Manipulatorer er helt bevisst det de driver med, og de holder hensikten sin skjult for deg inntil du ofte er for blendet til å se klart, forklarer Grethe Nordhelle. Hun har skrevet boka “Manipulasjon – forståelse og håndtering”, og har sett mange eksempler på hvordan man blir manipulert på arbeidsplassen.

– Den som manipulerer, ønsker å oppnå en egoistisk fordel på bekostning av andre. De utnytter deg, rett og slett. Hadde du visst om premissene og hensiktene, hadde du ikke blitt med på det. De lyver og drar inn usakligheter for å påvirke. Men det hjelper ikke å bevisstgjøre eller konfrontere den som manipulerer – vedkommende er overhodet ikke ubevisst, men vet nøyaktig hva han eller hun driver med. Skulle manipulatoren bli «avslørt», finner vedkommende bare nye strategier og later som at du har «misforstått». 

Kan gi fordeler

Men det er ikke nødvendigvis bare negativt i en manipulerende relasjon. Nordhelle forklarer at «offeret» faktisk kan få så mange fordeler at det går greit å leve med situasjonen. Som et eksempel kan du som ansatt få fordeler i form av smøring for å få deg til å gjøre endel ting. Så lenge du bare gjør de tingene du får beskjed om, så går det greit, mener Nordhelle.

– Men på et dypere nivå kjennes det likevel ubehagelig, og det kan bli en belastende situasjon å leve i. Konflikten oppstår ikke før du oppdager at dette er noe du ikke vil, når du oppdager at du er utnyttet. Det murrer og skurrer, og du føler et ubehag ved at noe ikke stemmer. Det er ikke godt for deg å være en brikke i et spill. Mange føler dette med en gang. Så det handler om hvor god selvkontakt du har, hvor god du er til å oppdage det, og hvor dyktig den som manipulerer er.
 

– Omtrent 80 prosent av klientene mine som har opplevd manipulasjon, sliter med det. De er altså dårlig på å være taktiske. De er ikke diplomatiske, og blir lett emosjonelle. Den vanskeligste utfordringen er imidlertid å oppdage manipulasjon. Manipulatorens forlengede arm, som jeg kaller de som blir brukt av manipulatoren, er ikke klar over at vedkommende blir brukt av denne personen, forklarer Nordhelle.

Favoritteknikker

Manipulatoren bruker en rekke teknikker, men et par peker seg ut.

– Den viktigste teknikken er at manipulatoren gjør deg det jeg kaller emosjonelt bedøvet. Det skapes en emosjonell tilstand der du blir imponert, smurt og smigret. Du blir emosjonelt dopet ned, og blir lett imponert over en som er flink til å skryte av seg selv eller smigre deg. Eller motsatt – du har fått dårlig samvittighet, eller blitt sint, provosert eller redd. Manipulatoren skaper dette bevisst, og du er så emosjonelt «ange»” slik at du glemmer å analysere. Dette er hovedpoenget i manipulasjonsprosessen.

– Manipulatoren er opptatt av å lete etter svakheter hos andre mennesker. Du har ønsker, behov, lengsler og redsler, og ofte markedsfører vi dette uten å tenke over det. Altså har manipulatoren fått servert på et sølvfat det vedkommende trenger, og du blir kjørt på det. Et eksempel er at du ikke har god nok selvfølelse på endel ting. Vedkommende vil da poengtere hvor dårlig du gjør disse tingene, at du må gjøre det annerledes. Du får dårlig samvittighet, og det er reaksjonen manipulatoren trenger. «Siden du har gjort en så dårlig jobb, bør du jobbe overtid så du får rettet opp i det». Og siden du er smertelig klar over dine egne svakheter, anstrenger du deg for å gjøre det bedre, bli litt flinkere.

Dårlig samvittighet

Nordhelle peker på dårlig samvittighet og skyldfølelse som den andre hovedteknikken.

– Du blir gjerne gitt dårlig samvittighet for noe du ikke har gjort bra. La oss tenke oss at du er noe dårlig til å skrive. Dette vil manipulatoren fremheve for alt det er verdt, og sørge for at du får mest mulig skyldfølelse for det. Dine svakheter blir blåst opp og ut av proporsjoner og utnyttet. Da har vedkommende fått makt over deg. Saken er nemlig den at den som manipulerer, subjektivt sett opplever seg selv som svak. Ergo blir manipulasjon en kompensasjon for dette, et maktmiddel. Vedkommende går derfor på personer som oppfattes som en trussel mot selvbildet, for eksempel en kollega som har mer kompetanse enn den som manipulerer. Manipulatoren konstruerer deretter et bilde og prøver å finne og utnytte svakheter, noe vi alle har. Når kollegaen da viser beundring eller dårlig samvittighet, ja, da har manipulatoren fått makt. For å beholde denne makten, flytter manipulatoren stadig målstreken og sørger for at du aldri blir «bra nok», uansett hva du gjør, forklarer Nordhelle.

Her er noen andre teknikker som ofte brukes av manipulatorer:

  • Hevder at andre misforstår, at ting ikke har skjedd, at andre innbiller seg ting (det som på engelsk kalles «gaslighting»)
  • Plasserer ansvaret på andre. Gjør ingenting galt selv, gjør andre til syndebukk.
  • Generaliserer og overdriver for å sette andre i et dårlig lys
  • Skifter tema når dette er til fordel for dem, for å unngå negativt lys på seg selv og sine handlinger
  • Gir andre negative kallenavn
  • Starter drittpakker og kampanjer for å sverte andre
  • Devaluerer deg som person – snakker deg ned ovenfor andre
  • Setter folk opp mot hverandre

Slik står du i mot

Nordhelle har flere råd til hvordan du kan avdekke manipulasjon og stå i mot. Hun mener at det først og fremst er viktig å legge merke til når du begynner å bli emosjonell.

– Brems, ta et skritt tilbake, og betrakt. Er dette virkeligheten, eller er det noe som ikke er riktig her? Er det rimelig at du skal finne deg i dette? Manipulatoren har nemlig dårlig tid, og må fortsette påvirkningen mens den emosjonelle bedøvelsen fortsatt sitter i. Vær våken, still spørsmål, og observer over tid. Tenk før du handler – når du er emosjonell, er du ikke helt på plass. Derfor er det viktig å dempe farten, kjøle ned emosjonene og tenke seg om

– Uansett hva du gjør, ikke gå inn i en kamp. Manipulatorer er dyktige på det de driver med. Men samtidig må du unngå å bli det den andre prøver å få deg til å bli. Dette er det samme prinsippet som å stå i mot hersketeknikker. Når manipulatoren prøver å gi deg dårlig samvittighet, må du ikke handle etter det, selv om du kjenner at vedkommende har rammet deg. Da får manipulatoren det nøyaktig slik han eller hun vil – og de bruker «dirty tricks» for å nå dit!

Vær taktisk

Nordhelle peker på at det av og til kan fungerer godt å være taktisk. Med det mener hun at du kan late som, «smøre» manipulatoren, og late som du beundrer vedkommende. I virkeligheten har du tatt kontrollen og regien over deg selv, men på en taktisk måte slik at det ikke avsløres at du har oppdaget manipulatoren. Manipulatoren vil ha regien over deg, og det er viktig å beholde den selv! Du bruker altså manipulatorens egne teknikker, men ikke for å utnytte – det er for å beskytte deg selv. «If you can’t beat them, join them på en overfladisk måte», mener Nordhelle.

– Hvis du på denne måten klarer å holde deg «inne» med manipulatoren, ved å tone ned kunnskapene dine og bare gi vedkommende det han eller hun vil ha, kan du klare deg. Ikke vis hvor flink du er, bare gli inn som en del av «haremet» og ton ned dine ressurser og kunnskaper ovenfor vedkommende. De som prøver å si fra direkte til vedkommende, vil særlig bli rammet hvis vedkommende er nærmeste leder. De får gjerne mindre faglige utfordringer, får «straffeting» de må gjøre, blir frosset ut eller eksponert, og (blir) plaget på subtile måter.

– En av de store utfordringene er at det er verre med en leder som manipulerer, enn en kollega fordi lederen har en reell makt som kan misbrukes overfor deg. Man er avhengig av lederen og kan være redd for ordrenekt osv. Da er det viktig at du ikke bli stående alene som syndebukk, men at du prøver å finne ut om dette gjelder flere. For det gjør det sannsynligvis! Eventuelt kan tillitsvalgt på arbeidsplassen kartlegge om andre opplever det samme. Den som manipulerer prøver nemlig å splitte personer, og manipulasjonen skjer som oftest på tomannshånd. Altså sitter folk i hver sin bås og lider, og du føler at det bare er deg det er noe galt med. Velg noen å snakke med som du stoler på og som du stoler på ikke går direkte til lederen med det du forteller.

– Hvis verneombud eller tillitsvalgt sitter for «nært» lederen, kan du gå til mer sentralt hold. Det kan dermed settes i gang arbeidsmiljøundersøkelser for å avdekke hva som egentlig foregår. Ledere kan da bli vingeklippet når det gjelder lederansvar og personalansvar, eller hvis det gjelder kolleger, få en mindre dominerende innflytelse i sitt arbeidsområde og bli mer strengt kontrollert. Men hvis ledelsen ikke griper tak i det som blir avdekket, kan det bli vanskelig å fortsette i avdelingen eller på arbeidsplassen. Da skal du ikke tenke at «jeg bør tåle det og stå i det». Hvis du ikke har støtte i systemet, ender du bare opp som taperen. Da er det bedre å finne noe positivt et annet sted, og se situasjonen som en mulighet til nye utfordringer, avslutter Nordhelle.

Tekst: Inger Lise Kontochristos