Hjelpsomhet er lønnsomt

Dette er ett av hovedpoengene til førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved BI som i et foredrag i forelesningsserien “Lederens verktøykasse” oppsummerte en del av forskningen på området.

Hjelpere gjør karriere

Kvalnes understreker at vi er relasjonelle vesen og det er viktig både for oss selv og for fellesskapet at vi finner vår plass sammen med de andre.

- Vi er relasjonelle vesener i mye sterkere grad enn vi er klar over. Det er i fellesskapet vi skal få til noe. Derfor er hjelpsomhet en avgjørende egenskap, sa Kvalnes blant annet.

Kvalnes kan underbygge dette med mye forskning. En av dem som har dokumentert betydningen av hjelpsomhet er professor Adam Grant ved Wharton School of the University of Pennsylvania. Han ga i 2013 ut boka Give and Take som nettopp handler om hjelpsomhet i arbeidslivet. Forfatteren viser her til konkrete studier der arbeiderne ble delt inn i tre grupper, hjelpere, mottakere av hjelp og mellomgruppen som han kaller “matches”. Dette er gruppen som nok kan være hjelpsomme hvis de kan få noe igjen for det selv. Grant undersøkte hvordan det gikk med karrieren i arbeidslivet til de ulike gruppene og fant et gjennomgående mønster.

Grant fastslår i sin bok at suksess i arbeidslivet ikke bare er avhengig av hardt arbeid, talent og litt flaks. Suksess er i stor grad avhengig av hvordan vi forholder oss til andre. Noen hjelpere brenner seg ut og havner nederst på karrierestigen, men andre oppnår ekstraordinære resultater på tvers av en lang rekke industrigrener. Hjelpere finnes med andre ord både på topp og bunn på karrierestigene.

Kvalnes forteller at Grants forskning på dette området slett ikke er enestående. Det finnes mange andre studier som viser at hjelpsomhet er bra for helsa, både for mentale og fysisk helse. Hjelpere lever ofte lenger.

Bilde: førsteamanuensis Øyvind Kvalnes

En støttende bedriftskultur

Dermed blir det også viktig å skape en hjelpende og støttende kultur i bedriften. Da må det være greit å be om hjelp når det trengs.

- Hvordan kan vi få dette til, hva er fallgruvene? Hvordan kan vi legge til rette for at folk hjelper hverandre på jobb? Undret filosofen fra BI.

 Dette er slett ingen selvfølge i mange bedrifter og det er slett ikke alle steder det er greit å be om hjelp. Derfor mener han det er viktig å få ned terskelen i bedriftene for å be om hjelp. Forskning viser i følge Kvalnes at det er stor forskjell på menn og kvinner på dette området.

- Menn venter lenger enn kvinner på å be om hjelp, sa han.

Det er en sosial kostnad med det å be om hjelp fordi det er en innrømmelse av egen utilstrekkelighet. I et tilfelle ble det påvist at sykepleiere og leger har helt forskjellig kultur på det å be om hjelp. En nyansatt sykepleier som stod overfor en oppgave hun ikke hadde utført tidligere, var det naturlig for henne å be om hjelp, men en nyansatt lege i tilsvarende situasjon, lot som han hadde gjort det før og lot være å be om hjelp.

- Dette er heldigvis et stadium vi begynner å bevege oss bort fra. Vi er faktisk relasjonelle vesen og trenger den støtten vi kan få fra andre, fastslo filosofen fra BI.

Positivt for bedriften

Det er likevel ikke bare de ansatte som vil nyte godt av en hjelpende og støttende bedriftskultur. Et poeng hos Kvalnes er nemlig også at bedriften vil tjene på dette. En viktig måte å hjelpe på er nemlig å dele kunnskap. Kunnskapsdeling i en bedrift er avgjørende og bidrar til innovasjon og nytenkning i bedriften.  Blant studentene på BI har Kvalnes funnet to grupper som han omtaler som kunnskapsdelere og kunnskapsskjulere. De førstnevnte er villig til å dele kunnskap med andre, mens kunnskapsskjulerne er mer tilbøyelige til å holde den for seg selv.  I følge Kvalnes vil bedriftsledere ofte være mer tilbøyelige til å ansette en kunnskapsdeler enn en kunnskapsskjuler i sin bedrift rett og slett fordi slike medarbeidere er mer lønnsomme og nyttige for bedriften.

- Det finnes forskning som tyder på at kunnskapsdeling i bedrifter gir vesentlig mer kreativitet og innovasjon, og at det dermed lønner seg, sier Kvalnes i en kommentar.

Hjelpsomhet smitter

Hjelpsomhet er i følge ham smittsomt. Er du omgitt av hjelpende medarbeidere, blir du hjelpsom selv. Hvis du er omgitt av medarbeidere som er mindre opptatt av å hjelpe andre, blir du også mindre hjelpsom selv. Dette er et av poengene til Kvalnes i det han refererer til forskningen til biologen David Sloan Wilson som kartla hjelpsomheten i sin egen hjemby og viste hvordan hjelpsomhet og mindre hjelpsomhet var konsentrert i klynger. Han påviste også at hjelpsomme individer som flyttet til et område med mindre hjelpsomme mennesker også ble mindre hjelpsomme.

- Slik vi oppfører oss har en smitteeffekt. Hjelpsomhet har lite med personlighet å gjøre, men mer hva slags mennesker du har rundt deg, fastslår Kvalnes.

Han mener dette er noe bedriftsledere bør ta lærdom av ved å ansette personer med en hjelpsom innstilling og som er villig til å dele kunnskap og stille opp for kollegene sine. Bedriftsledere kan bidra til å skape en hjelpende og støttende bedriftskultur ved å oppmuntre til og premiere hjelpende adferd. Ved å gi positiv oppmerksomhet og anerkjennelse til hjelpere, kan de bidra til å forsterke tendensen til å stille opp og gjøre en positiv forskjell for kollegaer.

En norsk toppleder har uttalt til Kvalnes at de rekrutterer hjelpere, ikke fordi de vil være snille og greie, men fordi det gir konkrete og positive utslag på bunnlinjen.

Gir produktivitet og lønnsomhet

Professor Miha Skerlavaj ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI er enig med Kvalnes i at hjelpsomhet og samarbeid på jobb er viktig.

- Det er faktisk godt dokumentert i litteraturen at hjelpsomhet er bra både for forretningen og for enkeltindividene, fastslår han. Han viser til Nathan Podsakoff som i en ekstensiv meta-analyse av ekstra-rolleatferd har vist at bedrifter med en etablert kultur for hjelpsomhet har bedre produktivitet og lønnsomhet, lavere kostnader og mindre utskifting av ansatte i tillegg til større kundetilfredshet.

Bilde: Professor Miha Skerlavaj 

- Fokus er ikke lenger på hvorvidt organisasjonene bør utvikle en kultur for samarbeid, men heller hvordan de skal gjøre det. Relasjonell kompetanse og motivasjon er av betydning og kan trenes og tilrettelegges, fastslår BI-professoren.

Førsteamanuensis Christina Nerstad ved samme institutt synes også temaet er viktig.

Bilde: Førsteamanuensis Christina Nerstad 

- Det Øyvind Kvalnes sier er helt i tråd med min forskning som også tyder på at det lønner seg å hjelpe hverandre på jobb, det vil si åpne opp for samarbeid. Da gjør vi hverandre gode og alle vinner på det i lengden, mener hun.

Nerstad ser på samarbeid som en form for hjelpende atferd som også er viktig for å fremme kunnskapsdeling og redusere negativ atferd slik som kunnskapsskjuling. Hun forteller at de i en av sine studier blant annet fant at et mestringsklima på jobb, hvor et av hovedelementene er samarbeid, bidro til at folk skjulte mindre kunnskap og at de var mer kreative.

Tekst: Steinar Sund