– Jeg har ti års ledererfaring, og bruker mye tid på å coache mine ansatte i prinsippene i boken. Dette gjør dem mer handlekraftige og effektive, og dermed blir teamet som en helhet også mer handlekraftig. Resultatet er at vi raskere og mer effektivt når de oppsatte målene på en god måte. For meg er dette selve essensen av lederskap, og boken kan, som sagt, fint brukes på arbeid i team, og ikke bare for individer.

– For å bli handlekraftig må man, slik jeg ser det, vite hva som er viktigst i livet, vite konkret hvilke mål man vil oppnå, og hvorfor, brekke opp målene i små gjennomførbare biter, og deretter utføre de gjøremålene som skal til. Av kritisk viktighet er evnen til å skille det som virkelig monner av gjøremål fra det som bare er støy, og deretter prioritere beinhardt. I Handlekraft inkluderer jeg også evnen til å tenke klart, evnen til å unngå distraksjoner og evnen til å finne andre mennesker som kan hjelpe deg med det du vil.

Endring av vaner

Hall forteller at det å nå sine mål fører til at man rett og slett blir glad. Man får selvtillit og mestringsfølelse. Man vil også posisjonere seg for et liv fylt av muligheter og opplevelser som ikke nødvendigvis er tilgjengelig uten handlekraft. Handlekraft er blant de aller høyest etterspurte evnene til folk i arbeidslivet.

– For å endre vaner må man først definere vanen som skal endres; den nye vanen som skal fases inn eller uvanen som skal fases ut. Deretter lager man en plan for vane-endringen, som blant annet handler om å gjøre det enklest mulig å utføre aktiviteten som utgjør vanen. Man starter med veldig lave ambisjoner, og utfører et høyt antall repetisjoner av vanen som skal fases inn. En uvane fases ut ved å bytte den ut med en bedre vane. Endringen kan sementeres ved at man fortsetter å utføre vanen.

– Et eksempel fra arbeidslivet som illustrerer dette er endringsledelse; hvordan enhver omstilling av rutiner eller organisering krever tid før den kan bli vellykket. Endringen vil også bli mer vellykket hvis den fra starten av er strukturert slik at den sparer tid for de ansatte, eller gjør viktige prosesser mer strømlinjeformet.

– Hvis motivasjonen svikter, har man flere muligheter. Det enkleste er å gjøre noe symbolsk i retning av målet du skal nå, og når du først er i gang er det mulig du er i stand til å gjøre noe mer enn det. Du kan også minne deg selv på hvorfor målet du har satt deg er viktig for deg – hva vil du føle når du oppnår det? Hva vil det å oppnå målet gi deg av positive ting. Du kan også ta en pause fra målarbeidet, og fokusere på noe annet en stund.

Tre avgjørende prinsipper

L1009528.jpg

Her forteller Hall om de tre prinsippene som står frem som de mest vesentlige når det kommer til handlekraft.

– For det første må du vite hva du vil. Hvis du ikke vet hva du vil, vil andre styre livet ditt og ikke du selv. Det hele starter her. Hvis du ikke vet hva du vil, må du finne ut det først. Hvis du sliter med det, er det mulig du må rykke tilbake et steg og først besvare spørsmålet: hvem er du? Venner, kolleger og familiemedlemmer kan hjelpe deg i prosessen med å besvare dette spørsmålet. Ellers har Hall inkludert en prosess som kan hjelpe med dette i en tidligere bok; Livsrikdom.

– Det andre du må identifisere er hva som er det viktigste du kan gjøre som vil ta deg i retning av målet/målene dine. Det fins mange gjøremål og delmål som er relevante for et spesifikt mål. Men noen av disse gjøremålene er så kraftfulle at de kan ta deg sjumilssteg i retning av målene. Finn disse gjøremålene, og prioriter dem. Et eksempel på dette kan være å finne et eller flere mennesker som har nådd et tilsvarende mål, og lære av dem, istedenfor å finne på hjulet på nytt. Disse menneskene vil du ofte kunne finne i organisasjonen du jobber i, hvis den er stor nok. Alternativt kan du finne en mentor, et menneske som har mer erfaring fra bransjen eller faget ditt. Å spørre andre til råds er ofte et gjøremål som vil gjøre andre gjøremål enklere å utføre, eller til og med overflødige.

– Det tredje prinsippet er at du må hamre løs på målene dine til du når dem. Ha et system som sørger for at du jobber systematisk og målrettet mot målene dine. Hvis du har et slikt system, slik som boken Handlekraft utgjør, og du er villig til å legge inn innsats over tid, er det nærmest ingenting du ikke kan få til.

15 steg for å få gjort det du vil

Hall forteller at for å få et mer handlekraftig team må man definere målet til teamet, brekke det opp i småbiter, identifisere det viktigste teamet kan gjøre og prioritere det. Deretter må man jobbe systematisk over tid til man når målene. Det er også viktig å ha et system for kontinuerlig forbedring.

Steg 1: Skriv en livsfokuserklæring

Finn ut hva du ønsker å bruke livet på (i et bredt perspektiv). Hva er viktigst for deg? For eksempel karriere, status, økonomi, familie, venner, opplevelse, en sak du bryr deg om? Formuler en kort livsfokuserklæring, som du senere kan bruke som et kompass som vil veilede deg gjennom livet.

Steg 2: Definer over-mål og hovedmål

Formuler et sett med mål du ønsker å nå i løpet av en periode fra noen måneder til noen år. De fleste av disse bør kunne utledes fra livsfokuserklæringen din, men dette er ikke et absolutt krav. Noen ganger vil man gjøre noe nytt, eller noe som ikke er definert som et hovedfokus for livet ditt. Dette kapitlet inneholder en prosess som vil hjelpe leseren å finne dem.

Steg 3: Bryt opp målene dine i mange små biter

Bryt opp målene i mindre delmål og gjøremål. Man kan benytte baklengsplanlegging for å finne del- og gjøremålene, dette er spesielt relevant for mål man ikke har nådd før, eller når man er usikker på hvordan man kan finne en vei til målene.

Steg 4: Identifiser det som er viktigst

Av de ulike gjøremålene vil det alltid være noen som er viktigst, noen som kan gjøre andre gjøremål enklere eller til og med unødvendige. Finn de gjøremålene som vil gjøre det enklest mulig å nå målene, og prioriter disse.

Steg 5: Finn det riktige nivået av planlegging

Planlegging er et nyttig og essensielt verktøy for effektivt arbeid mot målene. Men det går an å planlegge for mye – og for lite. Kapitlet inneholder en prosess for å finne det riktige nivået av planlegging for den individuelle leseren. Essensen i prosessen er å forsøke ulike varianter av planlegging til du finner det optimale systemet for nettopp deg.

Steg 6: Bruk morgenritualet for en best mulig arbeidsdag

Morgenritualet er en operasjonalisering av boken så langt – et lite ritual på 15 minutter som setter hele systemet så langt sammen til noe man kan benytte i praksis. Slik ser det ut:

  1. Les måldokumentet
  2. Uttrykk takknemlighet og visualiser
  3. Brainstorm gjøremål
  4. Sorter og prioriter gjøremål
  5. Identifiser det aller viktigste du skal gjøre i dag
  6. Juster dagsplanen (med ukeplanen som utgangspunkt)

Steg 7: Jobb med målene dine over tid – og se resultatene komme

Mange store og komplekse mål er av en slik natur at man blir overveldet av dem når man ser dem som en helhet. Men hvis man har fulgt prosessen fra boken så langt, og man er villig til å fortsette å jobbe systematisk og målrettet mot målene over tid – er det nesten ingenting man ikke kan få til.

Steg 8: Bygg nettverk og finn en mentor

Nesten uansett hva man jobber med (hvilke mål), vil det fins andre mennesker som har erfaring fra området. Ofte er det aller mest effektive man kan gjøre for å ta snarveier mot et mål å finne andre som kan gi veiledning. Finn derfor disse menneskene! Still deg selv spørsmålet hvem du respekterer mest innen bransjen eller faget ditt, og våg å ta kontakt med vedkommende. De fleste vil ha tid til en rask telefonsamtale eller kaffekopp.

Steg 9: Pass godt på maskineriet

Maskineriet skal forstås som kropp og sinn. Du må ta vare på kroppen og sinnet ditt for å være handlekraftig, og kapitlet handler om hvordan du kan få til dette gjennom et godt kosthold, god søvn, trening og mosjon og stressmestring.

Steg 10: Forbedre tenkningen din

Verden inneholder så mye informasjon at hjernen må ta snarveier i informasjonsbehandlingen. Dette gjør den gjennom heuristikk og modellbygging. Dette gjør oss i stand til effektivt å forholde oss til omverdenen uten å bli overveldet. Men: samtidig ligger det betydelige potensialer for å tenke feil i disse mentale modellene. En av de beste måtene å lære seg å tenke bedre på, og ta bedre beslutninger, er å lære seg hvordan hjernen tar snarveier – og hvordan dette ofte fører til feil.

Steg 11: Bli bedre på kreativ problemløsning

Kreativitet er viktig for å nå sine mål. Kapitlet gir konkrete tips og triks i hvordan bli bedre til kreativ problemløsning. For eksempel å sette sammen ulike konsepter i nye kombinasjoner, eller bruke TRIZ – en strukturert prosess for å finne opp nye ting.

Steg 12: Øk motivasjonen

Man vil helt sikkert finne seg i en situasjon der motivasjonen for systematisk arbeid med målene begynner å vakle. Da kan man ta en pause, gjøre noe symbolsk mot målene eller knytte seg nærmere til hvorfor man har disse målene.

Steg 13: Unngå distraksjoner

Verden blir stadig fullere av kilder til distraksjoner, og ingen distraksjon er større enn en smarttelefon. For å være handlekraftig er du nødt til å klare å rydde unna distraksjoner og jobbe dypt konsentrert. Kapitlet gir veiledning i hvordan få til dette. Konkret skriver jeg her blant annet om epost-systemer, meditasjon og musikk som konsentrasjonsfremmer.

Steg 14: Vær forberedt på motgang

Ethvert prosjekt eller målarbeid vil innebære vanskeligheter og motgang. Kapitlet handler om hvordan håndtere dette, og konkret skriver jeg om min standardprosess for å håndtere vanskeligheter:

  1. Få oversikt over situasjonen
  2. Hva kan du gjøre noe med, og hva kan du ikke gjøre noe med?
  3. Ta grep der du kan
  4. Søk hjelp fra andre
  5. Aksepter det du ikke kan påvirke

Steg 15: Lag et system for kontinuerlig forbedring

Boken Handlekraft er et system for kontinuerlig forbedring. Men det fins andre systemer, og man kan med fordel lage sitt eget, basert på bruddstykker man henter fra ulike kilder. Et liv blir så bra som de systemene (vanene) man følger mens man lever det. På samme måte vil man nå så langt som kvaliteten på de systemene man følger kan ta deg.

Tekst: Cecilie H. Hammernes            Foto: Bjørn Wad