Ikke tenk deg til døde

Forskjellen ligger i hva du forbinder med stress. Studier viser nemlig at dersom du tror stress har en god effekt på helsen – ja, så kan det faktisk ha det. I USA gjennomførte forskere en studie av 30.000 voksne mennesker over åtte år. Undersøkelsen var enkel, og deltakerne ble stilt to spørsmål: «Hvor mye stress har du opplevd det siste året?» og «Tror du stress er farlig for helsen din?». Deretter brukte de offentlige dødelighetsstatistikker til å finne ut hvem som døde i løpet av perioden.

– Folk som opplevde mye stress i det foregående året hadde 43 prosent høyere risiko for å dø, forteller McGonigal.

Men dette var kun sant for dem som trodde at stress var skadelig for helsen. Resultatene viste at menneskene som hadde opplevd mye stress, men som ikke trodde stress var helseskadelig hadde den laveste risikoen for å dø fra stress. Enda lavere enn dem som ikke opplevde stress i det hele tatt. Med andre ord: forskerne fant ut at de som døde av stress ikke døde av selve stresset, men troen på at stresset var skadelig.

Endrer du oppfatningen av stress, kan du altså risikere å leve mye lenger. Det handler om å bli bevisst på kroppens reaksjon når du befinner deg i en stressende situasjon. Og det er nettopp dette forskere ved Harvard University fant i en undersøkelse de gjennomførte. Deltakerne i undersøkelsen skulle gjennomføre en «stresstest», der hver og en måtte gjennom en svært stressende situasjon. Før undersøkelsen begynte lærte deltakerne å tolke stresset i kroppen som en positiv reaksjon, der kroppen gjorde seg i stand til å takle den forestående stressende situasjonen. Ikke bare skulle de anse stresset som noe positivt, men de ble også fortalt at hvordan kroppen reagerte under den stressende situasjonen var til deres fordel. Når hjertet banket raskere betydde dette at kroppen forberedte seg på en handling. Pustet de kortere var dette kroppens måte å tilføye oksygen til hjernen på.

Og resultatet? Mentalt var deltakerne var mindre engstelige og mer selvsikre. Men det var ikke bare psykiske forandringer. Forskerne fant også ut av blodårene oppførte seg annerledes enn hos andre stressede mennesker. Normalt trekker blodårene seg sammen når du er stresset, hvilket er en av grunnene til at kronisk stress noen ganger blir assosiert med hjerte- og karsykdommer. Hos deltakerne i undersøkelsen var blodårene avslappede, selv om hjertet banket raskere.

– I løpet av et liv med stressende opplevelser, kan denne ene biologiske endringen være forskjellen mellom et hjerteinfarkt forårsaket av stress i 50årene, og å leve til du er 90, forteller McGonigal.

Stresset gjør deg sosial

Når du er stresset, produserer kroppen din hormonet oxytocin. Dette er også kalt for «kosehormonet», fordi det frigjøres når du gir klemmer til dem du er glad i. Oxytocin får dessuten hjernen til å søke etter nære relasjoner med andre mennesker, øker din empati og gjør deg mer lysten på å hjelpe de rundt deg.

– Det de aller fleste ikke vet om oxytocin er at det er et stresshormon. Kroppen produserer som en del av stressreaksjonen, og er like stor del av stresset som adrenalinen som får hjertet til å pumpe raskere.

Oxytocin påvirker ikke bare hjernen, det påvirker kroppen også. Ett av hormonets viktigste oppgaver er å beskytte det kardiovaskulære systemet vårt. Det er også anti inflammatorisk, og hjelper blodårene til å holde seg avslappet under stress.

– Favoritteffekten min er at oxytocin hjelper hjertet å bli bra igjen etter stressrelatert skade, forteller McGonigal.

Og hvordan skaper vi mer oxytocin – jo, ved å søke kontakt og nærhet hos andre mennesker. McGonigal forteller videre at dersom du hjelper andre, eller søker støtte, vil du produsere mer av dette hormonet som igjen gjør kroppen bedre rustet til å takle stressede situasjoner.

– Jeg synes dette er fantastisk! Tenk at kroppens egen stressreaksjon har en innebygd mekanisme for mostand mot stress, nemlig menneskelig kontakt.

Hjelp andre – stress mindre

– Følg godt med, for denne studien kan redde et liv, sier McGonigal ut mot salen.

Avsluttende i sitt foredrag legger McGonigal frem det hun mener er selve nøkkelen til hvordan du kan omfavne stresset. Det handler om å hjelpe andre. Hun forteller om en annen undersøkelse gjennomført av amerikanske forskere der 1000 deltakere mellom 34 og 93 år ble stilt to spørsmål: «Hvor mye stress har du opplevd det siste året?» og «Hvor mye tid har du brukt til å hjelpe venner, familie, naboer og andre?». Og i likhet med den første studien brukte forskerne offentlige dødelighetsstatistikker for å finne ut hvem som døde.

– Først til de dårlige nyhetene, sier McGonigal.

– For hver stressende opplevelse, som for eksempel finansielle vanskeligheter eller familieproblemer, økte risikoen for å dø med 30 prosent. Men dette var ikke sant for alle! De menneskene som hadde brukt tid på å hjelpe dem rundt seg viste absolutt ingen stressrelatert økning i dødsstatistikken. Omsorgen skapte motstand.  

Om du forbinder stress med noe bra eller dårlig er altså hele forskjellen på hva det faktisk gjør med deg, både mentalt og fysisk. Velger du å anse stress som en nyttig reaksjon, som forbereder kroppen på utfordringene som venter kan det hjelpe deg til å bedre takle hverdagens gjøremål. Stress kan også bedre dine personlige relasjoner, og skape sterkere bånd med menneskene rundt deg. Aksepterer du stresset som noe positivt forteller du deg selv at du stoler på at du klarer livets utfordringer.

– Og du husker på at du ikke trenger å stå i dem alene, sier McGonigal.

TEKST: KRISTIN SKOLEM