– «Hei» ja. Et utrolig enkelt ord, egentlig. Jeg vet at jeg tenker det ofte når jeg er hjemme på Lillestrøm, men at jeg sier det mye oftere her i Østfold. Det er noe med kulturen, tror jeg, og jeg merker det egentlig overalt her – enten jeg er ute og løper eller er på butikken, så hilser folk. Eller, de sier «hei». Det er selvsagt ikke som at noen stopper opp, men bare et enkelt «hei» i forbifarten. Det er liksom så lett og uanfektet. Men det er jo så utrolig hyggelig, er det ikke?

– Det passer meg veldig bra, fordi jeg er en sånn som sier «hei» selv, er jeg ikke? Jeg prøver i alle fall å være det, selv om jeg vet at jeg kan fremstå litt «stresset» av og til eller kanskje til og med virke noe introvert på andre. Kanskje mest når jeg er langt inne i en eller annen tanke. Men jeg prøver, selv om det ikke alltid tas positivt imot. Ja, du skulle bare visst hvor ofte det faktisk skjer at folk rett og slett er negativ til at noen sier hei, men det kan vi komme tilbake til.

Hverdagsledelse

Duesund tror det er viktig å finne tilbake til den mellommenneskelige respekten og høfligheten, både i det private og på jobb.

– Det bringer oss jo inn på dette med mellomledelse – eller hverdagsledelse, om du vil. Hverdagsledelsen handler nettopp om hvordan vi i hverdagen skaper verdi som leder, for akkurat som det å si «hei», så handler det mye om sunn fornuft, høflighet og respekt. Og ikke minst så handler det også om forståelse av mye av måten vi snakker sammen på, hvordan vi er sammen.

– Det er viktig å huske på at måten vi leder på, dreier seg om kultur, både med tanke på at vi bygger kulturen rundt oss med hvordan vi er, og hvordan vi evner å forstå menneskene – og kulturene rundt oss. Det er også viktig å forstå og anerkjenne medarbeiderne våre, og hvordan vi alle agerer forskjellig på kommunikasjon, ledelse og, ja, et ganske enkelt «hei». Som Mariann Janson i MOT Norge sier: «Å si hei kan kreve litt mot, men det kan faktisk forandre dagen, og kanskje livet til noen».

Forstå det, og lev det

– Er «hei» noen ganger feil? Ikke egentlig, men jeg tror at det noen ganger kan oppleves feil av den som får det. Kanskje fordi det oppleves som malplassert, eller rett og slett upassende. Det siste finnes jo dessverre mange eksempler på, og her må vi huske at det er mottaker som avgjør hvordan noe oppleves (og om noe er upassende). Heldigvis er ikke det normen, og jeg tror at det, når det oppleves feil, stort sett er fordi det er uventet. Det kan oppleves uventet fordi vi ikke er vant til det, eller kanskje også fordi det ikke er «normen» vi kjenner til – det at folk sier hei til fremmede. Men det er kanskje desto viktigere, og kanskje enda mer nå, post-covid, enn før.

– På kontoret? Ja, absolutt. Der skal man alltid si hei når man passerer folk i gangene. Hvorfor? Jo fordi et «hei» er ikke bare et ord, det er et symbol, det er en annerkjennelse. Det er en «jeg ser deg», en «du er viktig her», en «så hyggelig at du også jobber her», en «takk for at du bidrar til å gjøre min dag bedre bare ved å være her og være deg». Om det kan ligge så mye i et «hei»? Selvsagt kan det det, og det gjør det. Fordi det handler om hvordan vi opplever å bli sagt hei til, og bli sett?

– Å forstå dette, og leve det i hverdagen – som leder – der ligger kanskje mye av nøkkelen til å få til hverdagsledelse. Og når vi etterlever dette og gjør det så mye at det smitter over på andres væremåte, da gjør vi det til en del av kulturen i virksomheten. Er det ikke fantastisk? At et så lite tiltak som «hei» kan ha så store effekter?

Skap en felles forståelse

Duesund mener at det selvsagt ikke bare handler om å si «hei». Det handler om å tilrettelegge, fostre og gi næring til utviklingen av den kulturen vi ønsker å ha i virksomheten, og da handler det i stor grad om hvordan vi som ledere agerer, og om hvordan vi leser og forstår de rundt oss, forklarer han.

– Det finnes mange gode eksempler på hvordan enkle grep kan ha stor effekt, men jeg kan trekke frem noen av mine egne erfaringer, fra to av mine seneste ledere; Per Hove i tidligere EVRY og Halvard Kilde i Metier OEC.

– Per uttrykte tydelig at han var nysgjerrig og ønsket å lære av oss andre, og sa at han gjerne ville at folk skulle sette seg sammen med ham i lunsjen, for å dele, eller spørre eller bare prate, men at han selv ikke ville sette seg sammen med andre fordi han var redd for å forstyrre dem! En enkel ting å si, som viser hvordan Per byr på seg selv og tør å være åpen og nysgjerrig. Det hadde en fantastisk effekt på hvordan han selv ble sett og møtt av medarbeidere, og faktisk også hvordan vi andre følte oss sett og møtt.

– Halvard er kanskje den mest ekstroverte jeg kjenner, og en genuin storyteller, og han har en egen evne til å, med veldig enkle grep, sikre at jeg og andre føler oss sett og møtt og verdsatt i hverdagen. Utover det at han i hverdagen evner å spørre, og å ta seg tid til å lytte, kan han finne på å gjøre noe så enkelt som å sende en tekstmelding ut av det blå bare for å dele noe. Ved å dele noe, som han vil at andre skal tenke gjennom eller vurdere, så «planter» han effektivt en tanke i andre, og inspirerer oss andre til å selv «fortelle historien». Dette bidrar ikke bare til at folk føler seg sett og møtt, men at man føler seg involvert, viktig og respektert. Ikke minst er det en effektiv måte å bygge oppunder felles helhetsforståelse.

– Dette er to gode eksempler på hvordan to toppledere bygger kultur med ganske enkle grep, hvor den første handler om å bygge respekt, åpenhet og nysgjerrighet/læring inn i kulturen, og den andre handler om å bygge oppunder evnen til å fortelle historier som bidrar til at alle rundt oss forstår helheten.

Forstå «hvorfor»

Ifølge Duesund er det å sikre at alle forstår helheten noe av det viktigste i vår kommunikasjon i hverdagsledelsen.

– Uansett hvor små eller store oppgaver eller prosjekter eller tiltak er, så har alle disse en ting til felles: de starter med et «hvorfor». Det er viktig å forstå at det er tiltakets, eller oppgavens «hvorfor» som er essensen i det som skal gjøres. Det er også selve drivkraften til å få det til på best mulig måte, og ofte det som bidrar til å motivere og drive den eller de som utfører oppgaven.

– Det å forstå «hvorfor» er derfor essensielt både for ledere og medarbeidere, fordi uten «hvorfor», kan vi ikke fullt ut forstå «hva» og «hvordan». «Hvorfor» er verdien av «hva». Vet vi det, så vet vi også hvilken «hvordan» vi trenger for å realisere verdien vi er på jakt etter, avslutter Duesund.

Duesunds viktigste tips

  1. Spør, lytt og forstå
  2. Vær, og by på, deg selv
  3. Del og inspirer
  4. Sørg for at alle har samme forståelse av helheten (hvorfor), og
  5. .. ikke litt om gangen, men hver dag.. det er hverdagsledelse.

Duesunds lesetips

Hva jeg leser? Akkurat nå har jeg dypdykket i Accelerate som gir et godt innblikk i ledelsesbehovet og behovet for helhetlig forståelse knyttet til produktorienteringen og den digitale transformasjon, men jeg kan også varmt anbefale bøker som tar for seg viktigheten av strategisk kommunikasjon, som for eksempel Measure What Matters av Doerr.

På nattbordet? Akkurat nå er det Gamechanger av Dave Asprey.. om mat, helse og livsstilsendringer.. men det hører til en helt annen historie.

«Hei»-kampanje

Organisasjonen MOT kjører nå en landsdekkende Hei*-kampanje for over 70 000 ungdommer, hvor målet er å løfte blikket og se menneskene rundt oss.

– Mange ungdommer gleder seg, men vi vet også at det dessverre er mange som gruer seg og har en ekkel klump i magen før skolestart. I MOT ønsker vi å bevisstgjøre alle viktigheten av å si hei og se hverandre. Et «hei» kan bety forskjellen på en god og en dårlig dag for den du møter. Å si hei kan kreve litt mot, men det kan faktisk forandre dagen, og kanskje livet til noen, sier leder i MOT Norge, Mariann Janson.

Om Morten Duesund
Jobb: Director i Metier OECs Management Consulting, hvor han blant annet jobber mye med toppleder-rådgivning og eierstyring av investeringer knyttet til digital transformasjon.
Utdanning: Han har sin doktorgrad innen verdiskaping i investeringsprosjekter.
Erfaring: Lang erfaring som leder og rådgiver i både privat og offentlig sektor.

 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes        Foto: Privat og Istock.com