Fra bedriftsleder til fredsmegler: Hvorfor kvinner er viktige for norsk næringsliv og sikkerhet

I 2024 vedtok Norge nye krav til kjønnsbalanse i styrer, en historisk endring som vil kreve rekruttering av 13 000 nye styremedlemmer - de fleste kvinner - innen 2028. For norsk næringsliv er dette en mulighet til å hente frem talenter som hittil har stått i skyggen. Men det handler om mer enn rettferdighet. Det handler om sikkerhet.

For når kvinner går inn i styrerom og ledergrupper, skjer det noe med både prioriteringene og perspektivene. Forskning fra blant annet FN, NATO og World Economic Forum viser at kjønnsbalanserte team tar bedre beslutninger i krisesituasjoner, og identifiserer risiko tidligere - enten det handler om geopolitikk, cybersikkerhet eller bedriftskritiske hendelser.

Dette gjelder ikke bare i forsvar og etterretning. Det gjelder også i norske selskaper, fra eksportbedrifter og energiselskaper til shipping og finans. Der hvor kompleksiteten er høy, og beslutningene har store ringvirkninger, gir mangfold i ledelsen et tydelig konkurransefortrinn.

Det er ikke tilfeldig at FN i sine resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet understreker betydningen av kvinners deltakelse i fredsprosesser. Forskning omtalt av UN Women viser at fredsavtaler hvor kvinner har vært involvert har 35 % høyere sannsynlighet for å vare i minst 15 år. Når kvinner får plass rundt bordet, endres dynamikken: nye spørsmål stilles, tillit bygges raskere, og løsninger blir mer varige. Disse egenskapene - empati, flerperspektivisk tenkning og relasjonskompetanse - er like viktige når et konsern skal håndtere en sikkerhetskrise som når diplomater forhandler våpenhvile.

I en verden preget av ustabilitet, desinformasjon og sammensatte trusler, trenger vi ulike former for lederskap ved samme bord. Det gjelder både i et norsk konsern og i FNs sikkerhetsråd.

Norske virksomheter er i dag tett koblet på det globale risikobildet. Enten det handler om cyberangrep mot leverandørkjeder, trusler mot ansatte i utlandet, eller investeringer i urolige markeder - er det avgjørende at ledelsen har beredskap, forståelse og tilpasningsdyktighet. Kvinner bringer verdifulle innfallsvinkler til dette arbeidet.

Studier har vist at kvinnelige ledere ofte er sterkere på tverrfaglig koordinering, risikokommunikasjon og strategisk relasjonsbygging - alle kjernekompetanser i moderne sikkerhetsledelse. I cybersikkerhet har forskere pekt på at team med kvinner er raskere til å oppdage sosial manipulasjon og uregelmessigheter, fordi de leser subtile mønstre annerledes. Det er altså ikke et spørsmål om kjønn - det er et spørsmål om ulik kompetanse og erfaring.

Til tross for nye lover og ambisjoner er kvinner fortsatt i mindretall i sikkerhetskritiske roller, og mange kjenner seg ikke igjen i kulturen på toppen. Jeg har selv kjent på hvordan det er å ikke bli invitert til bordet - overraskende nok ikke i løpet av årene mine i Singapore, men her hjemme i Norge. Singapore, et av verdens mest likestilte land og en pulserende hub for shipping og finans, med røtter tilbake til britisk koloni og en kultur preget av både britiske og asiatiske tradisjoner, hadde rom som ofte opplevdes mer åpne. I Norge møter vi fortsatt usynlige strukturer og forventninger som holder oss tilbake. Og ofte rekrutterer vi kvinner ikke hverandre -ikke fordi vi ikke vil, men fordi mange har måttet kjempe seg frem alene, og ikke ser seg selv som døråpnere.

1. Gi kvinner strategisk ansvar tidlig

Ikke vent til de har “bevist seg” - gi dem tilgang til viktige diskusjoner og sikkerhetskritiske områder tidlig.

2. Koble sikkerhet til mening og ansvar

Vis hvordan sikkerhet henger sammen med bærekraft, samfunnsansvar og omdømme - ikke bare teknologi og trusler.

3. Endre strukturen, ikke bare deltakerne

Hvis kvinner faller av på vei mot toppen, skyldes det ofte at systemene ikke er rigget for dem - ikke nødvendigvis mangel på ambisjon.

Denne lovendringen handler ikke bare om likestilling, men om hvordan vi ruster samfunnet for en mer urolig fremtid. Når vi kvinner får plass som ledere, trer vi også inn som strategiske aktører i beredskap, forsvar og samfunnssikkerhet. Vi bringer med oss innsikt, relasjonsevner og risikoforståelse som styrker både bunnlinjen - og freden. For forskjellen på en bedriftsleder og en fredsmegler er ikke så stor som mange tror. Begge må forstå kompleksitet, håndtere usikkerhet - og samle mennesker rundt en felles retning.

Kvinner kan gjøre begge deler. Vi må bare få plass.

«Problemet er at det er altfor mange damer her.» Utsagnet kom fra en kvinne tilsatt som konsulent i en kunnskapsintensiv, middels stor norsk organisasjon. Les mer her!

• Om forfatter

  Anne Gry Ringen er styreleder, sikkerhetsdirektør og partner i Crown Defenze, med ledererfaring fra næringsliv og internasjonal sikkerhet i Norge og Singapore. Hun har bakgrunn som CEO og har en mastergrad i sikkerhetsledelse, konflikthåndtering og organisasjonspsykologi, inkludert jus fra Universitetet i Oslo.