Gled dere til en aften i den klassiske musikkens tegn. Salen holder pusten. Han løfter det vakre og kraftfulle instrumentet til munnen. Ut kommer en skingrende tone som skriker etter hjelp. Et nødrop av en konsert er i gang. Det er fryktelig fra ende til annen. Folk kaster seg tilbake, de holder for ørene, de ler, de buer. Og går.

En troverdighetskatastrofe har inntruffet, og nå skal du forstå hva som sviktet. Del for del skal vi se på hva troverdighet egentlig er, og hvordan den er bygget opp. Det hele er veldig enkelt. Modellen kan brukes på alt og alle. Hvorfor oppfattes noen politikere som troverdige, mens andre ikke blir det.? Hva er grunnen til at du som leder loser styret gjennom beslutningene, de nikker, de er trygge på deg, alle vedtak går din vei. Hva har du gjort? Egentlig. Hvorfor kjøper vi bil av en selger, mens en annen ikke får solgt en ny Mercedes til halv pris?

God kommunikasjon - kommunikasjon som skaper innovasjon 

Kompetent.Karakter.Kommunikasjon= Troverdighet

Det vakre med den klassiske retorikken, er at den er enkel. Aristoteles la grunnlaget for en innsikt vi alle kan lære, også i vår egen tid. Ikke bare ble de tiltalte i det klassiske Athen frifunnet, men også vår tids ledere, selgere og politikere kan bruke de samme innsikter for å sikre seg troverdighet. Før vi begynner for alvor, la oss slå fast at Platon også hadde rett når han kritiserte retorikkens grep. Han sa ganske enkelt: Den som snakker sant, vinner til slutt.

Men altså; Hva består troverdighet av? Den består av tre separate deler, der alle, eller i det minste to av delene må slå inn. Hver av delene begynner på K:

  1. For å bli oppfattet som troverdig må du være KOMPETENT. Tubaspilleren må kunne spille tuba, læreren må kunne det faget han underviser i, maleren må kunne male, lederen må kunne sitt fag, drive sin organisasjon – og formidle sin kunnskap til styret han er underlagt. På dette området er det mange som kan vinne fram, men mange tror at hvis de bare kan sine saker, så vil markedet kjøpe, velgerne vil stemme på politikeren som kan mest, eller har rett. Men så lett er det dessverre ikke. Det ironiske er faktisk at det er slett ikke sikkert at den beste selgeren, selger det beste produktet, eller at det er maleren som er flinkest, får de fleste oppdragene. Men det er en definitivt god start på jakten om troverdigheten, om man kan sine saker. Vår venn tubaspilleren har nok en håpløs lang vei å gå for å få de beste musikkanmeldelser, men selv han har et par andre grep han kan benytte seg av for å redde seg selv inn:
  2. For å bli oppfattet som troverdig, må du ha KARAKTER. Kanskje viser det seg at den surtspillende tubaist viser seg å være et menneske vi alle kan misunne; nemlig en altruist som kjemper en kamp for utsatte barn, eller en mann som vil benytte anledningen til å snakke om klodens fremtid, eller en som vil gi hjerneblødning et ansikt. Om han for eksempel sa: ”For 15 år siden var jeg, som mange av dere vil vite, en av verdens beste musikere. Jeg spilte i Royal Philharmonic Orchestra og livet var konstant innstilt på medvind. Så rammet katastrofen. Jeg fikk hjerneblødning, og måtte legge opp. Men de siste årene har vært de aller beste i mitt liv. Jeg er en god lærer, viste det seg. Derfor har jeg viet disse årene til å snakke om sykdommen – og til undervisning av unge talenter. Og en av disse vil jeg presentere for dere i kveld. Ønsk 12 år gamle Selma velkommen!

Karakter er selve grunnmotoren i troverdigheten. Den må med – og den har enorm kraft. Om du er et godt menneske med dyder, snakker sant, er ærlig, autentisk, selvironisk, da er mye gjort. Vi liker gode mennesker. Vi setter pris på ærlighet, særlig når ærligheten rammer avsenderen selv. Dette er nok årsaken til at den selger som våger å si at den skjorta er nok ikke noe for deg, han kjøper vi av. Til og med en dyrere skjorte. Han var jo så ærlig og grei, liksom. Karakter-komponenten er en av de viktigste delene av politiske kampanjer, særlig ser vi dette i USA. Om en presidentkandidat ser ut til å være en fyr vi kan stole på, som er glad i familien sin og kjemper for det gode, da vil han vekke den nødvendige tillitt. Her ligger mye av årsakene til at Bill Clinton måtte slite med velgerne etter at buksesmekken viste seg å sitte litt løst. Derfor er klodens mest effektive retorikk-ord; unnskyld. For det viser at du har ….karakter.

  1. For å bli oppfattet som troverdig må du kunne KOMMUNISERE. Vår surtspillende, altruistiske tubaist holdt det gående en stund på form, sjarm, klær, stil og vakre ord – helt til han altså ble avslørt av det faktum at han ikke hadde kompetanse som tubaspiller. Kommunikasjonskomponenten handler altså om alt det som påvirker oss. Det som handler om ordenes form, flyt og stil. Men også om rommets utforming, husets arkitektur, slips, eller manglende slips, design, form, farger. Altså alt som sørger for at vårt grunnbudskap blir pakket inn av omgivelser som påvirker mottageren. Det er ikke for ingen ting at politikere og leder – og de fleste av oss – ønsker å se godt ut, ikke bryte kleskoder, med andre ord finne en stil som bidrar til å løfte fram det vi sier og gjør på en effektiv måte. Vår venn Aristoteles sa opprinnelig om denne komponenten i troverdighetsoppbygningen at vi må vise vårt publikum velvilje. Dette ordet er etter hvert oversatt med  kommunikasjon. Hva mente han med velvilje. Jo, ganske enkelt at vi må se vårt publikum, vi må tilpasse oss dem, deres språk og vaner. En slik velvilje øker muligheten for at de vil like deg, høre på deg. Og la seg lede av deg.

Så enkelt. Og så vanskelig. Tre komponenter. Troverdigheten på 1-2-3 og KKK.

Kommunikasjon på arbeidsplassen - se dine medarbeidere

KJELL TERJE RINGDAL SH.jpgDet imperfekte er det perfekte

Kommunikasjon kommer fra latin, communicareog betyr å gjøre felles. Vi snakker altså ikke om å sende beskjeder eller gi ordre når vi kommuniserer. Det motsatte av kommunikasjon er informasjon der prosessen kan betraktes som å sende i mono: Toget er forsinket, klokka er sju, du har sparken, og andre enveisprosesser som ikke legger opp til dialog. Den ideelle kommunikasjonen går i stereo og er en utveksling av tanker og ideer som skal føre til tankenes enhet. Denne enheten skapes av mennesker eller grupper som evner å se hverandre, høre og resonnere. Summen av disse prosessene fører til enighet, eller forståelse og aksept for den andres synspunkter. Vi blir ikke alltid enige, men en god dia-log (betyr egentlig én som bruker ord) sikrer oss en felles forståelse, og i det minste en enighet om hva vi er uenige om.

Hva betyr alt dette i praksis? For å vinne troverdighet må du kunne sakene dine, du må få fram at du vil noe mer enn lønn på fredag, men tvert i mot at du har noen større tanker og drømmer om ditt liv på jord, og at du evner å forme dine budskap på en måte som blir forstått i omgivelser som skaper harmoni.

Men så kommer trøsten: Ingen er perfekt. Ikke alle kan være så perfekt flink som slik vi husker utenriksminister Støre eller tidligere Statoilsjef Helge Lund; irriterende flinke, intelligente og veltalende, med fyldig manke gutteaktig sjarm.

Folk tåler at man ikke er superkompetent på alle livets områder, man blir tilgitt både talefeil og tics. Til og med små skandaler er vi katolsk rause med å tilgi. Om du bare ber om unnskyldning. Vi er alle, dypest sett, kun på leting etter vanlige mennesker som kan minne om oss selv.

Og dermed er vi til det store spørsmålet: Kan retorikken brukes til noe som helst? Hjelper den oss i våre liv i familien og på jobben? Da vil jeg svare med filosofi- og retorikkprofessor Georg Johannessen: ”Retorikk er som luft. Helt tom og fullstendig livsnødvendig”. 

Kommunikasjon - kunsten og kurrerer konflikter 

TEKST: Kjell Terje Ringdal, førstlektor ved Høyskolen Kristiania.