– Vi tar hundrevis av valg hver eneste dag, og mange av dem er veldig små. Over tid utgjør dette en stor forskjell. Dette ser vi spesielt i idretten, som er en svart-hvitt-verden der du kan måle resultatene. En idrettsutøver har et bevisst forhold til alle valgene – hva hun spiser, hvor mye hun sover, hvor lenge hun hviler etter en økt. Det er vanskeligere å måle dette i business, og du ser kanskje ikke resultatene like fort. Men små justeringer gir store, eksponentielle utslag på sikt. I Forsvaret ser du også konsekvensene av tilsynelatende små valg tydelig – hvis du ikke tar vare på føttene dine, for eksempel, kan det få store konsekvenser ved at det kan ødelegge et helt oppdrag. I business er det mye mer sammensatt, det er medarbeidere, markedet, konkurrentene, geopolitisk. Det er alltid noe å skylde på hvis det ikke går din vei.

– Jeg mener er viktig å forstå en leder holistisk, ikke bare hvordan hun tar vare på seg selv, er bevisst på kosthold, trening og søvn, men også hvordan forholdet er til barna, hvordan hun har det på fritiden og så videre. For meg er det viktig å få ledere til å forstå at de små beslutningene over tid har stor betydning. Et bilde på dette er to båter som starter likt på ekvator. Hvis den ene bare har én grads forskjell, vil de etter å ha seilt rundt ekvator ha en avstand mellom hverandre på 7–800 kilometer. Hvordan du starter dagen er viktig. Da setter du standard for dagen. Det er ikke tilfeldig at mange av de dyktigste lederne har et veldig bevisst forhold til morgenen – når de står opp, hva de spiser, hvordan de forbereder dagen og så videre. Mange står opp ekstra tidlig for å få gjort noen gode vaner.

I idretten er det hard jobbing over tid som gir resultater, ikke talent i seg selv. Det samme gjelder for ledere.

selvledelse.jpg

Det uforutsigbare livet

Larsen forklarer at en vane er noe du gjør på autopilot uten å tenke deg om. For eksempel å pusse tennene, kle på deg på morgenen, spise frokost. Når noe har blitt en vane, koster det deg ikke mye energi å gjøre det.

– Det vanskelige er å endre vanene – de som mener det er lett å endre vaner, tar feil. Men hvorfor er dette så vanskelig? Mange holder ved det vante, vi liker å gjøre det vi alltid pleier. Vi er vanedyr og vil egentlig ikke endre oss. Jeg står opp på samme side av sengen hver morgen, bruker samme mengde tannkrem som jeg brukte sist, og føler meg gærn hvis jeg kjøper en rød tannbørste. Jeg vasker meg på samme sted i dusjen hver morgen, samme mengde med sjampo, og pusser tennene på samme måte hver gang. Jeg sitter på samme stol ved frokostbordet og bruker samme kaffekoppen, leser samme avis, går samme veien til jobben.

– Hvorfor er det slik? Jo, fordi livet i seg selv er veldig uforutsigbart. Det er brutalt på mange måter. Vi vil ubevisst bygge et mentalt overskudd til når livet slår. Vi vet ubevisst at en ulykke kan ramme når som helst – vi kan oppleve tap, svik, styret kan si at du ikke gjør en god jobb, vi må til og med dø – vi vet bare ikke når. Vi vet ikke hva konkurrentene vil gjøre, vi vet ikke hvordan markedet er om seks måneder. Vi vil ha mest mulig forutsigbarhet i dette uforutsigbare livet og safer mest mulig.

– En annen grunn til at vi ikke ønsker å endre oss er at endring er ukjent. Da skal vi gjøre noe vi ikke har gjort før, og det er farlig. Vi er i utgangspunktet ganske redde, vi mennesker. Vi er redde for det ukomfortable, det uforutsigbare og vi er redde for å stikke oss ut slik at andre får meninger om oss. Dette har med evolusjonen å gjøre. I stort sett hele menneskehetens eksistens har vi levd tett på naturen. Livet var brutalt, og vi var besatt av å finne litt komfort. Det gjør vi fortsatt.

Litt om gangen

– Derfor er utgangspunktet for endring instinktivt litt dårlig. Så hvordan gjør du det da? Det er skrevet voldsomt mye om det å endre vaner, men ingen har kommet med den ultimate ligningen for å løse dette. Det beste utgangspunktet mener jeg er å ta litt om gangen – å endre vanen litt etter litt. Hvis du prøver å endre alt på én gang, mislykkes du som oftest. Unntaket er hvis det er veldig smertefullt å ikke endre vanen og du står i en krise – for eksempel at du er så overvektig at du får beskjed om at du dør om en måned hvis du ikke går ned i vekt. Da tar du tak. Når du får kreftdiagnosen, slutter du å røyke.

– Når du endrer litt etter litt, får du små seire underveis. Kanskje utfordringen din er å ta de vanskelige samtalene, å stå opp om morgenen, komme i gang med trening, holde foredrag for større forsamlinger, ringe nye potensielle kunder osv. En liten endring kan være at hvis du står opp sju og tenker at det er hensiktsmessig å stå opp halv sju, så begynn med to minutter.

– Så kommer vi til det som kan sparke bein for hele endringen, og det er her mange ikke gjør jobben. Og det er å vite hvorfor du skal endre. Her kan sparring med en ekstern person hjelpe deg å avdekke det. Hvorfor skal du bli en bedre leder? Hvorfor skal du bli en bedre utgave av deg selv? Hva skal det føre til? Hvis du ikke har et godt svar på det, kan du bare glemme det. Det må være en mening bak det du skal gjøre. Hvis det ikke er viktig nok for deg, blir motbakken tung. Du må se hva som ligger der fremme, etter at du har endret de små tingene lenge nok. 

Selvdisiplin er nøkkelen

Larsen sier at mange spør ham hva som er den beste enkeltjusteringen de kan gjøre for å få det bedre, og hans svar er å starte med morgenen.

– Få en litt bedre start på dagen. Du trenger ikke stå opp så veldig tidlig, men at du har en bevissthet rundt at du får en god start. Ved å starte tidlig får du ro og oversikt, kan gjøre ting uforstyrret og gjøre ting som krever tilstedeværelse. Evolusjonen har gjort at vi har forskjellige døgnrytmer, noen er A-mennesker og noen er B-mennesker. Da vi levde i små stammesamfunn, måtte vi være våkne til ulike tider for å passe på buskapen, blant annet. Dette henger igjen. De fleste B-mennesker sier at de ikke klarer å komme seg opp tidligere på morgenen. Men hvis du klarer å gjøre små justeringer her, vil det gi en enda større mental seier. Når du våkner, er ikke så viktig, men å komme godt i gang er utrolig viktig.

– Dette henger sammen med selvdisiplin. Dette er kanskje den største nøkkelen til hengelåsen på døren til suksess. Har du gode rutiner, gode vaner og selvdisiplin, øker du sjansen betraktelig for at resultatet blir bra. I idretten er det hard jobbing over tid som gir resultater, ikke talent i seg selv. Det samme gjelder for ledere. Det er blant annet forsket på korrelasjonen mellom IQ og gode karakterer på skolen i USA, og den er lav. Det er de som gidder å gjøre leksene sine som får resultater. Sånn er det nok blant ledere også.

Vi trenger kontraster

Larsen påpeker at når du endrer vaner, medfører det som oftest ubehag. Men han mener at ubehag slett ikke er negativt.

– Vi trenger faktisk litt ubehag i livet. Hvis du spør ledere som er i ferd med å gå av med pensjon, hvordan karrieren deres har vært, sier det fleste at den har vært helt ok. Og det er litt trist. Det er fordi vi ønsker det mest mulig komfortabelt og ha ok følelser. Men de som beskriver karrieren som en fantastisk reise, har ikke vært på 10-eren hele tiden emosjonelt sett. Det har vært mye opp og ned. Vi kan si at studietiden var fantastisk. Men det var mye vondt og tungt da også. Flytte til et nytt sted, usikkerhet, eksamenspress og så videre.

– Vi konkluderer med at reisen har vært fantastisk når det har vært kontrastfylt. Jeg tror på et liv i kontraster. Der du kjenner på mye følelser, også de vonde. Jeg vil ha det litt vanskelig innimellom, fordi da kjenner jeg på kontrasten til det som er bra. Hvis jeg bare er i komfortsonen hele tiden, så er ting greit. Hvis du blir med på tanken om å få det litt mer kontrastfylt, så er det også lettere å endre seg – siden det er ubehagelig.

– Hvis du tør å være i ubehaget, kommer det stort sett alltid noe fint ut av det til slutt. Det er klart, det er tunge perioder underveis. Det er ikke gøy når selskapet sliter, for eksempel. Men du blir mer robust og motstandsdyktig når du har vært gjennom noen kontraster og opplevd motstand og ubehag. Det er noe med å erfare at frykten i oss stort sett alltid er ubegrunnet. Det er stort sett bare i trafikken at vi trenger å kjenne på frykt i dag. Om du går konkurs, mister markedsandeler eller strever med de ansatte i perioder, så vet du at det går over. Hvis du tenker at når jeg er ambisiøs, så vet jeg at det blir volatilt. Jeg feiler ikke, jeg bare lærer. Og forventer at det er humpete underveis.

– Hvis du håper at det skal gå bra hele tiden, og har forventninger knyttet til dette, så blir du skuffet. Dette er scenariotrening, og der er ikke næringslivet spesielt flinke. Alle piler på grafer på powerpointer peker oppover og det er alltid vekst, vekst, vekst. Hvis man bruker worst case scenario-tekning og har dette med som faktorer i planarbeidet, så blir ikke nedturene så store. Da vet du også hvordan du skal takle de ulike scenarioene best mulig. Det handler om å tørre å gå inn i det ubehagelige.

Tankene påvirker følelsene

– Hvis du står ovenfor en situasjon du ikke ønsker å ta tak i, for eksempel å ringe potensielle kunder, så kan du stille deg selv spørsmålet: Er dette egentlig så farlig? Er det egentlig så brutalt? Det er ikke så vanskelig å løfte telefonrøret. Eller å slå nummeret. Det er ikke veldig krevende å si hei og være høflig og imøtekommende. Bryt det ned i små beslutninger. Og kjenn etter hvordan du kommer til å føle deg etterpå. Følelsene påvirker om du velger å ta den telefonen.

– Tankene dine påvirker følelsene dine, og du bestemmer i stor grad hva du tenker. Hvis jeg stiller meg spørsmålet: «Vil jeg ta den telefonen?», så blir det feil svar. Spør heller «Hvordan kan jeg ha det etter at jeg har tatt den telefonen»? Kjenn for deg hvordan du vil føle deg, og hekt deg på den gode følelsen. Det er DEN du har lyst på! Så bryt det ned i små beslutninger, på samme måte som du bryter det å endre vaner ned i små steg. Da er sjansen mye større for at du lykkes, avslutter Larsen.

Eriks tips til bøker/podkaster:

  • Atomic Habits av James Clear
  • Man's Search for Meaning av V. Frankl
  • 12 rules for life. Av J Peterson
  • Joe Rogans podcast

 

Om Erik Bertrand Larssen:
Jobb: Mentaltrener/coach og forfatter. Aktuell med boka «Mental Rehab» om hvordan man justerer vaner og håndterer kriser.
Erfaring: Jobbet som coach i 15 år. Diverse toppledere. Fulltidscoach for BCG og senere for Arctic Securities. Diverse toppidrettsutøvere som Casper Ruud, Joshua King, Tutta, Stig-André Berge og Petter Northug
Utdannelse: Befalsskole, Fallskjermjeger, Siviløkonom
 

Tekst: Inger Lise Kontochristos   Foto: Lars Petter Pettersen