Gå gjennom vaner og uvaner og gjør noen små grep i hverdagen - opplev mestring

Teknikker for selvledelse er ikke noe nytt. Den romerske keiseren Markus Aurelius (121-180) skrev brev til seg selv om hvordan han skulle forberede seg på livets prøvelser. En av dem som har arbeidet mye med teknikker for selvledelse er professor Tom Karp ved Høgskolen i Kristiania. Han ga i 2016 ut boken “Til meg selv Om selvledelse” der han gir en oversikt over forskningsbaserte metoder som man kan kjenne seg igjen i og utforske selv. Karp forteller at selvledelse betyr å påvirke en selv både når det gjelder tanker, følelser, vilje og atferd til å takle hverdagen, sette grenser, prestere, samt til å utvikle seg selv.

– Det er en sammenheng og en glidende overgang mellom selvledelse, selvregulering og selvutvikling, og det er ikke så enkelt å skille dem fra hverandre. Tidstyver er absolutt noe en kan ta tak i med selvledelse, slik at man kan ta eierskap til mest mulig av tiden slik at man har best mulig kontroll over egen tid. Man kan ta ansvar for tiden og prøve å ta de riktige valgene i jungelen av fristelser og muligheter som stjeler av tiden.

– Det første jeg ville gjøre var å prøve å forstå hva det er som stjeler av tiden min. Jeg ville gå gjennom kalenderen min over de siste ukene, være ærlig med meg selv og forstå hva tiden egentlig har gått med til. Enda bedre ville det være hvis jeg kunne kombinere det med en gjennomgang av hva som gir eller tapper meg for mentalt og fysisk overskudd. Hva er det som gir eller suger energi? Samtidig tror jeg likevel ikke man skal bli for instrumentell og heller ikke for streng med en selv, men det viktigste er å ta så mye som mulig kontroll over egen tid. Har jeg dårlige vaner som kan endres og bli til litt bedre vaner?

Professoren i ledelse fra Høyskolen Kristiania peker på sosiale medier som en klar kandidat når man skal peke ut de viktigste tidstyvene. En annen er personer med liten sosial intelligens som kun er opptatt av å snakke om seg og sitt.

– Et viktig verktøy i denne sammenheng er tidsbruk-analyse som forteller hva som gir mentalt og fysisk overskudd. Gå gjennom vaner og uvaner og gjør noen små grep i hverdagen, det behøver ikke være veldig ambisiøst, men prøv å få mestring. Dette er noe som tar tid og man må være tålmodig. Det handler om å gå små steg og bygge stein på stein, det finnes ikke noen quick-fix for de fleste på dette området.

– Ledere må legge til rette for at medarbeiderne også får kontroll på tidstyvene sine og må selv være gode rollemodeller. slik at lederen først og fremst leder seg selv. Vi trenger en organisasjonskultur hvor det lønner seg å lede seg selv og vi trenger verdier som støtter opp under selvledelse. Det betyr at vi må ha en organisasjonskultur som fremmer og støtter andre som vil lede seg selv og som hjelper andre med å utvikle egne strategier for selvledelse.

Karp vil ikke påstå at selvledelse kan gjøre en til bedre ledere, først og fremst fordi det er litt uklart hva som egentlig menes med en «bedre» leder.

– Men det kan hende noen av dem kan få litt bedre dager på jobben og blir litt mindre stressa, har litt mer overskudd, er litt mer bevisst på tiden sin så de også har tid til å følge opp ansatte, og kanskje kan bruke tiden litt bedre i møter og skape seg litt mer handlingsrom. Summen av alt dette kan jo eventuelt føre til noe.

Karp kjenner til noen eksempler på bedrifter som har vært gode på dette, blant annet den nederlandske omsorgsbedriften Buurtzorg. Buurtzorg ble etablert for ti år siden med en sykepleierledet modell for helhetlig omsorg. Kundetilfredsheten skal ifølge selskapet selv være den høyeste innen helsevesenet i Nederland og når det gjelder medarbeiderengasjement og tilfredshet er Buurtzorg kåret som beste arbeidsgiver i fire av de fem siste årene samtidig som de har oppnådd store økonomiske besparelser på rundt 40 prosent i forhold til det nederlandske helsevesenet.

– De har satt selvledelse og det kollektive fenomenet, selvstyrte grupper i system. Cirka 10 000 ansatte jobber i selvstyrte team, uten leder, og det er kun rundt 60 ledere i en sentral administrasjon, resten er selvstyrte grupper der både gruppene og enkeltpersonene leder seg selv. Det betyr at de fikser alt av oppgaver, men også administrasjon, planlegging, koordinering, håndtering av konflikter, intern kommunikasjon som selvstyrt gruppe. Det passer ikke for alle, men har slått heldig ut her. Dette er jo også noe vi har tradisjon for i Norge med medbestemmelse og involvering av ansatte.

Karp mener ellers det er greit å beholde en mild skepsis til mye av det som loves innen selvhjelpsbevegelsen og mener det er få snarveier til økt livskvalitet eller prestasjoner gjennom selvledelse.

– Selvhjelpsbevegelsen er praksisorientert i sin natur og mye av det som praktiseres mangler forskningsmessig belegg. Det kan også hevdes at mennesker uansett må lede seg selv, det er biologisk betinget, og en integrert del av det å leve livet.

– Selvledelse er egentlig ikke noe annet enn å finne gode mestringsstrategier for å takle livets utfordringer og ligner litt for mye på områder som allerede dekkes av bevissthet, selvregulering eller motivasjonsteorier og det er egentlig ingen grunn til å skape et helt nytt fag. Selvledelse er også et fagområde som er sterkt inspirert av amerikanske forskere, amerikansk kultur og amerikansk virkelighetsforståelse. Selvhjelp har stor plass i den amerikanske psyken og alt kan ikke overføres like lett til norske forhold. Dessuten kan ideen om selvledelse fremme selvrealisering, egosentrisitet og egeninteresse, i tillegg til at det er litt for mye koblet til introspeksjon (observasjon av egne tanker og følelser) og for lite til handling.

– Til tross for det, så tror jeg likevel at selvledelse for mange kan være et interessant og spennende verktøy å oppdage, ikke minst for å håndtere den hektiske 24/7-hverdagen som mange prøver å leve i dag. Dette sier jeg også fordi jeg har vært aktiv innen toppidrett i ungdommen og har selv jobbet mye med en del av verktøyene jeg skriver om. Samtidig må vi huske at de fleste av oss er det Per Fugelli kalte: «medfødt feilvare». Det vil si at aksept av feilbarlighet også er fint og en god strategi i seg selv.

Utdypende litteratur

• Karp, Tom: Til meg selv Om selvledelse, Cappelen Damm, 2016
• Glasø, L. & Thompson, G. (2018) Selvledelse: teori, forskning og praksis. Amundsen, S. (2019) Myndiggjørende ledelse. Madsen, O. J. (2014).
• «Det er innover vi må gå». En kulturpsykologisk studie av selvhjelp.

TEKST: STEINAR STEINKOPF SUND        FOTO: FARTEIN RUDJORD OG ISTOCK.COM