Hva kjennetegner en narsissistisk leder eller medarbeider – og hva skjer i organisasjonen rundt slike personer?

– I den ene enden av narsissisme har du normal selvopptatthet der vi ønsker å utfolde oss, få ros, støtte og beundring for det. I den andre enden av dette spekteret blir støtte, ros, beundring og å få høre hvor stor man er, det sentrale livsinnholdet. Det er i denne enden vi finner sykelige narsissister. Definisjonsmessig snakker vi om normalt eller uvanlig mye av et sett narsissistiske personlighetstrekk som er én måte å definere narsissisme på. Den andre måten er å avdekke om en person har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse – enten har du det, eller så har du det ikke.

– Spørsmålet forskere stiller seg i dag, er om folk i USA og Vest-Europa er i ferd med å bli mer narsissistiske, fra generasjon til generasjon og fra tiår til tiår. Gjennom mediekulturen gjelder det å bli sett, få vist seg frem og få skryt og beundring. Spesielt reality-TV anses som et uttrykk for en slik narsissistisk kultur. Forskerne ser at barn av foreldre med høy narsissisme, kan arve dette anlegget. Barneoppdragelsen har også endret seg, og foreldrenes autoritet er svekket. Barna er blitt mer sjef i heimen enn de var for en generasjon siden. Gjennom overstimulering av det positive kan vi dyrke frem et overdrevent selvbilde.

Grøndahl og Dahl forklarer at siden narsissisme har blitt mer utbredt i dagens samfunn, er det viktig å bli oppmerksom på hva som kjennetegner narsissisme, slik at man kan håndtere det, spesielt på arbeidsplassen.

– Typiske kjennetegn på en narsissist er en høy grad av selvopptatthet og et oppblåst selvbilde. Personene har veldig lite innlevelsesevne (empati) for andre. Det er først meg selv og så meg selv og hvis det da er noe igjen, er det helst også til meg selv – eller at det gagner meg selv. En narsissistisk person er manipulerende og utnyttende ovenfor andre. De er ikke gode på gjensidighet, dvs. å gi og ta i relasjoner. Hvis en narsissist inngår i en relasjon, er den ubalansert – fordi alt handler bare om han/hun. Det blir etter hvert veldig utmattende for den andre parten, siden alt bare går én vei. De kan snakke om hvor krenket de er, i evigheter, og blir ikke ferdige med det de opplever som urett som blir begått mot dem. Et eksempel på det er tidligere president Trump, som hele tiden snakker om at han ble snytt for valgseieren.

– De tror ofte at de er verdensmestre og bedre enn alle andre. Dette gjør dem arrogante og bedrevitende og lite mottakelige for alternative synspunkter. Dette er problematisk når det gjelder lederskap. En narsissist har et utnyttende forhold til andre mennesker. De andre er der for å tilføre narsissisten noe, mens narsissisten ikke gir noe tilbake, men bare krever mer. Så lenge folk stimulerer dem og gir dem noe, kan de opprettholde en relasjon. Men når personen er tømt, nesten som om man har klemt en sitron, blir de vraket eller droppet, gjerne på ganske brutale måter.

– Narsissisten kan begeistre ved at de har vyer og visjoner, som moderne ledere skal ha, men de kan også skremme ved at de avviser andre og er hensynsløse i behandlingen av de som ikke danser etter deres pipe. Hvis folk ikke føyer seg og fortsetter å gi stimulans og beundring til narsissisten, er det ofte rett ut. En narsissist omgir seg ofte med ja-mennesker, og når de møter opposisjon, tåler de det dårlig.

– Et eksempel er smittevernssjefen i USA, Anthony Fauci. Selv om han hadde mye mer peiling på covid-19 enn president Trump, lyttet ikke Trump til Faucis råd fordi han visste bedre selv. Trump erklærte seg selv for et «stabilt geni», og der har vi essensen av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hvorfor trenger du da andre mennesker? Alle som våget å stå opp mot Trump, fikk sparken og gjerne noen negative karakteristikker med seg på veien.

Grøndahl og Dahl fremhever at man nesten kan undres over hvordan narsissistene kommer seg frem, siden de har så mange negative trekk. Men det er det gode grunner til.

– En narsissist er et menneske med positive egenskaper som ofte blir lagt merke til. De har blant annet evnen til å skape mye oppmerksomhet rundt seg. De bringer liv inn i et lokale og i en bedrift. De har ofte masse vitalitet og ideer. De evner også å ta avgjørelser og skjære gjennom, spesielt i kompliserte og sammensatte saker der mange ledere vegrer seg for å ta beslutninger. Narsissisten gyver løs, og det kan oppleves som positivt. Så lenge narsissisten får briljere, er de ganske hyggelige. De kan være morsomme, sjarmerende og underholdende – inntil det butter. Det er når det butter, at problemene kommer.

– Siden de krever all oppmerksomhet på seg selv, er de ofte synlige, til stede og aktive. Men de tåler ikke at andre stjeler oppmerksomheten, og tar derfor gjerne æren for andre personers ideer. Narsissister søker seg ofte til lederposisjoner. De kan gjerne starte i en vanlig stilling, men de blir raskt lagt merke til av ledelsen og markerer seg stadig. Det er helt tydelig at de vil opp og frem. Men de gir samtidig hodebry for lederne sine og er svært krevende i sitt oppmerksomhetsbehov. De sørger for å posisjonere seg så nært topplederen de kan komme.

Det skjer mye rundt en person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse, forklarer Grøndahl og Dahl, og det er ofte mye støy og uro, siden all oppmerksomhet skal gå til vedkommende. Men en narsissist trenger ikke ha en lederposisjon.

– Enkelte narsissistiske medarbeidere er «do-good’ers». De tar alltid initiativ til møter, er den som koker kaffe, som på julebordet uoppfordret holder bordtalen og sørger for at alles blikk er rettet mot seg. Noen kommer alltid for sent til møter, fordi de får masse oppmerksomhet i det de kommer inn. Det handler i bunn og grunn om hvor mye energi og oppmerksomhet en person klarer å generere på seg selv. Dette kan gi frustrasjon og gnisninger blant de andre medarbeiderne.

– En annen type narsissist er den sårbare typen. Dette er gjerne en stillfarende type, men som lett blir krenket. Hvis de ikke får noen grad av oppmerksomhet og bekreftelse, føler de seg krenket. De ruger over tidligere krenkelser, og tørster ofte etter oppreising eller å få den posisjon de fantaserer og drømmer om. Det siste kan de oppnå med underytelse på jobben. De har et potensial til å gjøre en god jobb, men siden de er krenket, går de med vilje på laveste gir. De bremser gjerne utviklingen i organisasjonen og er mistroisk og misunnelige ovenfor andre. De er godt fornøyde med seg selv, og skjønner ikke hvorfor andre har problemer med dem. Denne typen narsissist går gjerne under radaren i diagnosesystemet, som er utformet for å fange opp grandiose narsissister.

– Å tro at man kan endre en narsissist, er ønsketenkning. Symptomene demper seg med årene, men det er svært krevende å leve med narsissister i organisasjonen. Hvis man har identifisert problemet og satt bjellen på katten, forstår man bedre hva som skjer. Da er det lettere å forholde seg, man kan søke støtte hos andre og sammen prøve å finne ut hvordan de kan håndtere denne personen. Ofte er veien ut å si opp jobben og finne seg en ny, slik at man kommer bort fra personen, avslutter Grøndahl og Dahl.

Narsissisme brukes i dagligtalen synonymt med selvopptatthet, selvkjærlighet. Navnet er hentet fra den greske myten om ynglingen Narkissos som så sitt eget speilbilde i vannet og ble så forelsket at han gikk til grunne

Når narsissismen blir så sterk at personen mister evnen til å se og anerkjenne andre, og bruker mer og mer energi på å nyte sin egen fortreffelighet, kalles dette en narsissistisk forstyrrelse. Hvis disse karaktertrekkene er så markerte at det innebærer funksjonssvikt eller lidelse for andre, snakker man om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

(kilde: Store Norske Leksikon)

Narkissos er en ung mann i gresk mytologi som ved synet av speilbildet sitt i vannet ble så betatt av sin egen skjønnhet at han gikk til grunne.

 

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Ingjerd Schou