Bedre fokus ved hjelp av kroppens endorfiner

– Hvis du ser for deg kroppen din som en biologisk maskin, med nervetråder i stedet for ledninger og blodårer i stedet for rør, så har alle disse systemene en slags gass- og bremsemodus. Hjernen er sjefen, det er du som styrer showet og som trykker på enten gassen eller bremsen.

– Idet du trykker inn gassen, responderer kroppen din gjennom å skille ut signalstoffer og hormoner som gjør deg klar for action. Stress frigjør blant annet signalstoffer som adrenalin og kortisol, som forbereder deg til prestasjon ved at puls, pust og tanker går raskere. Dette er en fordel når du skal prestere, enten det er i løpeskoene eller foran en fullsatt sal. Trykker du inn bremsen, skjer omtrent det motsatte. Du aktiverer ro-systemet og den store "bremsenerven", vagusnerven, og dine biologiske tannhjul skifter nå fra slitasjemodus til reparasjonsmodus.

– Ro-systemet er avgjørende for at kropp og sinn gjenfinner balansen etter å ha blitt utsatt for slitasje. Kroppen må nemlig være i ro for å kunne reparere og fornye celler og vev. Vedvarende bekymring og overaktivering – om så «bare» følelsesmessig stress – blir til slutt noe kroppslig. Skadene vi kan pådra oss av stress, avhenger av mange ting. Særlig én type stress er vi godt rustet for å håndtere, og det er kortvarig stress. Stressresponsen er designet for å hjelpe deg til å prestere, men det koster å være i en forbrukstilstand. Dersom stresset tar slutt og kropp og hjerne får tid til å hente seg inn igjen i tide, vil du likevel snart være klar for nye utfordringer.

– Når systemet ikke får pause, kommer problemene. Lever du med daglig overaktivering der det aldri er mulig å senke tempoet, eller vikles du stadig inn i grublerier og vanskelige følelser? Da er sannsynligheten stor for at du også sliter med søvn, «stress-skuldre», ryggsmerter, fordøyelsesvansker, hodepine, svimmelhet eller høyt blodtrykk.  

– Forskning har vist at mindset har stor betydning, og at hvis du tenker på selve stressresponsen som skadelig og farlig, så gjør den faktisk større skade. Hvis du derimot tenker på den som noe som hjelper deg å mestre situasjonen du står ovenfor, ser det ut til at skadeeffektene nærmest kan nulles ut helt. Her er det mye vi ikke vet, men det viser potensen i tankens kraft. Antakelig henger dette sammen med verdien av aksept. Når du aksepterer noe, gjør du ikke motstand, og med det forsvinner friksjonen. Når du derimot gjør motstand, øker stresset, du reagerer på følelsen du har med sterkere følelser, for eksempel frykt. Dette gjør som regel at ubehagelige følelser både koster mer energi og varer lenger.

Endorfiner er et signalstoff som produseres i hjernen i visse situasjoner, forklarer Hannisdal.

– Det finnes et hundretall slike signalstoffer, og de fleste vet vi fortsatt ganske lite om. Men endorfinet er et av de stoffene som har fått mye oppmerksomhet til nå, og som sammen med en rekke andre signalstoffer ser ut til å henge sammen med gode, positive følelser. Endorfiner regnes som kroppens eget morfin, blant de mest potente smertelindrende stoffene vi kjenner, og kan gi en følelse av eufori, velbehag og ren lykkerus.

– Hjernen, følelser og nevrotransmittere er komplekse temaer, og jeg liker å kalle dette for føl-bra-stoffer. Alle disse signalstoffene virker inn på belønningssystemet omtrent som naturlige rusmidler. Dette påvirker de fleste mer enn de aner, og kan forklare mange former for avhengighet. Det kan alltid bli for mye av det gode, noe jeg kaller «naturlig rusmisbruk». Det er derfor viktig med balanse. Selv den beste vane blir en uvane det øyeblikket den blir noe altoppslukende du ikke klarer å la være – om det så gir flere negative effekter enn gode.

– Følelser kan være veldig overbevisende. Av og til tror jeg nærmest ikke selv på at følelsen jeg har kan bedres – selv om jeg har fått det bevist mange ganger. Da er det kun minnet om hvor godt det har virket tidligere som redder meg. Da tenker jeg ofte: "Hvis jeg begynner NÅ, vil faktisk denne plagsomme følelsen være borte om 15 minutter". Jeg har også, i situasjoner hvor du MÅ prestere innen en viss tid, opplevd å slepe meg gråtende ut døra i løpeskoene for å komme tilbake igjen og kjenne at sorgen er på trygg avstand. Da forstår jeg at fysisk aktivitet virkelig fungerer som depresjons- og angstbehandling. Effekten på følelser og humør er en endring i hjernens biokjemi – akkurat slik man ønsker å oppnå med medikamentell behandling. Bare at den kommer med lange bivirkningslister på kjøpet.

– Poenget er at det ofte er de små, korte eller enkle målene som får motivasjonsballen i gang og som gjør at føl-bra-kjemien begynner å strømme.  Du trenger det mest når du orker det minst. Den setningen har sikret meg mange timer med konsentrert arbeid jeg ellers ville vært foruten.

Hannisdal understreker at hjernen din aldri er av, og at milliarder av nerveceller og synapser prosesserer og kontinuerlig jobber med all informasjonen dine sanser tar inn.

– Akkurat det kan du ikke gjøre noe med, men det er her en overordnet mental funksjon kan endre alt: nemlig fokus. Hva du velger å fokusere på, er det du som bestemmer. Du utsettes daglig for en massiv informasjonsstrøm som din hjerne sorterer lynraskt. Veldig mye går på automatikk, som ubevisste strømninger, men som virker og gir resultater hele tiden. Dette er dine innarbeidede mønstre, som gjør at du er der du er i dag. Ønsker du å endre på det, starter derfor det hele med å bli oppmerksom og bevisst på dine egne tanker, følelser og ditt fokus.  "Det du er bevisst, kan du gjøre noe med, det du ikke er bevisst, gjør noe med deg!" er et kjent og viktig sitat av Gordon Johnsen.

– Idet du er klar over at du er dårlig til å finne roen og samle oppmerksomheten din, og flytter fokus til ting som har en beroligende effekt på deg, enten det er meditasjon eller høre på rolig musikk, så vil hjernen din respondere med å forsterke denne evnen litt hver gang du prøver. På en måte designer du din egen hjerne, og med en god plan og litt tålmodighet, kan den omprogrammeres. Det vanskeligste med å lære seg noe nytt, synes jeg, er kanskje hvor frustrerende dårlig man er til man kan det.

Les også: Positivt og negativt stress - ledernytt.no

Hannisdal råder til å starte der du er dårligst. Dette innebærer en sjekk som kartlegger hvor skoen trykker.

– Kjenner du deg ofte tom og trøtt allerede til lunch? Har du vanskelig for å konsentrere deg om en ting av gangen eller kjenner deg mye frustrert? Følelsene er din hjernes ordløse språk om hva du trenger. Hvis du lytter, vil de fortelle deg om du bør trykke på gassen eller bremsen, og hvordan kvalitetene er på de vanene du har i dag. Spill på lag med følelsene, du vil kjenne både at verden blir mer forståelig, og at det faktisk er mulig å få følelsene til å spille på lag med deg.

– Husk at den beste medisinen er ofte den enkle. Min erfaring er at det er overraskende hvor lite som skal til for å endre en følelse. For å finne ut hva som er den ultimate føl-bra-triggeren i deg, må du kanskje på jakt. Fordi vi har opplevd ulike ting i livet, vil ikke de samme tingene gjøre meg og deg glad. Jeg bruker alt fra musikk, løping, samtaler, yoga, mat, iskalde dusjer og bilkjøring, som jeg vet virker for meg. Endorfinjakten handler om å finne ut hvilke ting som fungerer for deg. Finn dine egne humør-, ro- og konsentrasjonsboostere og bruk dem. Det du repeterer, blir nemlig motorveien til dine føl-bra-stoffer.

– Uansett hva det er du ønsker å oppnå, så er sannsynligheten høyere for å treffe målet hvis du kan "se" det. Når du har målet i sikte, tar din hjernes spotlight inn de øyeblikkene og mulighetene som kan ta deg et steg i riktig retning, i stedet for å ignorere dem. Hvis du tenker over hvor mange "små" valg det blir i løpet av en dag, en uke eller et år, så trengs ingen "law of attraction" for å forklare hvorfor fokus kan gjøre drømmer til virkelighet.

– Det å kunne «velge» riktig følelse til øyeblikket er en nyttig kunst. Jeg tror at det å få maksimalt ut av livet, handler om å få mest mulig ut av hvert øyeblikk. Balanse mellom forbruk og lading blir en forutsetning. På kontoret ønsker du å være konsentrert og effektiv, som foreleser trenger du et klart hode og på hjemmebane trenger du å skru av. Jo bedre du blir på å gire om for anledningen, desto mer får du ut av øyeblikket. Og husk, hjernen forsterker det du øver på, så dette er ekte hjernestyrke i praksis. Det kan øke din kapasitet, tempo og utholdenhet betraktelig.

– Å mestre, vinne, dusje i iskaldt vann, høre på musikk, gjøre noe du synes er skummelt som å hoppe i strikk eller fallskjerm, eller kanskje klatre, kan sette fart på systemene. På den andre siden vil kontakt med et annet menneske eller dyr, håndarbeid, favorittfargen, interiør, yoga, meditasjon, naturopplevelser eller et varmt boblebad kunne skifte gir på rekordtid. Min erfaring er at vi ofte er gode til å jobbe med og fokusere på prestasjon. For min egen del har det hatt en enorm innvirkning å fokusere på verdien av å hvile, å skru av, og også være tilstede i det å IKKE skulle prestere eller levere. Sørg for at du lader når du er på laderen. Vi har alle en grense. Det spiller ingen rolle om du er en Rolls-Royce: er batteriet flatt, så får du ikke glede av kreftene som egentlig finnes under panseret.

Hannisdal viser til at på samme måte som at vi alle er ulike og trenger våre egne rutiner som fungerer der vi er, kan skreddersøm til din bedrift og dine ansatte gjøre en stor forskjell.

– En toppidrettsutøver trenger kanskje strenge regimer store deler av døgnet for å prestere optimalt, men de aller fleste vil kunne ha stort utbytte av enkle ting. En bedrift som legger til rette for personlig vekst og som stimulerer sine ansatte til å finne trygghet, kompetanse og selvtillit, bidrar til å skape en raus kultur med en følelse av å høre til. Ansatte om føler seg uunnværlige, som tør å vise hvem de er og som elsker det de driver med, gjør jobben sin fordi de har lyst og ikke fordi de må. Denne følelsen skaper igjen en unik kultur med mange ekstra gir å gå på for hele bedriften. Vi kan alle øke både batterikapasitet, rekkevidde og hastighet gjennom kunnskap og inspirasjon til å ta de rette grepene. Bedrifter som har dette forankret i alle nivå, sørger for å bruke tiden mest mulig effektivt.

– En leder kan inspirere sine ansatte ved å vise vei og gi tilgang til god kunnskap, som gjennom intranett, eller investeringer i foredrag, kurs eller coaching. Prinsippene bak optimal prestasjon, som gode søvnvaner, kosthold, trening og evne til å påvirke egen mental tilstand, er noe alle kan ha glede av. Det kan være smart for en leder å se på verdien av målrettede tiltak som alt fra trening i arbeidstiden, kantine med fokus på sunn mat eller mulighet for fleksitid – relativt enkle tiltak som har vist seg å kunne gi store utslag på både prestasjon, resultater og sykefravær.

– Fordelen med fokus på det mentale, følelser og endorfiner er at det er generelle prinsipper som gjelder for oss alle, men som samtidig kan gjøres til noe unikt for enhver. Alle kan gjøre noe selv om man kanskje ikke er motivert for å klatre hele Mount Everest. Du kan gå så langt inn i det som du selv er motivert for, og blir du motivert for mer, så kan du gå lenger akkurat når det passer deg, avslutter Hannisdal.

• Ha en plan: En av mine beste vaner er å starte dagen tidlig med planlegging, prioritering og strukturering – basert på tiden, energien og målene for dagen. Er jeg full av motivasjon og energi, eller trenger jeg en ekstra pause eller boost for å komme i mål på en god måte akkurat i dag? Jeg lytter til kroppens signaler underveis, og korrigerer planen så godt det går. Husk at 10 minutter meditasjon som klarner og skjerper hodet, er vel investert hvis det gjør at du jobber mer effektivt resten av dagen – for meg er det ofte resultatet.
• Boost humøret: En annen yndlingsvane er å pense inn på den gode følelsen fra start. Jeg liker å bruke 5 minutter til takknemlighetstrening, og gjerne litt tid til å høre på en podkast eller et lydbånd som stimulerer riktig mindset. Jeg tror dette er vaner som virkelig gir meg mange ekstra gode dager, sammenliknet med tidligere hvor det oftest kjentes mer tilfeldig hvilket "ben jeg stod opp med".
• Bruk kroppen: Kroppen din er laget for aktivitet. En ting er at trening både er bra for helsa på sikt, kan booste humøret i øyeblikket og søvnen til kvelden, noe annet er at kroppen ikke er laget for å sitte stille på en stol, bøyd over en skjerm. Dette sier kropper ofte ifra om, gjennom skulder- og nakkesmerter, hodepine, stive hofter eller energimangel. Mitt beste råd er da; lytt til hva kroppen din prøver å fortelle deg og velg aktivitet rettet mot det som gjør vondt. Det tar kanskje noen uker før problemet forsvinner, men idet det skjer, vil det føles som om du har kuttet deg løs fra et anker.
• Ring en venn: Effekten kontakt med andre har på nervesystemet og kroppen din, er omfattende. Selv om dagens restriksjoner gjør det vanskeligere å treffes, eller dele ut klemmer, er vi mennesker utstyrt med en hjerne som gjør at bare lyden av ord eller en kjent stemme har en enorm effekt. Kjenner du deg sliten, lei eller umotivert? Personlig blir jeg fortsatt overrasket over hvor mye det kan hjelpe med en god telefonprat.

Les også: Flytt fokus fra «jeg burde» til «jeg vil» - ledernytt.no 

IKKE GÅ GLIPP AV FØL-BRA-BOOSTENE UNDERVEIS

Lag delmål, og marker dem minimum med å stoppe opp og kjenne på gleden over å ha fullført når målet er nådd!

INGENTING ER FOR ALLE

Har du prøvd noe «alle gjør» en god stund, uten at det gir noe annet enn frustrasjon? Legg det på hylla, kanskje det passer deg bedre en annen gang!

HUSK Å TRYKKE PÅ BREMSEN

God bruk av bremsepedalen gjør deg raskere.

PASS PÅ HVORDAN DU SNAKKER TIL DEG SELV

Ordene du forteller deg selv, vekker i høyeste grad også følelser. Å øke stress og trigge fryktresponsen er ingen tjent med.

UNNGÅ PERFEKSJONISME

Selv om djevelen ligger i detaljene, har perfeksjonismen også mange skrinlagte ideer på samvittigheten.

TA PÅ EGEN MASKE FØR DU HJELPER ANDRE

Når det koker som verst, ryker ofte denne, men den er så viktig. Ta vare på deg selv, tillat deg de tingene du trenger for å være i balanse.

IKKE UNDERVURDER VERDIEN AV ET GODT KOSTHOLD

Hva du spiser, er med å på å bestemme alt fra hvor raskt kroppen henter seg inn fra stress til søvn, immunrespons og energinivå. Om målet er et klart hode og frisk kropp, finnes det    ingen vei utenom kostholdet: snarveiene her kan bli dyre.

1. Gjør én ting av gangen – å gjøre for mange ting blir som å gjøre ingenting
2. Vit hvem du er – lidenskap og mening slår viljestyrke som drivkraft
3. Lær deg å skifte gir – få mest mulig ut av hvert øyeblikk, tiden får du aldri tilbake
4. Be om hjelp – en alliert venn, coach, terapeut, god kollega eller leder gjør personlig vekst lettere og livet bedre
5. Ha målet i sikte – Et klart definert mål hjelper deg å se mulighetene underveis

Hannisdals beste boktips

• How Emotions Are Made av Lisa Feldman Barrett
• Atomic Habits av James Clear
• Who Not How av Dan Sullivan og Benjamin Hardy
• Can’t hurt me av David Goggins
• The Compound Effect av Darren Hardy

TEKST: CECILIE H. HAMMERNES        FOTO: EIVIND TARANRØD, CAPPELEN DAMM OG ISTOCK.COM