I 1990 ble begrepet emosjonell intelligens lansert for første gang av de amerikanske psykologene Peter Salovey and John D. Mayer.

De beskrev det som en form for sosial intelligens som innebærer muligheten til å overvåke ens egne og andres følelser, for deretter å bruke denne informasjonen til å veilede ens tenkning og handlinger.

Noen år senere, i 1995, lanserte forfatter og psykolog Daniel Goleman boken  Emotional Intelligence som lå på New York Times bestselgerliste i mer enn et og et halvt år. Den er blitt oversatt til mer enn 40 språk og blitt en bestselger i mange land.

Emotional Intelligence, som ofte forkortes til EQ (Emotional Quotient) har siden den gang vært et mye omdiskutert tema. Er dette en reel intelligens eller ikke?

Noen hevder at det er lite som tyder på at vi har en egen emosjonell intelligens, mens andre sier det motsatte. EQ har sine tilhengere og motstandere.

For å være en dyktig og god leder må man på den ene siden være rasjonell og beherske områder som analyse, strategi, planlegging, målstyring osv. Men dette i seg selv er ikke nok i dagens krevende marked.

En leder må også kunne skape engasjement blant sine medarbeidere fordi det er en klar sammenheng mellom økt engasjement og økt produktivitet, vekst og lønnsomhet.

Den viktigste faktoren for å skape engasjement finner man i forholdet mellom leder og medarbeider. Ledere har stor innflytelse til å skape engasjement eller skape det motsatte – ikke-engasjement.

Det er gjort utallige undersøkelser som viser at medarbeidere som slutter i jobbene sine slutter på grunn av forholdet til sin nærmeste leder.

En stor nordisk undersøkelse av Ennova i 2015 viste også at medarbeidere med en målstyrende leder (rasjonell) har flere sykefraværsdager sammenlignet med medarbeidere som har en tillitsskapende leder (relasjonell).

En god leder trenger, i tillegg til rasjonelle egenskaper, også relasjonelle egenskaper og det er her EQ begrepet kommer inn i bildet. 

Er ledere flinke til å fange opp sinnsstemninger og følelser hos sine medarbeidere? Er de gode på mellom-menneskelige relasjoner?

I 2016 gikk Arne Kristian Kolberg ut i media (Aftenposten, NRK, Bergens Tidene med flere) og fortalte at han er høysensitiv. Han er konsernsjefen for Nortura med 6200 ansatte. Å være høysensitiv er en fordel, sier han.

Mange forbinder høysensitivitet med svakhet eller noe sart, men konsernsjefen avviser dette på det sterkeste. Han klarer å fange opp sinnsstemninger til sine medarbeidere enten det er i én til én situasjoner eller i grupper.

«Det å forstå menneskene som jeg har rundt meg, er en viktig egenskap for meg som leder. I tillegg til å selvfølgelig å ha med kalde fakta i alle sakene vi behandler, sier han.»

Han benytter, med andre ord, både rasjonelle og relasjonelle egenskaper.

Tilhengere av EQ vil si han benytter emosjonell intelligens i sine mellom-menneskelige relasjoner.

Men er EQ målbart på lik linje med IQ og IQ tester?

Jeg tror grunnen til at EQ har sine motstandere er utfordringen med å måle det objektivt. Det blir ikke det samme som å måle IQ. Det blir rett og slett for subjektivt.

EQ handler om evnen til å oppfatte, uttrykke, forstå og administrere følelser for deretter å benytte dette til å veilede andre på en effektiv og hensiktsmessig måte – akkurat slik konsernsjef Kolberg gjør.

Men måten han gjør dette på kan ikke fanges opp i EQ test.

Følelser er veldig subjektive. Det finnes et hav av dem, men ingen vet hvor mange det egentlig dreier seg om. Følelser er enten ekstremt tunge, katabole, nedbrytende og negative eller ekstremt oppløftende, anabole og positive eller de befinner seg på et sted mellom disse to ytterpunktene.

Men hva er egentlig en følelse? Det er en vibrasjon.

Det er et vitenskapelig faktum at alt er energi og at alt vibrerer og har sin egen frekvens. Det har man visst lenge.

Mennesker er også energi. Våre tanker setter opp våre følelser som igjen skaper en vibrasjon. Denne vibrasjonen utgjør det jeg kaller for en personlig frekvens.

Siden vi alle er «skrudd sammen» forskjellige er ingen tanker helt identiske og derfor produserer vi alle også hver vår unike frekvens til enhver tid. 

 

Det er dette konsernsjef Kolberg fanger opp. Han fanger opp energien, vibrasjonen og frekvensen til de han er i kontakt med.

EQ handler derfor om å fange opp frekvensen til andre og benytte denne informasjonen intelligent.

Det er som en radio som fanger opp frekvenser fra ulike radiostasjoner. Hver radiostasjon har sin unike frekvens.

Emosjonelle Intelligens burde kanskje heller gå under navnet Energi Intelligens fordi det er dette vi egentlig snakker om.

Non-profit selskapet HeartMath har i mer enn 25 år forsket på hvordan hjernen (tanker) og hjertet (følelser) skaper elektriske og magnetiske felt. Disse feltene går langt utover kroppen vår og «treffer» derfor andre mennesker vi snakker med eller er i samme rom med.

Jeg har hatt gleden av å intervjue forskningsdirektør hos Heartmath, Rollin McCraty, som kan vise til studier som blant annet avslører at et menneskes hjernebølger kan påvirke et annet menneskes hjernebølger når de er i nærheten av hverandre.

Alle har vel møtt ledere og mennesker som har utstråling, karisma og bare «tar  rommet» med sin tilstedeværelse. Heartmaths forskning forklarer hva som egentlig ligger bak dette. Vi blir påvirket positivt av disse menneskene.

Det er fullt mulig å fange opp andres menneskers sinnsstemning i form av den energien og frekvensen de vibrerer ut.

De som føler seg «nedfor» eller «tunge» vil være på en lav personlig frekvens, mens de som er engasjerte, glade og tilfredse vil vibrerer på en mye høyere frekvens.

EQ fenomenet er derfor reelt i den forstand at det er mulig å fange opp andres følelser (vibrasjon, frekvens), men utfordringen ligger i det å kunne måle denne egenskapen i en EQ test.

Det er ikke ensbetydende med at man skal avfeie EQ av den grunn.

Det finnes mennesker som konsernsjef Kolberg som er meget dyktige til å plukke opp stemninger (frekvenser) hos andre mennesker og til å bruke denne informasjonen intelligent.

Spørsmålet er om alle kan klare det? Kan enhver leder trene seg opp til dette slik at han/hun blir en bedre relasjonell leder?

Ja, fordi det vi egentlig snakker om her er bevissthetsnivåer og disse kan endres. Alle kan nå et høyere nivå av bevissthet.

Tanker setter opp følelser som gjenspeiler seg som menneskets energi, frekvens og vibrasjonsnivå.

Men hva dikterer et menneskers tanker? Menneskets nivå av bevissthet.

Hvor bevisst er du dine egne tanker?

Professor Bruce Lipton, Dr. Joe Dispenza og flere med dem sier at 90 prosent av de tankene vi tenker i dag er de samme som dagen før. Med andre ord, vi går på autopilot og lar oss styre av hva som ligger av etablerte tankemønster i vårt underbevisste sinn.

Disse «mønstrene» får «herje» fritt fordi vi er altfor lite observante på våre egne tanker og følelser. Løsningen er å bli mer bevisst.

BLI MER BEVISST.
For å øke ditt nivå av bevissthet må du først og fremst bli mer bevisst dine egne tanker og følelser. Jo mer bevisst du er jo mer vil du også kunne fange opp andre menneskers sinnsstemning (tanker og følelser – frekvens).

Legg merke til hvordan dine tanker påvirker dine følelser, og hvordan følelsene påvirker dine handlinger. Når du begynner å bli mer selvbevisst på dine tanker og følelser er du på god vei til å øke ditt nivå av bevissthet.

Etterhvert som du går gjennom dagen, legg merke til hvordan du reagerer på ulike jobbsituasjoner, og hvilke tanker som går gjennom hodet ditt når disse situasjonene oppstår.

Observer hvordan du reagerer på medarbeidere, kunder og andre. Er du kjapp med å dømme? Har du alle fakta? Prøv og sett deg selv i andre mennesker ståsted. Vær mer åpen.

Et klassisk eksempel er hvordan vi reagerer i trafikken dersom noen «sniker i køen» eller gjør noe vi anser som feil. Dersom din første tanke er «for en frekk tulling» eller «idiot» resulterer denne tanken ofte i sinne.

Hvis din tanke heller er «han/hun må ha dårlig tid for å rekke et viktig møte» vil det mest sannsynlig resultere i en annen følelse.

Du bestemmer hvilken følelse du skal erfare.

Etter hvert som du blir mer selvbevisst vil du være i stand til å identifisere hva som utløser dine følelser.

Det vil også gjøre deg i stand til å bli flinkere til å plukke opp andres følelser og respondere isteden for å reagere i ulike situasjoner.

REAKSJON VS RESPONS

Når vi ikke er selvbevisste er vi i reaksjonsmodus. En reaksjon er en aksjon du har gjort før.

Se på ordet re-aksjon. Din måte å håndtere en gitt situasjon på er da styrt av permanente tankemønster og etablerte følelser. Det er en ubevisst handling.

Når du blir mer selvbevisst vil du ikke lenger reagere, men heller respondere. Du er blitt bevisst på situasjonen, og kan bevisst styre hvordan du skal tenke og føle om det som skjer.

EQ handler om å være smartere med følelser. Om å sette sammen det rasjonelle og det emosjonelle slik at du kan være mer effektiv. Mer bevisst. Mer tilsiktet. Mer målrettet.

Å endre følelser er mye mer effektivt enn å endre adferd fordi mennesker vil være mer enige og akseptere noe når de har en følelsesmessig kontakt med en person eller en situasjon.

Som leder vil den beste måten du kan skape endring på hos andre være å håndtere dine egne følelser og stemninger først for deretter å hjelpe andre til å være positive når de møter på utfordringer og tøffe situasjoner (stress, kriser).

For å være effektiv og god må du som leder ha en solid forståelse av hvordan dine følelser og handlinger påvirker menneskene rundt deg.

Dette vil øke ditt nivå av bevissthet, noe som også hjelper deg til å bli mer bevisst andres tanker og følelser. Informasjonen du fanger opp kan da benyttes til å veilede vedkommende på en effektiv og hensiktsmessig måte

TEKST: Camilo Løken - forfatter, kurs og foredragsholder. Studerer og utforsker temaer relatert til suksess; tanker & følelser, kropp & sinn, energi & materie, det bevisste & underbevisste sinn, engasjement & lederskap. Siste bok: “Hva er grunnen til at noen lykkes og andre ikke?” energilederskap.no

camilio.jpg