Kommuniser deg til et bedre omdømme

– Et eksempel er han som dummer seg ut første gangen han holder en presentasjon for ledergruppen. Han har gjort en feilberegning og kommer derfor med en anbefaling som kan koste firmaet dyrt hvis de går for forslaget hans. Etter en slik fadese kan han risikere at ledergruppen vil ha lavere tillit til ham, selv om han vet at han er den mest pålitelige på økonomiavdelingen. Det var et uhell, men det kan følge ham lenge. I denne sammenhengen kan vi si at omdømmet henger tett sammen med troverdighet.

– Omdømme handler mye om førsteinntrykket. Gjør du et dårlig førsteinntrykk hos en gruppe mennesker, kan det hende at du ikke får en ny sjanse, og da er omdømmet ditt skadet – kanskje for alltid – hos de personene. Folk som har et sterkt omdømme, kan risikere å miste det. Det ser vi senest nå med Trond Giske. En gang Arbeiderpartiets kronprins. I dag en sliten #metoo-leder som misbrukte sin posisjon, og med foreløpig dårlige utsikter til å komme tilbake der han var. Men vi skal aldri si aldri, folk kan komme tilbake. Det handler om hvordan de håndterer det som forårsaket omdømmefallet og hva de gjør etterpå for å bygge opp omdømmet sitt igjen.

– Et godt omdømme kan forsvinne i løpet av et sekund. Det er sjeldent et problem at du gjør feil, for vi mennesker liker å tilgi. Det som er problemet er måten du håndterer situasjonen på etterpå. Når du har gjort feil, har du i realiteten to valg; enten legge deg flat, eller å stå oppreist i stormen. Hva som er riktig strategi kommer an på om du kan stå for det du har gjort. Det enkleste er nok å legge seg flat og komme med en ektefølt unnskyldning. Det er visse ting du uansett bør unngå å gjøre, som blant annet å lyve, baksnakke, gjøre ting som viser at du har dårlig moral og vurderingsevne eller bryte avtaler du har akseptert. Det er også viktig å ikke si og gjøre noe som strider imot dine egne grunnleggende verdier og prinsipper.

Ifølge Nordskag påvirker ditt omdømme hvem som vil omgås deg og assosieres med deg, det påvirker jobbmulighetene dine, og det påvirker rett og slett hvor lett livet ditt blir.

– Det er også mulig å få et ufortjent positivt omdømme. Da jeg kom ned til Århus i 1992 for å starte på min Masterutdannelse på Handelshøyskolen, hadde jeg meldte meg på Oslo Halvmaraton i september. Følgelig trente jeg ganske mye fra jeg kom og til jeg fire uker senere gjennomførte løpet. Mine medstudenter fikk kanskje ikke med seg at jeg bare løp en halv maraton, og uansett parkerte jeg joggeskoene i skapet da jeg kom tilbake. Likevel fikk jeg stadig høre at jeg var meget sporty. Jeg følte at de så på meg som en toppidrettsutøver og tilla meg tilsvarende verdier, holdninger og egenskaper. Artig, tatt i betraktning av det sofadyret jeg er. Dette er grunnen til at mange ledere, og ansatte med ambisjoner, har et mål om å markere seg positivt de første 90 dagene på jobb. Klarer de å gjøre det, har de etablert et positivt førsteinntrykk som legger grunnlaget for et solid og troverdig omdømme.

– Espen Nakstad, assisterende helsedirektør ved Helsedirektoratet, har opparbeidet seg et svært godt omdømme. Han virker faglig sterk, han kommuniserer godt og er en likanes kar. Det har Helsedirektoratet tjent på da hans omdømme smitter over på dem. Coop er også et spennende eksempel på omdømmebygging. De er en gammel matvarekjede, som tidligere hadde et litt traust, provinsielt omdømme. Her på Østlandet var det til og med noen som mente de var kommunistiske, husker jeg fra da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet. Nå er Coop den kule, hippe kjeden som hadde delingsøkonomi lenge før noen visste hva delingsøkonomi var. De har også kommet langt teknologisk, med selvbetjente kasser og betalings-appen Coopay, og de har kule folk i reklamene sine.

Nordskag legger vekt på at alt du sier, gjør og er – påvirker omdømmet ditt, og er du heldig, får du lov til å bygge stein for stein over tid. Andre ganger har du bare en mulighet i et kort øyeblikk.

– Du har aldri «fri» fra omdømmebyggingen din, det er en jobb som pågår 24/7. Selv om det er de andre som eier ditt omdømme, er det flere ting du kan gjøre for å påvirke hvordan andre oppfatter deg.

– Få fram din kompetanse på en indirekte, tilforlatelig måte. Ingen liker skrytepaver, men å nevne i bisetninger at du gikk på BI, at du tidligere har jobbet som prosjektleder i Norges Bank, og at du ledet et bestemt prestisjeprosjekt, bidrar til å påvirke folks oppfatning av deg. Petter Stordalen har vært svært åpen, blant annet i boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet, om hvordan han bygde sitt omdømme som nyutdannet og nyansatt leder for City Syd i Trondheim. Han hadde i realiteten ingenting å gjøre, og dagene var lange. Han var redd styret skulle tro han ikke gjorde noe, så han fikk folk han kjente til å stadig ringe til sentralbordet og spørre etter ham. Han utnyttet sentralborddamenes evne til å fortelle alle andre på senteret at Stordalen var en travel mann.

– Vis fram hvem du er som person, at du er en åpen og ærlig person de kan stole på. At du ønsker også å gjøre deg fortjent til deres respekt. Det er viktig spesielt for ledere og andre fagspesialister. Enten for din kompetanse, at du er en fagperson av ypperste kvalitet, eller fordi du har en svært høy moralsk standard. Måten du gjør dette på, er å holde alt du lover, overholde alle frister, innfri forventninger (gjerne overlevere hvis det er mulig), du oppfører deg ordentlig på jobb enten det er i kantinen, møterommet eller julebordet, du behandler alle likt – dersom det er aktverdig der du er. Du er også transparent i alt du gjør og du lever som du snakker.

– Må du velge mellom å være godt likt eller bli respektert, ville jeg som leder valgt å bli respektert. Det er viktigere for en leder å bli respektert enn godt likt. Men med det sagt, ikke undervurder hvor viktig det er å bli godt likt. Det er iallfall en nedre grense for hvor dårlig likt du kan bli. Det er kun ekstraordinære mennesker som for eksempel Elon Musk og Steve Jobs som kan oppføre seg slik de gjør og gjorde, og likevel komme unna med det, avslutter hun.

• Vær tydelig, strukturert og lettforståelig slik at folk ikke trenger å anstrenge seg for å forstå hva du sier. Ikke bruk fancy ord og snirklete formuleringer. Da kan du fremstå som pompøs. Jeg underviser i retorikk, men bruker så godt som ingen latinske ord, selv om jeg vet mange i min bransje bruker det. Jeg vil at folk skal forstå meg, det er en grunn til at firmaet mitt heter Krystallklart budskap – da må jeg snakke krystallklart.
• Er du ustrukturert, framstår du som dårlig forberedt og du kan også risikere at folk tenker at du ikke kan det du snakker om.
• Ha solide, relevante og sterke argumenter. Dobbeltsjekk at faktaopplysningene stemmer og at tallene er riktige.
• Kjenn til hvem som finansierte forskningen du henviser til. Bruk troverdige kilder. Bruk SBB og Norges Bank framfor en liten bank ingen har hørt om. Bruk DN og NRK framfor VG og Nettavisen.
• Skal du legge fram tall på jobb, få en med høy troverdighet på økonomiavdelingen til å fremstille tallene. Da vil hens troverdighet bidra til å styrke ditt budskap og ditt omdømme.
• Siter gjerne noen høyt på strå. Da smitter deres omdømme over på din presentasjon og mulig også ditt omdømme. Bare vær forsiktig med name-dropping, det kan fort bli avslørt.
• Snakk i et bestemt tempo. Ikke for fort og ikke for nølende. Ha rak rygg, blikkontakt og smil vennlig. Ha en stødig og sterk stemme, en stemme kan trenes – det har jeg selv gjort. Bruk riktig stemmeteknikker og pusteteknikker. Det hjelper også på å holde roen, noe som er viktig for troverdigheten din.
• Du skal framstå som avslappet, trygg og selvsikker. Du kan, interessant nok, starte litt fomlete, vi liker «underdogs» i Norge. Men da må du være så dyktig at du imponerer mot slutten.
• Ikke vær redd for å ta plass i rommet. Stå litt bredt med rak rygg og løftet hode. Ikke knyt kroppen i en knute, men se for deg en superhelt som er uovervinnelig. Alt dette må selvsagt tilpasses situasjonen, hvor du er og hvem du er sammen med.

• En bok jeg liker veldig godt er ANSVAR - ledelse er ingen popularitetskonkurranse av Robert Mood.
• Helstøpt av filosof Einar Øverenget er en liten, men viktig bok om etiske valg og dilemmaer vi kan havne i.
• Styrk L-faktoren - og oppnå det du drømmer om av Tim Sanders. Det måtte være en amerikaner som skriver en bok om å bli godt likt. Men den er god, anbefales!
• Troverdighet - Vinn eller forsvinn av Barbara Pagano og Elizabeth Pagano.
• Den mest klassiske innenfor dette med å bli godt likt, er nok Dale Carnegies Hvordan vinne venner slik at du får innflytelse og fremgang. Den ble skrevet i 1936, men er fortsatt like aktuell og relevant.

TEKST: CECILIE H. HAMMERNES      FOTO:  NICHLAS COBB