Ingen liker en feig leder, og ingen ønsker å være en feig leder

Røine er svært klar på at du ikke kan være modig hvis du ikke er redd for noe. Men hva vil det si å være redd?

– Å være redd handler om å kjenne på ubehag med hensyn til beslutninger, å føle seg usikker, føle at du famler og ikke vet hva du skal gjøre. Det er knyttet til både usikkerhet, ubehag og ren frykt. Men usikkerhet og ubehag er også frykt som manifesterer seg på en annen måte. Å være modig vil si å kjenne på denne frykten, trosse den, og gjøre det likevel, fordi du tror at det er noe bedre på den andre siden. Men man har jo ingen garanti for å lykkes, og her ligger utfordringen. 

– Alle ledere ønsker å ta den riktige beslutningen og de riktige valgene. Utfordringen er at dette vet man aldri før i etterkant, når man ser utfallet av sine valg. Og da kan man piske seg selv for å ha tatt en dårlig beslutning, men det er jo veldig urettferdig. Og med en gang vi leter etter å ta den beste beslutningen, så blir man redd for å ta feil beslutning. 

– Da er det godt å ha en annen tankegang; at det er ikke rette og gale beslutninger, men to forskjellige læringsalternativer. Vi gjør så gode forberedelser og vurderinger som vi kan, men til syvende og sist, når vi tar en beslutning, så er det ett læringsalternativ kontra et annet. Og med denne tankegangen blir man kanskje ikke like redd for disse beslutningene. Reitan sier det godt: «Vi tar en beslutning, og hvis den er feil, så tar vi en ny beslutning.»     

Røine forklarer at de modigste lederne har et eller annet kall, og at alle organisasjoner som har blitt startet, har blitt startet fordi de skal løse et problem i verden, eller hjelpe noen.

– Alle som har lykkes over tid, har klart å gjøre dette. Når du tenker på alle gründere som har startet, så var det fordi det var et eller annet problem de ønsket å løse. Og den som har det kallet knyttet til det, de står imot frykten i mye større grad enn de som kanskje ikke har det. De fleste ledere blir ansatt i en organisasjon og har ikke vært med på gründerreisen. De har studert, fått seg en grad, de ønsker en lederkarriere, men de har sannsynligvis ikke det kallet som gründerne ofte har. 

– Uansett hvilken lederrolle du har, så er det lettere hvis du kan finne et eller annet kall eller problem som du ønsker å løse. Hvis du er toppleder, så har du hele organisasjonen, og selskapet skal løse et problem for verden. Men selv om du jobber på mellomledernivå, så skal du få folk med deg. Og har du et kall i den mellomlederrollen, så vil det være lettere. 

– Har man et kall, så har man også en visjon. Jeg har en øvelse jeg pleier å gjøre på foredragene mine. Se for deg et skilt med navnene til utallige ledere fra Hitler og Trump til Mor Teresa og Obama, og så spør jeg deltagerne mine: «Hva har disse til felles?» Jo, alle har et problem de ønsker å løse her i verden, og de har en tanke om hvordan de ønsker å løse det – de har en visjon. Så kan du si at «Vi støtter ikke Hitlers visjon!» Nei, men han hadde utvilsomt en visjon, uansett hvor uenige vi er i den. 

– Alle hadde sett et problem, hadde et kall, og hadde et bilde på hvordan de ville løse dette problemet. Og når man har dette i bunn, så er det mye lettere å være modig. Det å tørre å være visjonær, og lage et fremtidsbilde på hvordan du ønsker å løse problemet, det er viktig, og det er modig. Det er modig å være visjonær. Da har du valgt en vei, og du ønsker å formidle det til andre mennesker. En av de beste visjonene jeg vet om, tilhører Bill Gates. Han sa tidlig at visjonen deres var «En datamaskin med Microsoft på hvert skrivebord og i ethvert hjem». Tenk å tørre å uttale noe sånt, på det tidspunktet de gjorde det?

Røine understreker at grunnen til at man lager visjonen, er for å få med seg folk. Og at da må man være en god kommunikator, og tørre å kommunisere.

– Du oppnår ingenting hvis du ikke får med deg folk. Jeg har møtt så mange toppledere som synes at det er skikkelig ubehagelig å stå foran forsamlingene sine. Men de trosser frykten og gjør det likevel, for det er en del av jobben. Det er imidlertid veldig mange der ute som ikke er flinke til å kommunisere. De trosser frykten, men de gjør det så lite de kan, og derfor blir de ikke gode på det. Men hvis du har et kall og en visjon, og du ønsker å få med deg folk fordi du kan ikke løse disse problemene alene, da må jo det være noe man virkelig må jobbe med. 

– Jeg fatter ikke hvorfor toppledere – eller alle ledere som skal få med seg sine – ikke legger masse ressurser i å formidle. Men de er redde for å stå foran, og det de gjør da, er å gjøre så lite de kan. De gjør det fordi de må, ikke fordi de har lyst. Men det er ikke nok til å bli god. Du blir aldri en fremragende leder hvis du ikke er modig nok til å trene på dette. Fellestrekket for alle de lederne jeg nevnte tidligere, er at de er forbilledlig gode kommunikatorer som får med seg folk.

– Da jeg jobbet i Orkla, hadde vi Jens P Heyerdahl d.y. som konsernsjef. Han var ingen utpreget utadvendt person, tvert imot, han er ganske innadvendt. Men han var fantastisk til å dele sine visjoner og tanker på sin måte. Han var ingen Petter Stordalen, han sto ikke og hoppet og spratt. Han hadde sin stillferdige måte, men han snakket med en slik intensitet og overbevisning at etter å ha hørt på ham, så hadde du lyst til å selge grandiosa i Italia. Han virkelig brant for dette. Han hadde kanskje en gave med å kunne formidle. Han hadde en autentisitet i sin væremåte, og fikk troverdighet på det. 

– I mitt første ledermøte i Orkla kom han og skulle holde en presentasjon. Han kom inn og satte seg på en stol, med en overhead-prosjektor ved siden av seg, la en foil på den prosjektoren, og begynte å prate. Og han stotret og stammet – og jeg ble så skuffet, her hadde jeg gledet meg til å høre Orklas legendariske konge! Men så pratet han seg varm, og hadde en monolog i halvannen time, uten å bytte ut den foilen. Og etterpå kunne jeg ha dratt rett sørover og solgt den grandiosaen, han bare sugde forsamlingen til seg. Konklusjonen er at du kan være så dyktig du bare vil til å ta beslutninger, men du må ha med deg folk – og er du ikke flink til det, så er det ekstremt viktig å legge inn ressurser på å bli det. 

Røine forklarer at løpet slett ikke er kjørt om du ikke er typen til å sprudle og være overbevisende entusiastisk – men at du må våge å være autentisk.

– Det var et oljeselskap som fikk en ny CEO, som kom fra finans og var veldig innadvendt, mens den forrige lederen var svært karismatisk. Den nye lederen var mer typen til å rose medarbeiderne med et kort «Bra». På et foredrag skulle han tale før meg, og jeg foreslo at han burde legge fra seg alt av powerpoints og ta det som medarbeiderne oppfattet som hans svakhet, og kommunisere med folkene sine. 

– Og han gjorde det. Han startet med å si noe som: «Jeg vet at dere savner forrige CEO som var veldig sprudlende, men jeg er ikke det, jeg! Kona mi synes jeg er så kjedelig, for jeg viser aldri noen passion og lidenskap. Men det er bare sånn jeg er! Det betyr ikke at jeg ikke ser dere og bryr meg om dere. Og hvis jeg kun sier «Bra», så vær så snill å forstå at jeg faktisk mener at det er kjempebra, at dere er flinke, men det er bare ikke slik jeg er skrudd sammen.» Og han fikk en fantastisk bra respons – fordi han turte å være autentisk, og han turte å kommunisere med dem. Han gjemte seg ikke bak en powerpoint, han snakket direkte og ærlig til dem fra hjertet. 

Røine understreker at det er viktig å søke den kunnskapen man ikke har, og utvikle de områdene man ikke er god på, og at man må tørre å vise den sårbarheten. 

– Mange gjør dessverre minst mulig av dette, og da er man ikke modig. De gjør det fordi de må, uten å forstå viktigheten av det. Jeg mener seriøst at de fleste toppledere misbruker muligheten til å inspirere når de står foran folkene sine. Å dra frem tall for å vise hvordan det går med selskapet er rett og slett dritkjedelig! Det er ingen som går fra en slik presentasjon med ny spenst i steget, som er det en leder bør strebe etter.

– Parhesten til modigheten vil jeg si er nysgjerrigheten. En modig leder er nysgjerrig av mange årsaker. Jeg pleier å si at jeg skylder sønnen min førti millioner kroner, fordi da han var tenåring spurte han meg gledestrålende om han kunne få lov til å bruke tusen kroner av sparepengene sine til å kjøpe en helt ny ting som het bitcoin. «Nei, er det så lurt da?» var min spontane reaksjon. Og jo, det hadde vært lurt, for da hadde den tusenlappen på et tidspunkt vokst til 120 millioner kroner, og han ville kanskje hatt 40–50 millioner i banken i dag. 

– Jeg gjorde samme feil som de aller fleste mennesker og ledere gjør – når vi møter tanker og ideer som er annerledes, så sier vi nei. Fryktsenteret vårt stopper oss, for dette er jo en trussel, dette er noe vi ikke kjenner til, noe vi ikke forstår. Den intuitive reaksjonen er å si nei. I stedet burde jeg ha sagt de tre magiske ordene som alle ledere burde bruke, særlig når man møter alternative løsninger til vanskelige problemstillinger, og det er «Fortell meg mer». 

– Hvis du er redd for å møte nye mennesker, så vær nysgjerrig. Er du usikker på hvordan du skal løse problemstillingen, vær nysgjerrig. Møter du hersketeknikker eller sinne, vær nysgjerrig. Når du skal i vanskelige samtaler, vær nysgjerrig. Når du møter nye ideer og ny teknologi, vær nysgjerrig. «Fortell meg mer» er magiske ord. Alle disse vanskelige og usikre situasjonene når du som leder skal ta beslutning, så er ordene «Fortell meg mer» kanskje det aller viktigste, og et redskap for å kunne bli modigere, avslutter Røine.

• Røines lese- og lyttetips

  Bøker: 

  The courage to be disliked. The courage to be happy. Begge av Koga og Kishimi.

  Alt om selvfølelse av Mia Törnblom

  Podcast: 

  1) Wolfgang Wee uncut 

  2) Lederoppskrifter Hedda Kise

• Om Svein Harald Røine

  Jobb: Foredragsholder og lederutvikler i Mr. Modig AS. Kåret til Årets taler 2022 i Norge av Talerlisten. Styremedlem i CCM.

  Utdanning: Siviløkonom fra Heriot-Watt University.

  Erfaring: Markedssjef i Stabburet, marketingdirektør i Gilde Norge, salgsdirektør i Nidar, Senior Vice President i Altia Corporation, styreleder i Jensen & Co.

Les tidligere og kommende deler i temaserien: Bli en fremragende leder!

Tekst: Inger Lise Kontochristos   Foto: Istock.com og M. Mjøme