Psykologen Elaine Aron er professor og forsker på karaktertrekket «sensitivitet/følsomhet» og har funnet ut at rundt 20 prosent av verdens befolkning, er mer mottakelige for inntrykk fra omgivelsene enn andre. Dette betyr økt belastning, stress-sensitivitet, sterkere hørsel, dypere sanser og en generell økt følsomhet for det som skjer i omgivelsene og i seg selv. Mennesker som ikke er «særlig sensitiv», er gjerne mer tykkhudet og tar ikke inn inntrykkene på samme nivå. Det er gjerne de som «setter standarden» i et samfunn der den sterkeste rett gjelder. Passer du ikke inn, faller du ut. Selv om dette er virkeligheten for mange, er det grunn til optimisme. Stadig flere snakker om likeverd og ledere søker utvikling, blant annet i sin kunnskap. Forskning er en del av dette, og vi skal ikke se bort fra at fremtidens arbeidsplasser har undervisning i de nyeste funnene fra forskningen, slik at resultatene kan anvendes umiddelbart og med rimelig like forutsetninger for alle. Å dele kunnskap er en mer inkluderende og sivilisert måte å samhandle på.

Elaine Aron har forsket på sensitivitet i mange år og mener at den nye forskningen har gjort høysensitivitet til noe konkret og enkelt å forstå. Hun mener likevel det er langt igjen til dette karaktertrekket blir tatt på alvor. Noe av forskningen innebærer målinger i hjernen som beviser den store forskjellen i følsomhet. Ettersom cirka 20 prosent av verdens befolkning sannsynligvis er høy-sensitive, betyr dette at 80 prosent ikke har den samme følsomheten og empatien til å forstå de sensitive eller hva som er rimelig grensesetting i arbeidskravene.

Hvorfor ledere bør sette seg inn i slike tema?

For det første banker Arbeidstilsynet stadig på døren til bedriftene rundt om i landet og pålegger dem å ta bedre vare på sine ansatte og bøtelegger dem som ikke gjør det. Det kan koste dyrt med et dårlig omdømme i tillegg til bøtene. Argumenterende logikk om at verdier skal skapes i bedriften hver dag, gjerne på kveldstid og i helgene også, går ikke foran samfunnsøkonomien og folkehelsen som verdi. Det andre er åpenbart at stadig flere snakker om dette og ønsker bedre tilrettelegging. Kynisme er avleggs i et økologisk bevisst og høyt sivilisert samfunn.

Det tredje en leder bør merke seg er sitt omdømme som leder, for det vil følge ham sannsynligvis resten av hans karriere. For det fjerde kan det hende at enkelte hardføre lederes standard og energinivå ikke passer for andre, og at vi bør slutte å sammenligne oss for mye med hverandre, og heller akseptere at enhver har sine grenser, uten at grensesetting kan kalles en svakhet. Tvert imot er det en styrke. Grensesetting handler like mye om at den som setter grenser ikke har de samme verdiene eller behovene som dem som ikke setter grenser. Noen er mer selvutslettende enn andre. Behovet for ytre belønning kan bli større enn behovet for indre ro og velvære. Kanskje rammer symptomene de mer hardføre på en annen måte. Kanskje vil den ikke-sensitive utholde så mye press og stress at han ikke engang merker det før kroppen kollapser helt.

Tankens kraft er sterk. Mental styrke kan overkjøre kroppens behov i et aktivt og krevende arbeidsliv. Dette vet vi fra idretten og vi vet det fra mennesker som er mentalt sterke. Alle har overgått seg selv noen ganger og kjent på at det kunne vært en idè å roe ned farten. Så ta signalene på alvor og sørg for å ha kunnskapen i behold, selv om ikke alle detaljene angår deg direkte. Som leder er det din plikt overfor samfunnet, Arbeidsmiljøloven og medarbeiderne å tilrettelegge et arbeidsmiljø som passer for alle. Dette er inkluderende ledelse. Det er også samfunnsansvar. Dette er det vi kan lære av de høysensitive. Velkommen til et inkluderende samfunn!

Tekst: Anne Marie Monsen  Foto: Istock.com