Fortell de gode historiene – trollbind medarbeiderne dine

Ifølge Vigdis Jordal har ethvert menneske, uansett hvem de er eller hvor de kommer fra, et stort eventyr inne i seg. Iblant virkeliggjøres det, iblant ikke. Men det finnes. I tillegg finnes historiene. Kapittel etter kapittel med minner fra barndommen, og vi lager nye historier hver dag.

– Det er historiene som fra tidenes morgen har skapt verden, og fortellingene er selve kretsløpet mellom mennesker. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden …» Det var en gang …» «Og det skjedde i de dager …» Når vi lytter til fortellinger, flyr ordene gjennom hjernens labyrint og blir til bilder i oss. Vi ser det som blir sagt og vi blir medvandrer og medskaper. Historiefortelling som når hjerte og hode, er fremdeles den mest kraftfulle måten for påvirkning.

Jordal hevder at i lederprosesser med digital transformasjon, vil fortellingene bidra til økt engasjement og vilje til endring, og at det derfor er lurt å lytte fram historiene du har i deg og øve på fortellerkunsten. Det er slik ordene dine får feste og blir omdannet til indre bilder som illustrerer, belyser og ikke minst inspirerer. 

– Det var en liten jente som satt bakerst i klasserommet og tegnet. Læreren spurte hva hun tegnet, og jenta svarte: Jeg tegner et bilde av Gud. Men ingen vet hvordan Gud ser ut, sa læreren. Det vil de få vite om noen minutter, svarte jenta.

– Hva forteller denne historien? At det naturlige motet og den kreative skaperevnen vi har som barn blir plukket av oss på skolen, til fordel for fakta, tall og rubrikker. Vi havner derfor fort inn i båser. Slutter å undre, leke og danse. Etter hvert blir vi, kanskje ubevisst, opptatt av å tilfredsstille systemet og tror at slik skal det være. Vi glemmer å fortelle historier når livet får styrefart gjennom travle vaner. Det vanemessige blir automatisert, og fargene som maler historiene og språket, blekner bort. Elementene og energien er essensen i historiefortelling, og det hentes fram ved å lytte innover i seg selv i den kreative minneboka.

– Tenk på en god historieforteller du har opplevd. Det er en stor kunstner! Å kommunisere er den største kunstformen, siden mediet er det menneskelige sinnet. Det latinske ordet communicare betyr «å gjøre felles». Men ofte krymper ånd og liv og blir til kjedelige presentasjoner. Men om du nå tror og sier til deg selv at du ikke har fortellergenet, så kan du øve deg til å bli en glitrende forteller!

– Hva er det som gjør at du husker budskapet i historier fra en god lærer, en sjef eller bestemor? Fordi de forteller med sine egne, ekte karakteristiske uttrykk. Et spesielt tonefall, et gnistrende blikk, en bevegelse, svetteperler i pannen og andre ytre kjennetegn. Men det er noe mer: Den indre gløden, begeistringen, en underfundig humor, sanselige detaljer og menneskelig omtanke. Med sin ekte tilstedeværelse når de følelsene våre. 

– Når du skal lære historiefortelling, trenger du ikke å bli teknisk superdyktig. Det kan fort bli stivt og kjølig. Det viktigste er at du bruker deg selv fullt ut, med din egen X-faktor. Det er en grunn til at vi liker Ole Paus selv om han stammer og ikke er den beste sangeren. Han når hjertene med formidlingen.

Jordal viser til seks trinn som må til for å bli en god formidler. Første trinn handler om å bygge tillit ved å forstå problemet til medarbeidere, brukere eller publikum.

– Finn en historie som kan relateres til problemet. Gjerne noe du selv har i arkivet ditt. Historier om lærdom, tap, feiltrinn, sårbarhet, suksess eller verdier. Fortell gjerne noe overraskende fra livet ditt. At du har vært sirkusartist, hoppet i fallskjerm, spilt i rockeband, hva som helst. Folk må tro på deg. Det er troen som flytter fjell, ikke fakta. Ekte påvirkning stikker dypere enn bare det å få andre mennesker til å gjøre som du vil. Tro og tillit kan overvinne enhver hindring og nå ethvert mål. Folk setter sine egne konklusjoner høyere enn dine. De kan bare ha tillit til en historie som er blitt virkelig for dem personlig. Det ligger i den menneskelige natur å gå ut fra at en person som er ute etter å påvirke andre, også er ute etter å oppnå noe. Fortell en historie som viser at du er en person til å stole på. Forstå problemet, hvordan det føles og forstå hvordan det føles å komme dit en ønsker å være. Overfør løsningen i språket og det visuelle, det fellesmenneskelige. Bruk gjerne metaforer. Skurker, helter, konflikt og vendepunkt.

– Ikke gå for fort fram. Lytt før du forteller. Ha samtaler med medarbeidere om bekymringer og motivasjon. Det kan hjelpe deg med å formidle omsorg og medfølelse når du presenterer selv de mest skremmende ideene.

– Andre trinn er å finne historien og vite hvorfor du forteller den. Bestem målet med historien før du forteller den. Slik som bueskytteren som først skyter pilene og deretter maler skyteskivene rundt slik at pilene står midt i blinken. Slik skal du også gjøre. Male et bilde som viser at du forstår problemet, utfordringen, mulige løsninger og hvordan komme over hindringer for en bedre framtid. Hva er tema, retningen og målet? Det hjelper å tenke på en spesiell person og hvilke følelser personen skal sitte igjen med. Er det håp, lærdom, visjon eller verdi? Slik skal du gjøre det: «Først skyter du pilen, og så maler du målet».

– Er det vanskelig å finne en historie i en presset tid? Se ut av vinduet og slapp av et øyeblikk. Tenk på den siste gangen noen trakk deg til side for å si «takk». Det kan være en historie. Tenk på hvorfor du gikk den ekstra milen, og det er en historie. Når valgte du denne jobben, hva foregikk og hvorfor valgte du den? Det er en historie. Oppgi noen av grunnene til at du gjør det du gjør. Fortell hva som gir deg mening foruten penger.

Det tredje trinnet er å tenne lidenskapen til tilhørerne ved at du uttrykker kjærligheten din for faget eller oppgaven, forteller Jordal.

– Slik frir du og oppnår kontakt som får hjertene til å banke, kaller fram kreativiteten og lysten til action. Jeg husker slagordet på en kinoplakat: «Hvis ikke denne filmen skremmer livet av deg, er du alt død».

– Ta folk med inn i menneskelige, ydmyke og handlingsorienterte historier. Skap karakterer som er gjenkjennelige eller karakterer som de ønsker å være. Hvorfor er dette så viktig? Fordi det er kraften i fortellingen. Den som ikke kan forestille seg det som ikke er, kan heller ikke tenke forandring. Dermed sperres vi inne i fakta, det som er gitt. Hvis du arbeider med folk, så må du være interessert i å få folk til å dampe.

– Punkt fire handler om å legge inn sanselige detaljar i historiene, som å beruse seg på syriner. Hva er det som gjør Skrik til det mest ikoniske kunstverket i verden? Frykt, angst, redsel. Ensomheten kjenner vi oss igjen i. I fortellerkunst må du ha en muntlig fargepalett der du beskriver solnedgangen og kveldshimmelen fra broen, og du må, som Edvard Munch, lage mange skisser og øve og øve. Du kan gjerne ha flere varianter, som Skrik fins det fire originaler, med og uten pupiller. Forskjellen ligger i detaljene. Akkurat slik er det med historiefortelling også. Det er detaljene som skaper det store bildet. Sanselige detaljer uten «lissom»-ord og «det handler om»-ord. Emosjonelt innhold, som pupillen til Skrik.

– Munch malte bildet Livets dans fordi han ville skildre sjelelivet. «Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker. Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker», uttalte han. 

Det femte punktet er å øve og øve. Ikke vent, understreker Jordal.

– Bare begynn, og etter hvert blir du bedre og bedre til å fortelle. De fleste har frykt i seg, er redde for å gjøre feil og tror ikke på egne kreative evner. De fins i deg, selv om skolen plukket de av deg.

– Til og med Churchill, som er kjent som en av verdens beste talere, «Blood, sweat and tears – we will never surrender», nobelprisvinner i litteratur og statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig, hadde en historie som stammer. Talene hans hørtes enkle ut, men han øvde foran speilet, strøk, formet, skrev om og tilpasset historiene, øvde foran speilet til hvert ord satt rett i hjertene på folk.

– Trinn seks dreier seg om å gå ut i nye farvann med historiene. Digital transformasjon medfører store endringer, og du må være med i forandringen. Formidle meningen med nye måter å jobbe på. Prøv derfor nye plattformer. Treff nerven hos publikum. Gi folk det de «mangler» og ønsker seg.

– Et eksempel er sønnen min som er stor på formidling på den sosiale plattformen TikTok. Han er ettertraktet, får mange tilbud og henvendelser. Tidligere jobbet han med finans, og nå med videosnutter han selv lager på telefonen. Mange liker klipp med en liten detalj i forskjell. Et blikk, en bevegelse, humor eller noen ord om lærdom. Det er ikke det du sier som er avgjørende, det er hvordan du sier det. TikTok «forstår» menneskelig psykologi og har fått det inn i algoritmen. Om du har, som mange andre, frykt for TikTok, kan du likevel gå inn og se og lære fra mange dyktige historiefortellere.

– «Det skjedde i de dager og det skjer i våre dager». Historiefortelling var, er og blir den viktigste kilde til innflytelse. «Keep calm, carry on». Behold roen og fortsett. Aldri omvendt, avslutter Jordal.

• Historien bringer fakta til liv.
• Autentisk og med tillit. Det vi ikke føler, glemmer vi.
• Magien ligger i de sanselige detaljene.
• Fortell vandrehistorier, men aller helst personlige historier som viser «hvem» du er.
• Påvirkningens trolldom ligger ikke så mye i det du sier, men mer i måten du sier det på. “Show it, don’t tell”. Mal bilder med historien og vær tilstede med kroppsspråk, tonefall, pauser, pust.
• En dårlig historieforteller kan slakte selv de beste ideene.

Tekst: Cecilie Hals Hammernes       Foto: Julie Jacobsen og Istock.com