Positivt og negativt stress

De fleste vil være enige i at vi er avhengige av et visst press for å yte maksimalt. Uten tidsfrister, høye mål og store ambisjoner vil de fleste av oss ikke prestere optimalt. En enkel tilnærming for å forstå forskjellen på positivt og negativt stress tar utgangspunkt i nettopp dette. Positivt stress er det indre presset vi trenger for å levere på topp. Negativt stress er når presset blir for høyt slik at det hindrer oss i å prestere på et maksimalt nivå. En annen tilnærming vil være å undersøke nærmere når presset oppleves sterkt. Positivt stress er når aktiveringen er på et høyt nivå nettopp når vi skal utføre de viktige oppgavene. Negativt stress oppstår når denne aktiveringen starter lenge før oppgaven og/eller vedvarer lenge etter at oppgaven er fullført.

Representanter for «Mindfulness»-tradisjonen gjør en interessant distinksjon mellom negativt og positivt stress gjennom å påpeke at negativt stress hoper seg opp når dine tanker og din oppmerksomhet dveler ved noe annet enn det du for øyeblikket fysisk holder på med. Den interessante løsningen utfra dette perspektivet blir at vi forebygger negativt stress gjennom en 100% tilstedeværelse i alle våre handlinger. Dette skal vi komme tilbake til senere.

Stressforskningen har flyttet oppmerksomheten fra enkle modeller der man forsøkte å identifisere «globale» stressorer utfra en tanke om at enkelthendelser i seg selv skapte stress, til mer nyanserte modeller der en lang rekke faktorer ses i sammenheng med hverandre. Sammenhenger mellom såkalte risikofaktorer og beskyttelsesmekanismer i arbeidslivet er et eksempel på dette.

Blant risikofaktorene finner vi uklare krav og forventninger høyt på listen. Vi tåler og aksepterer høye krav så lenge de er tydelige og gir oss mening. Når vi ikke lenger vet hva som forventes av oss utløses stress.  Egne rollekonflikter og det generelle nivået av konflikter i organisasjonen viser seg også å være betydelige stressorer.  En salgsleder med ansvar for å utvikle salgsferdighetene til sine medarbeidere som samtidig er medansvarlig i et prosjekt med fokus på besparelser i organisasjonens utviklingsbudsjett vil fort oppleve en rollekonflikt.

Vi ser også at nivået og kvaliteten av relevant informasjon og tilbakemeldinger spiller en avgjørende rolle for utvikling av stress. Manglende informasjon og mangelfulle tilbakemeldinger på utført arbeid er en klar risikofaktor.

Når det gjelder beskyttelsesmekanismer mot stress ser vi at faktoren sosial støtte spiller en avgjørende rolle. Dette er et vidt begrep som omhandler kvaliteten på dine relasjoner på arbeidsplassen. I korthet kan vi si at hvis du opplever å ha kollegaer og ledere som ønsker at du skal lykkes og som også investerer tid og oppmerksomhet på deg og din måte å løse dine oppgaver på, vil du tåle langt tyngre belastninger fordi du har en grunnleggende opplevelse av å ikke være alene. Det er alltid noen der som vil støtte og hjelpe deg. Det viser seg også at du tåler større belastninger hvis du har kontroll og innflytelse over din egen arbeidshverdag.  Generelle faktorer som jobbtilfredshet og gode utviklingsmuligheter viser seg ikke overraskende også å beskytte mot stress.

Vi vet alle at ulike mennesker har svært ulik stresstoleranse. Noe av dette kan forklares naturlig med at vår toleranse for stressende hendelser vil variere avhengig av vår livssituasjon. Det viser seg imidlertid også å være noen grunnleggende forskjeller i personlige egenskaper som har betydning for dette.

Som forventet viser det seg at optimister tåler større belastninger enn pessimister. Ved å forvente at ting vil gå bra og ordne seg til slutt vil du gå gjennom livet med mer positiv energi enn om du skulle forvente det motsatte. Det er interessant at din såkalte attribusjonsstil også vil være med på å avgjøre hvor store belastninger du tåler før du utvikler negativt stress. Attribusjon omhandler hvordan du tillegger hendelser ulike årsaker. Du kan i prinsippet velge å forklare din egen suksess eller fiasko ved å henvise til indre eller ytre faktorer. De som tolker sine egne prestasjoner i lys av indre faktorer som egen dyktighet, god planlegging eller høy grad av motivasjon vil ha en mye høyere stresstoleranse enn de som tolker sine prestasjoner i lys av ytre faktorer som flaks eller utelukkende andres bidrag.

Både evnen til å sette pris på utfordringer, være utenfor den såkalte flytsonen og grad av tro på å lykkes (selvtillit) viser seg å være personlige faktorer som går sammen med høy grad av stresstoleranse.

I et mer eksistensielt perspektiv synes det som om evnen til å oppleve ulike situasjoner og hendelser som meningsfulle gir en god vaksinasjonseffekt mot stress. På et overordnet nivå har vi ofte valget mellom å oppleve oss selv som ofre for naturkrefter eller andre mennesker eller å oppleve at vi befinner oss i situasjoner med et potensiale for å lære å utvikle oss.

Organisatoriske tiltak

Organisasjoner bør i størst mulig utstrekning søke å redusere de klassiske risikofaktorene gjennom et tydelig og involverende lederskap med vektlegging av en konstruktiv tilbakemeldingskultur og tydelige mål og forventninger som kommuniseres på måter som underbygger selskapets visjon, overordnede mål og verdier. Avdelinger bør i størst mulig utstrekning organiseres som team der medlemmene engasjerer seg i hverandres arbeid og utvikling for å maksimere effekten av sosial støtte. I den grad medarbeiderne kan involveres i beslutninger som angår egen arbeidshverdag vil dette også virke stressreduserende. Med andre ord handler dette rett og slett om god ledelse.

Individuelle tiltak

Mange ulike individuelle tiltak vil kunne ha en positiv effekt i forhold til å mestre stress mer konstruktivt. For det første viser det seg at generelle helsefremmende tiltak også vil virke konstruktivt inn i forhold til å håndtere stress bedre. Herunder tilstrekkelig søvn, trening og et godt kosthold med moderat bruk av alkohol, medisiner og tobakk.

Da psykologisk stress i stor grad dreier seg om en opplevelse av å ikke ha tilstrekkelig kontroll vil god planlegning og tydelige prioriteringer i eget liv ha en klar positiv effekt.

Jeg har tidligere i artikkelen omtalt «Mindfulness» eller «oppmerksomt nærvær» som en tilnærming til stressmestring. Dette perspektivet bygger på gamle buddhistiske tradisjoner som er «vestliggjort» og renset for religiøs mening. Oppmerksomt nærvær har i de senere år blitt hyppig omtalt i media og tilnærmingen kan vise til svært oppløftende forskningsfunn knyttet til stressrelaterte symptomer. 

Tilnærmingen bygger på flere typer teknikker og metoder, men til grunn ligger en systematisk opptrening av oppmerksomheten. Ulike former for yoga, meditasjon og registrering av egne fysiske, mentale og emosjonelle tilstander er her grunnleggende. Gjennom å sette av 15-20 minutter daglig til en eller flere av disse aktivitetene vil man etter kort tid ha trent opp evnen til å være oppmerksomt tilstede. Denne evnen tar man så med seg inn i hverdagens mer eller mindre stressutløsende situasjoner. Gjennom en styrket tilstedeværelse vil man på et langt tidligere tidspunkt bli oppmerksom på sin indre uro, noe som gjør at du selv kan velge andre alternativer enn den gamle «autopilot-atferden» som tidligere førte til økt stress. Det er enkelt for den motiverte leser å finne mer informasjon om «Mindfulness» i bøker og på nettet. Nettsiden «www.Scat.no» kan anbefales.

Som vi tidligere har vært innom eksisterer det også sammenhenger mellom personlige faktorer og evne til å håndtere stress. Oppmerksomhetstrening kan være en gangbar vei for å videreutvikle disse faktorene. Lykke til!

•  Om Per Nørbech

  Per Nørbech er partner og konsulent i Solid Utvikling med hovedfelt innenfor stressmestring, presentasjonsteknikk, forhandlingsteknikk, leder-/teamutvikling og konflikthåndtering. Foto: privat