Forsinket og minimalistisk Lederutvikling

I perioden 19965-1994 ble det sendt et barneprogram på NRK som ble kalt «Reparatørene kommer». Hovedpersonene var Pompel og Pilt.

I hver episode leter Pompel og Pilt etter noe å reparere. Hver gang de forsøker å reparere noe, ender det med totalt kaos – og underveis demonstrerer de med all tydelighet at de ikke evner å reparere noe som helst.

Gorgon Vaktmester er den lett forvirrede vaktmesteren i serien. Hver gang reparatørene spør etter noe som skal repareres, faller Gorgon i en slags transe. Han begynner da å ramse opp ord som rimer på «reparere»..

Hva har så dette med Lederutvikling å gjøre?

Vel: etter min mening så er mesteparten av dagens lederutvikling knyttet til å «reparere» ledere. Gi dem noe de burde ha fått for lengst. Reparere deres lederskap. Eller reparere ledergrupper. Og ledermøter. Og…..

Faglig kaller vi dette RETROSPEKTIV lederutvikling eller lederutdanning. Eller ledertrening. Eller lederopplæring.

Det kommer uansett i etterkant.

Som å lære om møteledelse etter at du har ledet møter. Eller konflikthåndtering. Eller ansettelser. Eller vanskelige samtaler. Eller arbeidsrett. Eller ledergruppemøter.  Eller, eller,…..

De som driver med dette er på en måte «Lederutviklingens Pompel og Pilt». Jeg er fortsatt en av dem som «reparerer» ledere, ledergrupper, osv. I alle fall innimellom. Jeg er rett og slett en «Pompel og Pilt- konsulent». Men forhåpentligvis ikke på en (som dem) dårlig måte.

Det motsatte er å jobbe med dette prospektivt.

Altså i forkant. Som innebærer at de har får anvendbar lederkompetanse før de skal gjøre det det de skal og må gjøre som ledere.

Som (å lære):

• Å jobbe med feedforward og feedback
• Å bygge og videreutvikle team/ledergrupper
• Å avholde møter – og evaluere dem
• Å forebygge og håndtere konflikter
• Å håndtere arbeidsgiverrollen og arbeidsgiveransvaret
• Å gjennomføre medarbeidersamtale
• Å gjennomføre oppsigelsesprosesser
• Å gi advarsler
• Å tolke og følge opp medarbeiderundersøkelser
•  ……….osv, osv

Vi må rett og slett gå i fra å reparere ledere til å preparere dem.

«Bedre sent enn aldri» må byttes ut med «Jo tidligere jo bedre». Først da er ledere satt i stand til å lede. Dette gjelder særlig dem som blir ledere for første gang.

Så hva må til for at vi går i fra å reparere ledere til å preparere dem? Til å gi dem «kjøreopplæring før de skal kjøre bil»? Til å gi dem trening i vanskelige samtaler før de skal gjennomføre dem?

Svaret er å slutte med å «være» Pompel og Pilt-konsulenter og heller tenke som de som preparer skiløypene her i Norge. De gjør det stort sett i forkant. Før de fleste av oss setter ut i skiløypene. Eller: skal utøve ulike deler av sitt personlige og kontekstuelle lederskap – i praksis.

Og så må «Gorgon-bestillerne» slutte å gjenta seg selv med: Lederutviklingsprogrammer, -programmer, -programmer, programmer, ….og heller bestille «Helhetlig og kontekstuell ledelsesutvikling». Lederutvikling er jo noe mer enn lederutviklingsprogrammer etter «skippertaksmetoden».

Så «episodene» fremover i «lederutviklings-programmet» bør nå minimum hete: «Preparatørene kommer»!

Og så får vi håpe at vi også får høre mer om lederstøtte, kollegaveiledning, nettverks- og læringsgrupper, ledersamlinger, lederforum, leder-cafeer, ledergruppe- og teamvidereutvikling, lederskiftestøtte, mentortilbud og alt det andre som kommer i tillegg til lederutviklingsprogrammene.

Tekst: Frode Dale, Lederlos, forfatter og ledelsesrådgiver.  Foto: Ingar Næss.