Lær deg kunsten å lese kroppsspråk

Hansen forteller at vi bruker kroppsspråket i vår kommunikasjon hovedsakelig for å forsterke et budskap, illustrere noe og for å fremstå mer tydelig og troverdig, og ved bruk av gester, tegn og ansiktsuttrykk underbygger vi det vi sier og til tider ikke sier.

– Kroppsspråkets betydning er mye større enn folk flest er klar over. Beskrivelse av fornærmede og tiltaltes kroppsspråk har avgjort saker i retten, og i politiet kunne det å lese kroppsspråk i ytterste fall være forskjellen mellom liv og død. Når det gjelder ledelse, er kroppsspråk og non-verbal kommunikasjon essensielt, og kan være forskjell på en god og dårlig leder. Jeg mener de beste lederne er de som har god kontakt med de rundt seg, viser omsorg, har respekt for medarbeiderne og er et godt forbilde. Ved å kunne lese kroppsspråk og forstå betydningen av for eksempel hva retningen på føtter, store pupiller og tørr munn betyr, kan du forstå hva dine medarbeidere, kunder og konkurrenter føler og tenker. Og hvis du klarer å tyde kroppsspråket til medarbeiderne dine, kan du oppdage om noe er galt. En person kan si at en har det bra, men ikke mene det.

– Å ha et korrekt kroppsspråk vil gjøre at du viser den beste versjonen av deg selv. Du skaper i tillegg god relasjon til medarbeiderne dine, du fremstår som en tydelig leder med mye selvtillit og de vil også oppfatte deg som en troverdig og trygg leder. Med «feil» kroppsspråk kan du fremstå som en svakere leder med lav selvtillit og liten troverdighet og du vil få mindre relasjon til dine medarbeidere. Et korrekt kroppsspråk er å la ordene samsvare med det du sier. Med en gang ordene ikke føles ekte, skaper det tvil og usikkerhet i andres øyne. Å bruke kroppsspråket aktivt gjør også at du blir tydeligere, samt at de du snakker til husker mer av samtalen. For eksempel å legge en hånd over hjertet når du skal si at «dette betyr mye for meg», viser at du virkelig mener det.

– Et kjent problem er at medarbeidere ikke føler seg «sett» av lederen. Men med kun et smil, nikk og et «hei», vil han eller hun føle seg sett og inkludert. Jeg husker da jeg var i UP i Sunnhordland og Rogaland politidistrikt og møtte UP-sjefen Odd Reidar Humlegård tilfeldig på Gardermoen. Han møtte meg med et stort smil, husket navnet mitt og tok meg i neven for å gratulere meg for et stort beslag av narkotika jeg og makkeren min hadde gjort i Haugesund. Dette økte hans verdi i mine øyne, og jeg følte meg verdsatt og ble imponert av at han fulgte så godt med oss på «gulvet» på Vestlandet.

– Et annet interessant begrep er «halo-effekten». Dette er en effekt som gjør at folk ser en positiv egenskap hos en person og antar ubevisst at du dermed har andre positive egenskaper. For eksempel hvis du møter første dagen på jobb før tiden, er positiv og smilende, vil leder tenke at dette er nok en person som også er nøye i arbeidet sitt og som vil skape et godt arbeidsmiljø. En dårlig menneskelig egenskap er å fremstå arrogant og avvisende. Dette er ødeleggende både med tanke på dine medarbeidere og dine kunder. I filmverden kan politiet opptre arrogante og harde i et avhør, men i virkeligheten har jeg til gode å oppleve at noen har fått en tilståelse av å opptre arrogant.

Ifølge Hansen er det viktigste for å forstå andre, å ha tilstedeværelse i en samtale. Dette gjelder både når en skal lese kroppsspråk, men også for å vise at du er interessert i det som blir sagt.

– Det er umulig å få med seg signaler kroppen sender ut hvis du lar tankene vandre og er uinteressert i hva som blir sagt. Dette kan også være irriterende for den du snakker med. Tilstedeværelse er også en av de viktigste egenskapene til mennesker vi karakteriserer som karismatiske, ifølge Olivia Fox Cabane, forfatter av boka The Charisma Myth.

– Sitter du i et møte, vend deg mot vedkommende som prater og ta gjerne notater. Dette viser en interesse for vedkommende og for det som blir sagt, fordi retning på overkroppen er en universell og instinktiv handling, og overkroppen vender seg automatisk mot de vi er interessert i og føler oss trygge på. Helt enkelt kan vi si at interesserte personer blir oppfattet som interessante mennesker.

– I tillegg er det viktig å sette seg inn i de ulike reaksjonene og tegnene kroppen avgir på ulike følelser. Blir du for eksempel god på ansiktsuttrykk, kan du raskt avgjøre om vedkommende er enig eller uenig i et forhandlingsforslag, kun ved å se etter det som kalles for mikrouttrykk. Mikrouttrykk er ansiktsuttrykk som skjer i løpet av en tidels sekund og som er den ekte reaksjonen på det som blir sagt.

– I løpet av en 30 minutters samtale sender vi over 800 signaler fra kroppsspråk. Reaksjoner i kroppsspråket er vanskeligere å skjule jo sterkere følelser en får. Det er hardere å holde maska hvis du er fryktelig sint og rasende enn hvis du er lettere irritert. Vi kan dele opp kroppsspråket i det ubevisste og bevisste kroppsspråket. Det ubevisste kroppsspråket har du ikke kontroll over og det oppstår stort sett som en reaksjon på en følelse som oppstår på bakgrunn av noe du ser eller hører. Denne reaksjonen slår ut i blant annet svette, rødme, ticks eller små/store pupiller. I og med du ikke har kontroll over disse reaksjonene, vil disse tegnene være svært nøyaktige med hensyn til å forstå hva personen tenker og føler. Det bevisste kroppsspråket er viljestyrt og er bevegelser du kan kontrollere. Men folk flest har ikke mulighet til å tenke over alt en gjør. Dermed vil du også ha et vidt spekter av bevisste signaler å «lese».

Hansens generelle tips når det gjelder kroppsspråk er som alt annet som skal forbedres og forandres; det krever arbeid. Og en må starte med det mentale. Du må virkelig ønske å gjøre en forandring og innstille deg mentalt på det.

– En leder bør være en positiv og entusiastisk person med gode holdninger som lyser opp rommet han eller hun entrer, og ikke suger energien ut av rommet med negativitet og frykt. Jeg har møtt begge deler mange ganger og det er ikke tvil om hvem jeg husker som en god leder, selv etter mange år borte fra politiet. En leder bør også ha stor grad av empati. Empati må ikke blandes med sympati. Empati er å sette seg inn i hvordan medarbeiderne dine har det. Med empati viser du omsorg for dine medarbeidere og de vil føle seg verdifulle og verdsatte. Da prinsesse Diana ble avbildet med et hivsmittet barn i armene, fikk verden en helt annen tilnærming til hivsmittede.

– Gode manerer og holdninger er viktig med tanke på lederrollen. Har du dette i bunn, så følger som regel et positivt kroppsspråk med på kjøpet. Personer som har dårlige holdninger, er «gift» for et arbeidsmiljø, og de skaper negativitet rundt seg. Og det er ikke alltid hva folk sier som skaper negativitet på arbeidsplassen, men heller hva som ikke blir sagt; å være avvisende, ha surt ansiktsuttrykk, ikke møte blikk, himling med øynene av spørsmål eller å snu ryggen til. I og med at vi speiler hverandres ansiktsuttrykk, vil et surt og sint ansiktsuttrykk spre negativitet. Motsatt er et smilende ansikt. Dette går direkte på speil-nevronene i hjernen, og vi smiler tilbake. Derav uttrykket at et smil smitter.

Hansen understreker at en annen egenskap en god leder bør ha, er å beholde roen i alle situasjoner.

– I politiet lærte jeg meg alltid å holde hodet kaldt uansett hvor opphetet situasjonen var. Dette gjorde at jeg handlet korrekt og målrettet og hadde kontroll i situasjonen. Dette gjelder også i det sivile. En mister respekt for en leder som skriker og skjeller ut ansatte og kolleger i en opphetet situasjon. Heller vær den som klarer å beholde roen uansett. Vær klar over at du holder på å miste kontrollen, pust med magen, ha god kontroll på tanker og følelser som oppstår og fremstå som den beherskede og fornuftige i situasjonen. Du ser for eksempel Sylvi Listhaug bruker smilet mye, selv når hun er i en heftig diskusjon. Dette har to hensikter. Da fremstår hun som rolig og behersket, og det hjelper henne til å holde seg rolig fordi smil har en mental avstressende effekt. Og smil er også det mest brukte ansiktsuttrykket for å skjule negative følelser, ifølge kroppsspråksekspert og tidligere FBI agent Joe Navarro, forfatter av boka What Every BODY is saying.

– En leder skal også være en trygghet for sine medarbeidere. Medarbeiderne vil komme til lederen for å søke råd, snakke om personlige problemer og lufte sine frustrasjoner. I slike situasjoner kan det være lurt å ikke sitte direkte overfor personen. Blikk som møtes på denne måten kan virke truende og konfronterende, spesielt mellom menn. Dermed kan en idé være å sitte eller stå mer til siden av hverandre. I en fortrolig samtale er også tillit et nøkkelord. De som tar opp vanskelige tema med deg, må vite at du er 100 prosent til å stole på. Tillit tar lang tid å bygge opp, men er utrolig lett å bryte ned, avslutter Hansen.  

• Se etter om kroppsspråket samsvarer med det som blir sagt. Er det samsvar mellom ordene som sies, volumet i stemmen og selve kroppsspråket? Merker du en konflikt her, må du analysere og finne ut hvorfor du reagerer.
• Ha minst tre tegn i kroppsspråket for å få en sikker «lesing». Det er fordi et tegn kan bety forskjellige ting. For eksempel en person som står med armene i kryss foran brystet, trenger ikke være «avstengt og lukket», men det kan være han fryser eller synes det er behagelig å stå slik. Du må se på ansiktsuttrykk og kroppsspråket for øvrig, for å se betydningen av denne posituren.
• Ta hensyn til kontekst. Vær klar over situasjonen du befinner deg i når du skal lese vedkommende. For eksempel i et avhør av en siktet person, så vil vedkommende være nervøs uansett om han eller hun er skyldig. Jeg kunne ikke anta at siktede er skyldig på grunn av nervøsitet, men jeg var heller klar over at det var selve situasjonen som gjorde vedkommende nervøs. Men reaksjonene jeg fikk da jeg stilte oppfølgingsspørsmål og konfronterte siktede med beviser, var mer sikre å lese.
• Ta hensyn til at vi lever i et mer internasjonalt miljø nå enn tidligere og det er forskjell på betydningen av gester og tegn fra ulike kulturer. Det samme gjelder intimsone og blikkontakt. Dette kan variere fra land til land, og mellom by og landlige områder. For eksempel er intimsonen tettere i byer enn på landet fordi folk i byene er mer vant til å stå tett på t-bane eller buss. I tillegg er byfolk mer vant med store folkemengder på blant annet kjøpesentre.  

• Den suksessfulle foredragsholders tre hovedpunkter: Inspirerende, relevant innhold og god historieforteller.
• God forberedelse og pugging av manus gjør deg i stand til å takle uforutsette ting som kan oppstå.
• Ikke stå bak et podium, men tør å stå midt på scenen.
• Beveg deg med mening, ikke gå nervøst rundt.
• Ved spørsmål, vend deg mot vedkommende og ta et skritt frem for å vise interesse.
• Ved stor scene, beveg deg like mye på begge sider, men kom alltid tilbake på midten.
• Ansiktsuttrykk og dine følelser smitter over på publikum – smil mye og ha kontroll på nervøsiteten.
• Skap kontakt med publikum – blikkontakt, se på alle i salen i like mye.
• Ikke gjem hendene i lommen eller bak på ryggen, men ha hendene foran deg og gestikuler flittig.
• Bruk av og til pauser mellom setninger for å holde oppmerksomhet.
• Snakk rolig og tydelig.
• Bruk powerpoint til din fordel. Bruk kreative bilder av høy oppløsning med kun et eller to beskrivende ord, ikke fyll opp med statistikk og bulletpoints.
• Bruk humor – det gjør at folk slapper av og du får publikum raskt over på din side.

• Hvordan oppleves jeg av andre?
• Hvordan kommuniserer jeg med andre?
• Hvordan omtaler jeg andre?
• Hva er mine sterke og svake sider?
• Ivaretar jeg mine medarbeidere?
• Snakker jeg bak ryggen på noen?

1. Vær nysgjerrig og interessert i mennesker.
2. Ha en god holdning/positur både stående og sittende.
3. Ha tilstedeværelse i en samtale.
4. Møt mennesker med et åpent kroppsspråk; med åpne armer, blikkontakt og et smil.
5. Lær kroppens reaksjoner på ulike følelser.

TEKST: CECILIE H. HAMMERNES       FOTO: SVEIN FINNEIDE