Det er nå kjent at legemiddelgiganten Astra Zeneca har begynt å overvåke sine ansatte med digitale verktøy. Ved å registrere inn- og utreisetider og når datamaskiner er logget inn i selskapets nettverk, ønsker selskapet å sikre at ansatte overholder policyen om tre dager med kontoroppmøte per uke.
Aldri før har arbeidsgivere hatt så mange muligheter til å følge opp som i dag. Det er tidens krav til effektivitet som først og fremst ligger bak den eksplosive veksten av arbeidsrelatert overvåkingsteknologi de siste tiårene.
Skaper uro
Med AI-teknologi er det mulig å forutsi atferd og finne mønstre, som når du blir syk og bytter jobb. Men, ifølge en undersøkelse fra tenketanken Futurion, mener mange at digital overvåking i arbeidslivet er en invasjon av personvernet og en kilde til økt stress og angst. 18 prosent er villige til å ta et lønnskutt for å unngå det.
AI-overvåking kan på kort sikt føre til ønskelige effekter i form av økt produktivitet, men på lang sikt risikerer arbeidsgivere å skyte seg selv i foten. Det skaper en uholdbarhet i arbeidet, hvis man bruker algoritmisk overvåking til å øke tempoet så mye at folk blir stresset og syke. Det gir en opplevelse av å føle seg kontrollert og mistrodd. Dette fører til uro og mangel på motivasjon, som igjen kan ha uheldige effekter, både for de ansatte og for arbeidsgiver, dersom høyt kvalifiserte medarbeidere du er avhengig av, forlater selskapet.
