– Jeg er opptatt av at de ansatte får en type «dugnadsinnstilling» til sitt arbeid – at det de driver med på jobben blir til noe mer enn bare å komme på jobben. Jeg tenker at det er bra om de ansatte får en holdning til jobben sin som at de faktisk kunne vært på jobb uten lønn, som man for eksempel gjør i et idrettslag. At de ansatte opplever det så motiverende, gøy og at arbeidsoppgavene de har er så meningsfylte at de på en måte ikke kan la være å jobbe. De har en meget bra indre motivasjon. Så ledelsen i en bedrift bør gjøre det de kan for at de ansatte føler det sånn, ved å gi dem meningsfylte arbeidsoppgaver, legge til rette for humor, behandle de ansatte med høy grad av respekt og ha stor grad av orden i bedriften. Det bør legges til rette for god humor som vil vel og ikke sårer, at man har det gøy og hyggelig sammen. Det er også viktig at alle behandler hverandre med respekt – alle er viktige uansett om du er leder, om du jobber i firmakantinen eller med renhold.

Lederens rolle

– Alle ansatte har ansvar for at det skal være en god arbeidsplass. Sett pris på ansatte som byr på seg selv, gjør det lille ekstra, som tør å være en «klovn». Det er viktig at de ansatte skjønner at de har et stort ansvar for egen arbeidsglede.

– Ledere har et ekstra ansvar fordi de bør være en inspirerende rollemodell med høy moral. De må skape entusiasme og inspirere de ansatte. De bør gjøre det de kan for å skape god lagånd, og de bør kommunisere forventninger tydelig. Ledere må være oppmerksom på de ansattes ulike behov og sette sine ansatte i fokus. De må bry seg om sine ansatte og ikke minst jobben de gjør. Viktig at de lytte til dem, og gir rom for diskusjoner, spørsmål og læring. De bør gi de ansatte utfordringer og stimulere dem til å arbeide selvstendig. Ha også lunsjpausen sammen med kollegene. Da viser du at du som leder ikke er annerledes enn de vanlig ansatte, og det er et viktig signal.

Medarbeideres holdninger

Strandli mener at det er viktig å huske at alle har noe å bidra med, og at alles bidrag er viktig. Han understreker at medarbeiderne velger selv om de ønsker å ha arbeidsglede på jobben.

– Det handler om at hver enkelt medarbeider tenker over hvordan de oppfører seg på jobb. Ser de etter problemer, noe å klage over? Eller tenker de at hvordan jeg har det på min jobb, avhenger mye av hvordan jeg selv velger å forholde meg til det som skjer på jobben? Medarbeiderne må selv ønske å være glad på jobb, og selv ta initiativ til å skape glede på jobben.

– Det er mye du kan gjøre som medarbeider. Bestem deg for eksempel for å gi en kopp kaffe til en kollega som ser sliten ut. Se for deg at du kommer på jobb en grå mandag morgen i november, det regner ute og kollegaen din ser ut til å ha hatt bedre dager. Gi vedkommende en deilig kopp kaffe! Det koster ikke stort, men gjør noe med mottakeren– vedkommende føler seg sett, det er viktig. Gi hverandre ros og anerkjennelse for den jobben og innsatsen dere gjør, og husk klapp på skulderen. Det å gi ros og anerkjennelse koster ingenting, men betyr uendelig mye, det gir ofte mye energi og arbeidslyst. Huske å hilse på dine kolleger om morgenen, og bry deg om dem. Bli kjent med den enkeltes ressurser og behov, gi dine kollegaer tillit og støtt dem.

– Det er viktig med god sosial støtte fra kollegaer og leder. Skaff deg «bestevenner» på jobb. Dette er viktig, for det blir sosialt ekstra hyggelig å gå på jobb. Dermed ønsker man også å gå på jobb. De fleste mennesker er mer på jobb enn hjemme, og dermed er det avgjørende å ha det hyggelig og sosialt på jobben – det gir energi og arbeidslyst. At man faktisk har lyst til å jobbe siden man har gode venner på jobb, er sentralt. Det kan være kolleger du gjør noe ekstra sammen med, kanskje på fritiden i tillegg. Vær inkluderende som type, snakk pent om hverandre, og snakk med folk, ikke om folk. Skap VI-følelsen – skap tilhørighet.

Glad arbeidsplass 3.jpg

Råd for mer gøy

Strandli bruker mye humor i sine foredrag, og er opptatt av at man skal ha det gøy. Han mener at det ikke kreves store investeringer i tid og ressurser for å finne tiltak som tilfører arbeidsdagen litt mer humor og glede. Altså er det ikke nødvendig å dra på teambuilding-turer eller holde firmafester – tiltakene kan være langt enklere enn som så.

– Først og fremst vil jeg fremheve at det er en del ting som må ligge i bunn før man «starter moroa». Du som leder må blant annet jobbe godt med de som blir syke. Kommer du over rykter og sladder, bør du være med å stoppe det – det er alles ansvar. Bruk AMU/HMS-fora godt og riktig – ikke bare ha fokus på sykefravær og skader, men hva dere kan iverksette av tiltak for arbeidsglede. Gjennomfør gode medarbeidersamtaler – men husk også at kaffepausen er en investering som ofte skaper produktivitet. Ta vare på de som tar ansvar og som er pådrivere for en hyggeligere arbeidsplass.

Følgende er eksempler på tiltak som gir mer gøy:

  • kjøp inn et morospeil og plasser det i resepsjonen
  • heng opp bilder fra firmafester i kantinen
  • arranger bad taste-dag
  • ha pølsefest på fredager
  • ha «Si HEI til alle»-dagen
  • Innfør vaffelonsdag
  • Gjett vekta på påskeegget
  • Ha casino / vinlotteri/ kahoot-quiz          
  • Arranger firmafester med tema
  • Møt opp på møte med heliumstemme
  • Ha Lucia-tog 13. desember
  • Gjør nissestreker og gi «hemmelig kollega»-gaver
  • Lag et trivselsrom til å «lufte hodet» i
  • Heng opp en tavle i kantinen hvor ansatte skriver sine beste vitser, eller ha «vitse-stafett» via e-post

Studie av jobbengasjement

Professor Astrid M. Richardsen ved BI har sammen med Monica Martinussen ved RBUP-Nord ved Universitetet i Tromsø, gjennomført en omfattende studie av jobbengasjement i seks ulike helse- og omsorgsyrker i Norge: Fysioterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, hjelpepleiere. I tillegg ble et utvalg lærere intervjuet.

Det er gjort få undersøkelser av jobbengasjement innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette er en sektor som forbindes med høye jobbkrav og manglende ressurser.

Forskerne intervjuet til sammen 995 arbeidstakere om sammenhengen mellom ulike jobbkrav, jobbressurser og jobbengasjement. Resultatene av studien er publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Undersøkelsen viser at følgende aspekter ved jobben (jobbressurser) er positivt relatert til høyt jobbengasjement:

  • Autonomi eller muligheten til å bestemme over viktige aspekter av jobben
  • Sosial støtte fra både leder og medarbeidere
  • Tilfredshet med karrieren
  • Mulighetene til avansement innenfor organisasjonen

Det betyr at når disse viktige jobbressursene er til stede og blir vurdert som positive, er det stor sannsynlighet for at arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver vil styrke og begeistre arbeidstakere, og gjøre at de involverer seg dypt i arbeidet, ifølge Richardsen og Martiniussen.

Resultatene indikerer at organisasjoner kan opprettholde motivasjon og jobbengasjement ved å sørge for at arbeidstakere har de jobbressursene som er nødvendige for å mestre jobben.

I praksis kan det skje gjennom støtte i form av informasjon og praktisk assistanse, så vel som emosjonell støtte fra både medarbeidere og ledere, realistiske og framtidsrettede karrieremuligheter samt kontroll over eget arbeid og deltakelse i beslutningsprosesser.

Fokus på jobbengasjement, som representerer positive følelser overfor jobben, i stedet for fokus på belastninger og negative reaksjoner, kan ifølge forskerne være en gunstig innfallsvinkel for både individuelle og organisatoriske tiltak.

I stedet for å fokusere på negative arbeidsforhold eller svakheter ved enkeltindividers mestringsevne vil en styrking eller forbedring av positive jobbressurser sannsynligvis være lettere å få gehør for og å gjennomføre.
Det kan være positive jobbressurser som autonomi, støtte og muligheter for vekst, utvikling og ulike karrieremuligheter for å stimulere til mer energi, begeistring og entusiasme i jobben.

Forskerne peker på at den positive vinklingen som jobbengasjement representerer kan være veien å gå for å øke forståelsen av hva som bidrar til helsefremmende og motiverende arbeidsmiljø. Samtidig tyder funnene på en også bør rette tiltak mot arbeidsbelastning og konflikter hvis man ønsker å øke vitalitet i jobben.
(kilde: forskning.no)

Tekst: Inger Lise Kontochristos