Microsoft publiserte i 2015 en uoppmerksomhets-rapport der det ble hevdet at vår digitale oppførsel forandrer hjernen. Den mister, ifølge rapporten, kapasiteten til å holde fokus over lenger tid og søker heller konstant stimuli. Mest oppsiktsvekkende var påstanden om at menneskehjernens uoppmerksomhetsspenn har sunket fra 12 sekunder i år 2000, til åtte sekunder – kortere enn de ni sekundene som vanligvis tilskrives gullfisken.

Rapporten var overskriftsvennlig og fikk stort mediegjennomslag, men også kritikk for studiens bristende vitenskapelighet. For eksempel, så ble EEG brukt til å måle hjerneaktivitet hos deltagerne, men denne metoden viser ikke hvilke deler av hjernen som er aktive. Det har heller ikke blitt gjort noen vitenskapelige studier rundt gullfiskens uoppmerksomhet – derimot finnes en seiglivet urban myte om at de visstnok skal ha kort hukommelse.

Selv om både menneskets og gullfiskens hjerne er bedre på å fokusere enn sitt rykte, så viser forskning at vi lykkes best med å ta til oss ny kunnskap om den serveres i små biter. En amerikansk studie har fastslått at en ansatt rekker å arbeide i snitt 11 minutter innen han eller hun blir avbrutt av mail, telefonsamtaler eller kolleger. I løpet av disse 11 minuttene fokuserer den ansatte på ulike oppgaver i omtrent tre minutter om gangen.

Vi er med andre ord vant til å fokusere under kortere perioder. Ifølge en artikkel i det amerikanske psykologforbundets avis, Journal of Applied Psychology, øker innlæringskapasiteten med 17 prosent når såkalt mikrolæring blir brukt, sammenlignet med tradisjonell klasseromsutdanning. Du har sikkert selv brukt mikrolæring uten at du engang har tenkt over det, når du for eksempel har sett på en instruksjonsfilm på YouTube før verktøyboksen ble tatt fram.

Fordelene med mikrolæring er mange:

  • Det er effektivt. Ett minutts videoinnhold har vist seg sammenlignbart med 1,8 millioner skrevne ord når det kommer til å beholde kunnskap over tid.
  • Det setter seg. Materialet blir konsist og raskt sett over – og dermed også lettere å huske. Siden mikrolæring som regel fokuserer på ett tema om gangen, blir den effektive beholdningen stor.
  • Får plass i timeplanen. Læringen krever ikke så mye tid om gangen og kan derfor flettes inn mellom andre arbeidsoppgaver. Du bruker heller ikke unødvendig tid på ting du ikke trenger å lære deg.
  • Det du trenger når du trenger det. Akkurat den kunnskapen som trengs akkurat da, kan raskt innhentes «on demand». Du kan prioritere det du trenger å lære deg først og fremst.
  • Øker kompetansen. I en undersøkelse fra det amerikanske utdanningsselskapet Axonify oppgir de intervjuede at mobil mikrolæring økte deres utdanningsfrekvens med 42 prosent, takket være tilgjengeligheten og det informative opplegget.

Tekst: Cecilie Hammernes / Kilde: inc.com