Digitalisering – et krav for fremtiden

– I det premisset så ligger overgangen fra det analoge til det digitale, for å effektivisere prosesser i både virksomheter og samfunn. I dag har svært mange av de tidligere analoge prosessene blitt digitalisert. Endringen har skjedd gradvis og på mange måter uten at vi har tenkt så mye over det. Samtidig har teknologien også blitt svært billig. Det har ført til at det ikke er tilgang på teknologien i seg selv som skaper konkurransekraft, men hvordan teknologien blir tatt i bruk og utnyttet. Ledere som ønsker å ta i bruk teknologi for å gjøre mer med mindre – raskere og billigere, bør først og fremst begynne å se på hvordan virksomhetens prosesser fungerer i dag.

– Ledere bør i større grad utforske hvordan virksomheten hadde vært optimalt «skrudd sammen» ved hjelp av teknologi, hvis man hadde startet på «skratsj» i dag. Hvis et nytt konkurrerende selskap ble etablert i morgen, hvordan hadde den da sett ut. Dernest bør man begynne å jobbe bakover, for å finne ut hvilke prosesser som kan effektiviseres ved hjelp av teknologi. En av de mest effektive metodene for å gjøre et slikt stykke arbeid, er å opprette en prosjektgruppe som skal starte et fiktivt selskap, hvis formål er å utkonkurrere den virksomheten man jobber i. Den innsikten man kan få fra et slikt prosjekt kan være svært verdifull for selskapets digitale transformasjon.

– En litt mer tabloid fremstilling av begrepet digitalisering, kan være at det handler om å fjerne friksjon og gi mer tid tilbake. Tenk på all den friksjonen det innebar å betale regninger når man måtte dra til banken. Eller all den friksjon og tid det tok å leie en film i «gamle dager» sammenlignet med dagens Netflix-hverdag

Nygård-Hansen mener at virksomheter som lykkes, er virksomheter som lytter. Som virkelig lytter på hva markedet og kundene deres vil ha. Som løser problemer og svarer på de spørsmålene kundene stiller. Som utrettelig jobber for å skape de beste kundeopplevelsene. Opplevelser som reduserer friksjon og gir tid tilbake. For det er til syvende og sist det vi kjøper – opplevelser.

– Produkter, varer og tjenester er veien til opplevelsene. Når vi kjøper en ny iPhone, så er det ikke smarttelefonen i seg selv vi kjøper. Det er alle følelsene en iPhone gir, eller de følelsene vi håper og tror den skal gi oss. Apple har vært ekstremt flinke til å skape en illusjon om hvor mye bedre du vil føle deg, hvor mye bedre opplevelsene dine vil bli, hvis du kjøper deres smarttelefon, fremfor deres konkurrenter. De virksomhetene som virkelig lytter på hva kundene deres vil ha, selv før dem selv vet hva det er, de vil lykkes. Og hva vi vil ha, eller hva vi tror vi vil ha, endres hele tiden, i takt med teknologiutviklingen, som konstant endrer status quo.

– «Adapt or die» er et begrep som dukker opp stadig vekk. «Stå igjen på perrongen» er et annet. Ytterste konsekvens av å ikke ta i bruk teknologi for å optimalisere og effektivisere virksomhetsprosesser, er konkurs. Produktene, varene eller tjenestene risikerer å bli for dyre og for dårlige. «Time to market» vil påvirkes og innovasjonen vil bli svekket. Sistnevnte også fordi de beste talentene ikke vil jobbe for selskaper som ikke ligger i forkant. For noen vil det handle om en sakte og smertefull død. For andre vil det skje hardt og brutalt.

– Levetiden på dagens største selskaper er et direkte resultat av digitaliseringen og virksomheters egen evne til å fornye seg i takt med teknologiutviklingen. Det ser man klart og tydelig på levetiden til de 500 største selskapene på S&P-indeksen. På 50-tallet var gjennomsnittlig levetid på et selskap 60 år. Nå er levetiden redusert til under 20 år. S&P 500 er en aksjeindeks med over 500 store amerikanske virksomheter. Indeksen ble opprettet i 1957, og selskapene velges ut av en komité og representerer et bredt utvalg av alle amerikanske industrier, ikke bare de 500 største selskapene.

Ifølge Nygård-Hansen er det mange selskaper og virksomheter – både nasjonalt og internasjonalt – som er gode eksempler på virksomheter som digitaliseres.

– Ikke alle har vært like gode på å gi oss eksepsjonelle kundeopplevelser, men for oss som har levd noen år, så kan vi huske hvordan det var å fylle ut og levere inn selvangivelsen. Det er lett å klage på det offentlige, men du skal ikke langt utenfor Norges grenser før du må opp med alt fra kontanter, sjekkhefter og faksmaskiner for å få til det samme som vi gjør digitalt i dag via mobiltelefonen. Bankene våre skal også ha skryt for at det skal svært spesielle ting til for at vi må fysisk besøke en bankfilial i dag. Posten, med sine nesten 400 års historie, fortjener også honnør for sine digitale tjenester. Det er ekstremt godt gjort å innovere i den takten de har gjort, med tanke på hvor mange medarbeidere de har, og hvor mye analog historie som «ligger i veggene».

– Realiteten er at veldig mange virksomheter har gjort veldig mye bra i løpet av de siste årene. «Problemet» er at vi ikke ser endringene fra den ene til den andre dagen. Det er først når vi ser oss tilbake, at vi forstår hvor store og transformerende endringene har vært – bare i løpet av de siste 10 årene. Apple sin iPad ble lansert for 10 år siden. Ruter sin app for å kjøpe kollektivbilletter fra mobiltelefonen ble lansert for kun åtte år siden. Mens man før måtte bruke kontanter for å betale for å la bilen stå parkert, har vi nå kameraer som automatisk starter betalingen når du kommer, og stopper den når du forlater parkeringsplassen. For 10 år siden måtte vi mer eller mindre ta til takke med å se på de TV-programmene som gikk, når de gikk. Nå har vi et hav av strømmetjenester som gir oss alt av TV-serier og filmer vi vil ha, når vi vil ha det.

– Samfunnet har gått fra et «take it or leave it», til «on demand». På kundens premisser. Og stadig flere virksomheter har forstått at markedsmakten har flyttet seg fra leverandør til kunde. Norske telekom-selskaper, som Telenor, Telia og Ice er blant de beste i verden. Ikke bare på å gi oss lynrask mobilsurfing, men også på verdiøkende tjenester. Mens man før måtte dra til Televerket for å skifte mobiloperatør, gjøres det i dag via noen få tastetrykk. DNB har skapt tjenester i form av Vipps som har blitt verb, og som har gjort det lekende enkelt å betale alt fra regninger, produkter og tjenester. Strømleverandøren Tibber har klart å gjøre strøm sexy, ved å tilføre «gamification»-elementer (se faktaboks) som forteller meg om jeg er grønnere enn andre sammenlignbare boliger.

Når det gjelder bærekraftig teknologi, mener Nygård-Hansen at det først og fremst er viktig å huske på at begrepet bærekraftig betyr så mangt.

– For at teknologi skal være bærekraftig for virksomheter og verden, må den være miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Her ligger det forventninger om at det skal være levedyktig, utholdelig og ikke minst rettferdig. Og det er ikke så enkelt. Bruk av teknologi for å skape en bærekraftig virksomhet kan innfri på alle områder, for både virksomheten og miljøet som sådan. Samtidig kan det være «kroken på døra» for virksomheter på andre siden av jorden. Er den da bærekraftig, hvis den ikke er rettferdig?

– Er det rettferdig ovenfor fattige kvinner i Bangladesh som får noen skarve kroner dagen for å sy klær til oss i Vesten, at vi utvikler roboter og kunstig intelligens som kan sy klærne for oss? Noe som vil føre kvinnene i Bangladesh ut av arbeidslivet og inn i en enda fattigere hverdag? Eller hvis vi flytter prinsippet om rettferdighet hjem til arbeidsplassen og overfører det til ansatte som blir overflødige som følge av digitaliseringen. Virksomheten vil gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Men det vil ramme mennesker sosialt. Dette er vanskelige vurderinger, som blir enda vanskeligere nå som verden har blitt så liten og konkurransen har blitt så stor. De etiske og moralske vurderinger som ett selskap gjør i ett land, kan være totalt forskjellige sammenlignet med et konkurrerende selskap på andre siden av kloden. Begge konkurrerer om de samme kundene, og begge selskaper har aksjonærer å svare for.

Nygård-Hansen forteller at det viktigste steget å ta for å lykkes med digitalisering, er å erkjenne at «sånn har vi alltid gjort det, så sånn vil vi alltid gjøre det», ikke er en farbar vei inn i fremtiden.

– Bransje etter bransje har lært dette på den harde og brutale måten. Det er viktig å huske på at de fleste virksomheter i dag, som har fått merke seg teknologiens disrupsjonskraft, altså hvordan ny teknologi fortrenger etablerte forretningsmodeller, som regel har kommet fra virksomheter utenfor egen bransje. Mens man i «gamle dager» kunne følge med på hva bransje-konkurrentene gjorde, for å holde seg konkurransedyktig, må man følge med på teknologiutviklingen som sådan, for å forstå hvordan markedet vil kunne endre seg.

– Det var ikke et mediehus som disruptet de andre mediehusene. Det var et teknologiselskap. Det var ikke et plateselskap som disruptet de andre plateselskapene, det var et teknologiselskap. Det var ikke en bilfabrikant som disruptet bilbransjen, det var et teknologiselskap.

– Det gjør nysgjerrigheten til det viktigste verktøyet man har. Som jeg sier avslutningsvis i hver eneste episode av podkasten min – «Vær nysgjerrig, for det er den eneste måten å møte vår digitale fremtid på». Nysgjerrigheten, kombinert med aksepten for at man ikke alltid vet best selv lenger. Den klassiske tankegangen om at «ledelsen vet best», er ikke lenger en sannhet. Erkjennelsen om at man ikke vet best selv om man er en leder, men at man omgir seg med medarbeidere som kollektivt vet veldig mye, tror jeg er viktig for å lykkes fremover, avslutter han.

1. Vær nysgjerrig. Les masse – fra nyheter, blogger, vlogger, podkaster og bøker.
2. Utford status quo, hver dag. Amazon lever etter én veldig enkel regel – hver dag er «Day One» for selskapet.
3. Involver hele organisasjonen. Ikke tro at du sitter med alle svarene selv.
4. Etabler en mobil-først-strategi. Alt du gjør digitalt, må fungere optimalt på en smarttelefon. Vi utvikler gjerne på store skjermer, men vi konsumerer mest av alt på små.
5. Tenk kundeopplevelse i alt du foretar deg. Bruk teknologi for å fjerne friksjon og gi mer tid tilbake.

Nygård-Hansens tips til litteratur

1. The Innovator’s Dilemma av Clayton Christensen
2. See Sooner Act Faster av George S. Day og Paul J.H. Schoemaker
3. Why Digital Transformations Fail av Tony Saldanha
4. Den digitale økonomien av Arne Krokan
5. Det friksjonsfrie samfunn av Arne Krokan
6. Hans Petter - One device den hemmelige historien om Iphone
7. Hans Petter - Alle lesere bør lese moonshot

TEKST: CECILIE H. HAMMERNES       FOTO: INGAR NÆSS