Har du ikke tid til læring, sier du? Da er det på tide å ta en titt på din egen holdning

Göran Adlén fremhever at utdanning vi tar, er gammel allerede idet vi går ut døra på skolen.

– Kunnskap skjer i realtid i dag, og hver eneste dag skjer det nye ting som vi må forholde oss til og lære av. Ta AI, for eksempel. Lager vi en forelesning i dag, så skjer det i realtid. Det kommer hele tiden ny informasjon og nye muligheter til å lære seg ting. 

– Da handler det mye om hvordan vi forholder oss til læring. «Jeg har tatt en lang utdanning, så jeg har gjort ferdig det jeg trenger av læring», eller «Jeg har jobbet i denne stillingen i 20 år, så jeg kan dette», er ikke en holdning som duger i dag. Vi må være i modus for å lære hele tiden, søke informasjon og være nysgjerrige. Det er dette livslang læring handler om for meg – at vi har en holdning om at vi kan og skal lære noe nytt hele tiden. Og at hvis du tror at du ikke trenger å lære deg nye ting, så har du ingen fremtid, rett og slett.

Adlén viser til at da pandemien slo oss i trynet, var det mange som ikke kunne noe om hvordan teknologi kunne hjelpe oss å fortsette å jobbe etter at vi ble sendt hjem fra arbeidsplassen. 

– Det var forbausende mange som var motvillige mot å lære seg disse nye tingene. Jeg vet om mange i min situasjon, foredrags- og kursholdere (alle ble «arbeidsledige» over natten), som kastet inn håndkleet og ventet på at pandemien skulle gå over, slik at de kunne fortsette med sine fysiske foredrag og kurs.

– Jeg satte meg ned med YouTube samme dag som ting ble stengt ned, og bestemte meg for å lære meg det jeg trengte for å snu 360 grader, gjennom tutorials og videoer. Jeg lærte meg å redigere bilder og videoer, og hvordan jeg kunne bruke ulik teknologi for streaming og for å holde forelesninger på nett. Dette var ting jeg ikke hadde hatt behov eller noen spesiell interesse for å kunne tidligere, men jeg visste at jeg måtte bli dyktig på dette hvis jeg skulle ha en plass i den nye virkeligheten vi sto i. Det handler altså i bunn og grunn om et mentalt holdningssett. Enten tror du at du kan det du trenger, eller så er du åpen og tar til deg ny informasjon på kort tid. Dette ligger på individnivå.

– Men så handler det også om at organisasjoner og bedrifter skaper arenaer for at medarbeiderne skal kunne lære i det daglige, at de kontinuerlig tar inn ny informasjon og at vi setter dette i system. I dag finnes det en tutorial eller mulighet på nett til å lære alt mellom himmel og jord, hvis vi vet hva vi ser etter. Det handler om at organisasjonen eller bedriften «pakketerer» informasjonen på en bra måte, og setter sammen opplæringsprogrammer basert på eksisterende informasjon. 

– Et annet aspekt er når folk som har jobbet i én bransje, plutselig bestemmer seg for å bytte område fullstendig. I dag trenger de ikke lenger sette seg på skolebenken på et universitet eller en høyskole for å lære seg det de trenger. Du kan sette deg inn i et område og lære deg alt du trenger for å bytte beite, på egen hånd. Kanskje blir du florist, og holder på med blomster. Eller du blir ekspert på landskapsarkitektur. All informasjon finnes tilgjengelig, og du kan velge et helt annet spor ved å selv lære deg det du trenger. Vi kommer til å få flere og flere som midt i livet velger retning på karrieren sin, eller som sent i livet bestemmer seg for at nå skal jeg gjøre det jeg alltid har drømt om. Da trenger de ikke lenger ta en treårig utdanning for å få dette til. 

– Vi er inne i en tid da kunnskapsmassen vår er som en marshmallow; vi kan forme den som vi vil siden vi har tilgang til all informasjon. Med AI-verktøy som chatgpt og lignende, og det nøyaktighetsnivået de nå ligger på, kan vi lære oss det vi trenger om det aller meste, og det mye raskere og mer nøyaktig enn tidligere. 

– Som et lite eksempel skulle jeg holde et kurs for et firma innen skiferindustrien. Jeg satt med chatgpt hele togturen dit for å lære meg mest mulig om skiferindustrien, og spurte lederne da jeg kom frem, om det jeg hadde lært meg, var de riktige tingene. Det bekreftet de. Det er dette som er så spennende med livslang læring i dag – at på fire timer kan jeg lære meg en hel masse om en bransje jeg aldri har vært borti før, for å kunne forstå den bedre. Vi har ikke lenger unnskyldningen at vi ikke har tid til læring. Det handler bare om interesse og vår egen innstilling.

– Det handler også om at du kan skaffe deg et konkurransefortrinn ved å legge til kunnskap du ikke før hadde, til kunnskapsbasen din. Hvis du er journalist, så kan du lære deg å ta bilder (du må altså ikke ta utdanning på høyskole for å få til dette) slik at du kan levere enda mer verdi til den som betaler deg. Vi kan legge til kunnskap som setter oss i stand til å levere nye tjenester, jobbe innen nye områder i bedriften eller begynne å jobbe i en helt annen bransje.

Adléns favorittmetode for livslang læring er det omvendte mentorskapet, noe han mener har stor betydning for at vi også skal ivareta erfaring.

– Omvendt mentorskap handler om at vi tar en av de unge medarbeiderne og en av seniorene, og så møtes disse og er mentorer for hverandre. Mange seniorer sier at de er for gamle til å lære seg for eksempel ny teknologi. Men det de da trenger, er en mentor som er 26 år og som kan dette til fingerspissene.  Og 26-åringen trenger kanskje en som er 60 for å lære kunnskap som ikke kan læres på skolebenken, men som kommer av lang erfaring og dybdekunnskap.

– I USA har det vært gjort tester på at unge skulle lære seg språk gjennom å snakke med pensjonister. Hvis ungdommen skulle lære seg spansk, satte de vedkommende sammen med en spansk pensjonist. Ungdommen fikk lære å snakke på en raskere og mer virkelighetsnær måte, og pensjonisten følte seg betydningsfull – en vinn-vinn for begge parter. 

Hvis du som leder ser at du trenger å legge større fokus på livslang læring i organisasjonen, og skape nye arenaer for læring der du legger til rette for at læring kan skje på flere måter, er Adlén tydelig på hva som kommer først.

– Som på de fleste andre områder: Skal du skape en endring i organisasjonen, må du gå foran med et godt eksempel selv og sørge for at du hele tiden er oppdatert på forandringer og ny kunnskap. Men du trenger ikke følge hundre personer innen et område for å lære deg ting. Jeg følger for eksempel landets tre dyktigste personer på AI, og suger til meg alt de kommer med. De gjør jobben for meg, og jeg kan fokusere på å lære. Det samme gjør jeg innen hvert emne jeg vil være oppdatert på – jeg velger noen få, som jeg vet kan gi meg den informasjonen jeg trenger.

– Vi trenger nemlig ikke komplisere ting så mye. Vi trenger ikke et høyfjellshotell og tre dagers kurs med en konsulent. Det viktigste er å oppmuntre, oppmuntre og oppmuntre en gang til, og gå foran med et godt eksempel. Du kan sette sammen bedriftens eget lille universitet ved å samle informasjon og kunnskap (tutorials, TEDTalks og så videre) som allerede finnes der ute, pakketere det og gjøre det tilgjengelig for medarbeiderne. Vi må tenke kunnskap som en Victorinox-kniv – det holder ikke lenger å kun beherske nisjen sin, vi må gjøre kunnskapen og ferdighetene våre bredere og mer allsidig for å møte utfordringene i fremtiden.

– Du trenger ikke investere millioner i en læringsplattform, du kan bruke eksisterende plattformer, som en LinkedIn-gruppe eller en Facebook-gruppe. Som under pandemien – de færreste bedrifter lagde en ordentlig teknisk og teknologisk opplæring for sine medarbeidere på hvordan de skulle jobbe digitalt – det ble mer prøving og feiling, og mange ledere følte at ting ikke fungerte ordentlig. Men all kunnskapen fantes tilgjengelig, det handlet bare om å sette den sammen og gjøre den tilgjengelig. Hovedpoenget er å ikke komplisere ting, men å gjøre læring enkelt og raskt tilgjengelig, avslutter Adlén.

Les også: Superhjernen – de beste strategiene for læring

• Om Göran Adlén:

  Jobb: Foredragsholder, rådgiver og forfatter

  Utdanning: Siviløkonom og lærer innen markedsføring

  Erfaring: En av Nordens mest populære og erfarne fremtidsanalytikere, og en av Nordens mest prisbelønte foredragsholdere.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Knut Koivisto