Hvorfor er oppdragsbasert ledelse effektivt?

Grovt sett handler dette om at den overordnede hensikten eller intensjonen med et militært oppdrag kommuniseres til de som skal utføre det. Deretter får det/de utførende ledd stor frihet i hvordan oppdraget skal gjennomføres, og selvstendig initiativ er vesentlig. Wehrmacht hadde stor suksess med denne ledelsesformen på begynnelsen av andre verdenskrig. Det er ikke umulig at vi ser det motsatte i Russlands invasjon av Ukraina.

Feltmarskalk og militærstrateg Helmut Karl Bernhard von Moltke (1800-1891) skrev omtrent dette: «Jo høyere opp i det militære hierarkiet du kommer, jo kortere og mer generelle må ordrene være. Det neste kommandoleddet tilføyer videre presiseringer som synes nødvendige. Detaljene i utførelsen overlates til muntlige ordre; til de som skal utføre. Den enkelte beholder dermed friheten i oppdragsutførelsen, og kan ta beslutninger innen sitt myndighetsområde». (Forf. oversettelse).

Dette (les: OBL) er en kulturell filosofi, dvs. at for å kunne oppnå den overordnede hensikten med filosofien, må den integreres i all utdanning og trening fra dag en. Mange lands militære styrker har forsøkt å adoptere denne ledelsesfilosofien uten å ha klart å verken forstå, eller å gjennomføre den i praksis. OBL er verken er en kommando- og kontrolldoktrine, et kommando- og kontrollsystem, teknologi, eller «fribillett» som medfører at alle kan gjøre som de vil. OBL er heller ikke en måte for å skrive korte ordre eller støtte seg kun på muntlige ordre. Det handler om å lære hvordan å tenke, ikke hva du skal tenke. Altså en type smidighet eller fleksibilitet i tenkemåte.

OBL i det norske Forsvaret handler bl.a. om desentralisert ledelse. «…det skal legges til rette for desentraliserte beslutninger med frihet i løsninger, forankret i sjefens intensjon». Det er i utgangspunktet vel og bra. Skal Forsvaret adoptere konseptet slik det var ment i utgangspunktet, krever det, som nevnt over, at OBL integreres i all utdanning og trening fra dag en. Dvs. ikke bare at offiserer lærer om dette på krigsskolene, men også i utdanning og trening av militære avdelinger. Fra rekruttskole og videre i førstegangstjenesten. Vaagasaar og Müller (2020) observerer også en gryende utvikling i praksis hvor teammedlemmer tar mer ansvar for ledelsen av oppgaver og prosesser. Dette viser seg å ha positiv effekt.

Det er ett avsnitt i Forsvarets Grunnsyn på Ledelse jeg finner spesielt interessant. «Mangfold gjennom ulikhet og variasjon i kompetanse og perspektiver, gir mulighet for økt operativ evne. Klokt lederskap innebærer å utnytte mulighetene som ligger i denne forskjelligheten…». Spørsmålet mitt er om det Forsvaret ønsker av forskjellighet også gjelder de som tenker og handler annerledes, slik det var ønsket i det opprinnelige konseptet auftragstaktik. Ifølge Tone Danielsen (2012) er det å tenke ukonvensjonelt, uortodokst eller utradisjonelt ikke naturlig. Det er kulturlig, og det må øves og trenes gjennom langsiktige utdanningsprogrammer. Det er en utfordring – for alle – å tenke seg ut av rådende strukturer og diskurser.

Dr. philos. Per Arne Bjørkum (2016) sier bl.a. dette: «For å lykkes med å utvikle en kultur som tar nye ideer på alvor og omformer dem til noe verdiskapende, er det viktig at sentrale personer er klar over at ny kunnskap oppstår gjennom at noen tenker annerledes. Organisasjoner har som funksjon å fremelske de gode ideene ved å legge forholdene til rette, og ikke ved å styre. Det er spesielt viktig at ledere er klar over dette. Det er en innebygget konflikt mellom en organisasjons behov for å styre og den kreativitetsfremmende kulturens behov for å være i fred – for ikke å styres.

OBL handler bl.a. om å skape en organisasjonskultur som kan håndtere kompleksitet. Ledelses-filosofien forutsetter en kultur som tar i bruk hele organisasjonens menneskelige ressurser. Det handler om organisasjonens evne til å lære, og om å omsette læring til handling. De annerledes-tenkende blir derfor et viktig bidrag til ny læring og kanskje mer effektiv oppdragsløsning? Jeg tenker at det er mange som har mye å lære av Forsvarets tilnærming til god ledelse. Dersom OBL skal ha den effekten den er tenkt fordrer dette frigjøring av menneskenes tanker. Det krever respekt, ansvar og mot – Forsvarets kjerneverdier. OBL kan derfor være like effektiv i sivile sammenhenger som i militære.