisste fordommer mot andre. Vi ser gjerne etter de som ligner på oss selv og gir minst motstand. Derfor kan det være lurt å bruke profesjonelle rekrutterere som kan hjelpe deg med å se forbi egne og andres fordommer, mer åpent. Teamet ditt har jo også behov for mennesker som på den ene siden forstår risiko, og som på den andre siden er skapende og innovative. Du finner ikke nødvendigvis alt i samme person, avslutter Engesland.

• Gjør det du liker og brenner for, da vil du lykkes best. Finn genuin glede i jobben, og interesse for menneskene rundt deg. Ta sjansen på å lære noe nytt, på å bevege deg. Det er ikke så farlig, selv om det er litt smertefullt i farta.
• Vi trenger både ledere som forstår seg på risiko og kompleksitet og ledere som har fantasi og kreativitet til å skape noe nytt. Derfor er det verdifullt med sammensatte lederteam og folk fra forskjellige kulturer.
• HR er viktig for forretningen, derfor bør du som er HR-leder være opptatt av å dyrke talenter, involvere medarbeidere på alle nivåer og bidra til å realisere visjoner.
• De beste lederne har visjoner og kan gi retning, men er ikke så selvopptatte. Gode ledere skaper resultater sammen med andre. De har mye energi og tør å tenke selv.

Den største fallgruven er hvis man bare går på som en maskin 24/7 og er mest opptatt egen suksess i det korte perspektivet, da blir man sliten.

• Vær opptatt av å følge med på verden utenfor gjennom medier, bøker, film og kultur, og søk inspirasjon gjennom naturen, sport, yoga eller andre aktiviteter som både er bra for hodet og balansen i livet.
• Man kan finne veldig mye interessant stoff på LinkedIn, fra selskaper og forskningsinstitusjoner. Det ligger så mye stoff gratis tilgjengelig. Bruk tid på å skaffe deg innsikt – det er så mye å lære av andre.

Bøker:

• Give and take av Adam Grant. Den handler om hvordan det å hjelpe andre fører til egen suksess. Gi og ta!
• Think for yourself av Vikram Mansharamani. Du må ikke bare følge algoritmer, sosiale medier, moter og trender og det andre folk sier.

Om Bente E. Engesland

Jobb: Hodejeger i Headvisor, med rekruttering av ledere. Starter nå som leder av «Debattene om Norges fremtid», et demokratiprosjekt som Amedia, Fritt Ord, Ferd og Forskningsrådet står bak, med dialoger om de store utfordringene. Styreverv innen cyber security og internasjonal finansrådgivning (M&A), antikorrupsjon og samfunnsansvar.

Erfaring: Erfaren leder på strategisk nivå og som toppleder innen næringsliv og i mediene NRK, Schibsted og Allergruppen. Mange års erfaring innen klima, miljø, energi og samfunnsansvar. CEO Burson-Marsteller Norge. Kommunikasjonsdirektør, fornybarselskapet Statkraft. Kommunikasjonsdirektør UDI. Nyhetssjef og politisk redaktør NRK. Sjefredaktør Kvinnemagasinet KK. Leder av politisk avdeling og journalist Aftenposten.

_{Tekst: Cecilie Hals Hammernes    Foto: Filip Agnihotri}