Fremtidsforskeren fra Sverige understreker at dagens bedrifter må ha evnen til raske omstillinger og ledere må kunne ta raske beslutninger.

 – I den tid vil lever nå er det nødvendig for bedrifter og selskaper å korte ned beslutningstiden for å tilpasse seg den nye tiden.Der lederen tidligere var den som satt på makten og bestemte er situasjonen annerledes i dag. I dag sitter makten hos kunden, de ansatte, alle som er rundt deg. Mange bedriftsledere har vanskelig for å forstå denne nye situasjonen og tar det for enkelt fordi de ikke forstår hva som skjer.

– Det aller viktigste i dag i forhold til de nye trendene, er å forholde seg til den nye, digitale virkeligheten. Samtidig må vi forholde oss til dagens mennesker som ikke har det så bra, det er den analoge verden. Vi ser også en bølge av analogisering, en slags algoritme-skrekk som gir seg uttrykk på sosiale medier, et forandret syn på arbeidet og på en psykisk uhelse som fortsetter å bre seg ut over verden.

– Fremtidens ledere er «digiloge», de forstår mennesker og de forstår den teknologiske virkeligheten. Det er ikke nok bare å forstå den digitale virkeligheten, vi må forstå begge deler, både teknologien og menneskene.

– I praksis betyr det at man i dag ikke kan sitte som leder og studere verden fra kontoret. Den tradisjonelle arbeidsmetoden med ledelsesgrupper, utredninger og lange beslutningsprosesser passer ikke i vår tid. Det blir altfor langsomt, det er ikke lenger du som leder som styrer trendene. Man må tilpasse seg til en ny tid. Vi må bygge opp organisasjoner som er veldig raske for å tilpasse oss utviklingen. Hvordan kan vi bli raskere enn Apple? Det er faktisk mulig.

– Raskhet og fleksibilitet er uhyre viktig i dag. Lange utredninger og langsiktige strategiplaner og mange mål fungerer ikke lenger. Vi skal ikke gjøre noe, bare fordi det må gjøres. Jobb i stedet mer med følelser. Det lyder banalt, men i dag er det viktig.

Vær bevisst, hvorfor gjør man som man gjør. Tro ikke at man kan skape framgang ved å sitte på kontoret og legge planer.

Adlén oppfordrer ledere i næringslivet til å følge med på det som skjer i omverdenen og se på hvordan suksessrike bedrifter i andre land gjør det.

– Mange av dagens ledere har teknologibakgrunn og er utdannet på en teknokratisk måte, men man er ofte lite orientert om det som skjer ute i verden, til og med når det gjelder egen bransje. Vi ser nesten bare på USA og Vest-Europa, men ikke på Afrika og Asia. I Asia er selskapene ofte preget av fleksibilitet, rask omstillingsevne og raske beslutninger. Det handler om å skape et sterkt verdigrunnlag og sterke organisasjoner som bygger på det digitale. Apple er ikke så rask lenger, men selskapet skapte mye nettopp på den raskheten. Tesla er et godt eksempel på en slik bedrift, de går sin egen vei. Det samme gjør Spotify som bygger opp organisasjonen på en annen måte enn det som til nå har vært vanlig.

– Veldig mye av den utviklingen som skjer i dag skjer gjennom de små bedriftene som har ekstremt entusiastiske ledere som har det motet som trengs.

Adlén har noen gode råd til dagens bedriftsledere. Først og fremst dreier det seg om å ikke se på de nye trendene innen digitalisering, robotisering og kunstig intelligens som en trussel, men heller tenke på hvordan disse kan utnyttes til bedriftens fordel.

– Fremfor alt, elsk fremtiden, være ikke redde for det som kommer og forsøk ikke å bremse utviklingen ved å bevare det gamle. Tvert imot, streb etter utviklingen, se mulighetene med det nye i stedet for trusselen. Alle som sitter i lederposisjoner må se mulighetene med de nye trendene og hvordan man kan utnytte dem i egen bedrift.

– For det andre dreier det seg mye om å forstå menneskene og se hvilke muligheter som finnes i de enkelte individer. Se på menneskene ut i fra flere aspekter. Vi er ofte veldig stereotype når vi ansetter folk og rekrutterer ofte på tradisjonell måte. Ha mot til å ikke gjøre som alle andre. Jeg kjenner for eksempel til teknologiselskaper som har ansatt personer med Assbergers syndrom og ikke ser det som et hinder, men mer som en mulighet.

– Er det en selvfølge at alle må snakke norsk? Kan man ha nytte av innvandrere og personer med andre egenskaper? Må man absolutt ha en som er utdannet? Jeg kjenner til en bedrift som har ansatt en person med fengselsbakgrunn og det har gått veldig bra. Han hadde en erfaring som ingen andre i selskapet hadde. Våg å tenk litt utradisjonelt, ellers blir man bare en kopi av kopien.

– For det tredje, ikke bli stående fast i den gamle hierarkiske tradisjonen, den styrer ikke trenden lenger. Det handler om å skape bærekraft og bygge noe opp fra grunnen. Skap interesse og engasjement for det nye. Plukk det beste fra det gamle, men ikke bare fortsett og kjør på en feil kurs fordi man tror at det er det man trenger.

– Vær bevisst, hvorfor gjør man som man gjør. Tro ikke at man kan skape framgang ved å sitte på kontoret og legge planer. Det man trenger er det ekte engasjementet, for eksempel når det gjelder klimaspørsmålet. Skal man lykkes, må man ha et engasjement. Samtidig er det viktig å beholde beina på jorda.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Knut koivisto