Mangfold i praksis: Slik bygger du et sterkere team – og får tak i folk

Samtidig står mange dyktige mennesker utenfor arbeidslivet. De har kompetanse, motivasjon og vilje – men passer ikke inn i det usynlige idealbildet vi ofte har av den «perfekte kandidaten». Kanskje har de en annen bakgrunn. Kanskje snakker de ikke perfekt norsk. Kanskje har de hull i CV-en.

Ifølge IMDi er 20,9 prosent av unge innvandrere (15–29 år) i Norge utenfor arbeid, utdanning eller opplæring – sammenlignet med 7,5 prosent i den øvrige befolkningen. I tillegg er arbeidsledigheten blant innvandrere generelt over tre ganger så høy som blant øvrige nordmenn. Dette viser at mange med reell kompetanse og motivasjon ikke får sjansen – og at potensialet for inkludering er stort.

Så hvorfor er dette ekstra viktig akkurat nå? Fordi behovet er akutt. Kompetansemangel er en reell utfordring for mange virksomheter. Samtidig skjerpes kravene til bærekraftsrapportering, der sosial bærekraft og mangfold får stadig større betydning – ikke bare som verdier, men som konkrete mål.

For meg handler inkluderende rekruttering først og fremst om et perspektivskifte: Å gå fra å lete etter den «perfekte matchen» på papiret – til å se etter mennesker som har potensial til å vokse i rollen. Det handler om å erkjenne at vi alle bærer med oss ubevisste preferanser, og samtidig bygge strukturer som hjelper oss å ta mer rettferdige og gjennomtenkte beslutninger.

Inkludering betyr ikke å senke kravene. Det betyr å stille krav som faktisk er relevante – og å gi folk en reell sjanse til å vise hva de kan, på egne premisser.

Selv om HR ofte eier rekrutteringsprosessene, er det lederne som former teamene, kulturen og retningen. Ledere avgjør hvem som får en sjanse, hvem som blir inkludert i hverdagen – og hvilke signaler som sendes til resten av organisasjonen.

Inkluderende rekruttering er derfor ikke bare et verktøy for å fylle en stilling. Det er et grep for å utvikle bedre lederskap, mer robuste team og en sterkere bedriftskultur. Når ledere aktivt etterspør mangfold og går foran med nysgjerrighet og åpenhet, skjer det noe med dynamikken – og med resultatene. Det handler om å bygge miljøer hvor ulike perspektiver tas på alvor, og hvor folk ikke bare får en jobb, men får vokse.

Her er noen konkrete grep som fungerer i praksis:

• Stillingsannonsen: Tenk over hvem du faktisk ønsker å nå. Unngå internsjargong og urealistiske krav. Trenger man virkelig «flytende norsk» for å jobbe på lager? Ofte er det viktigere at folk er pålitelige og lærevillige. Flere bransjer, som industrien, rapporterer at de mister verdifulle kandidater – ikke fordi jobben krever perfekt språk, men fordi det finnes et uuttalt språkpress internt. Dette er noe ledere bør adressere bevisst.

• Vurdering av kandidater: Se forbi hull i CV-en. Definer tydelige kriterier, og vurder alle søkere etter samme mal. Bruk gjerne caseoppgaver eller arbeidsprøver. Et annet effektivt grep er å anonymisere første runde i søknadsbunken – slik at navn, alder og bilde ikke påvirker vurderingen ubevisst. Tjenester som Testhub tilbyr strukturerte og standardiserte ferdighetstester som gir et mer rettferdig og kompetansebasert bilde av søkerne – uavhengig av navn, bakgrunn eller nettverk.

• Involver teamet: La flere delta i vurderingen. Det gir ulike perspektiver og reduserer risikoen for at magefølelsen får for mye makt i beslutningene.

• Bevissthet rundt bias: Ingen er helt nøytrale – men alle kan bli mer bevisste. En enkel workshop med HR eller en diskusjon i ledergruppen kan være nok til å begynne å se egne mønstre og preferanser i et nytt lys.

Et konkret eksempel: En mellomstor virksomhet slet med å få respons på stillingsannonser til en teknisk supportrolle. De brukte de samme kanalene som alltid, men traff ikke målgruppen. Ved å justere kravene – blant annet ved å fjerne kravet om høyere utdanning og åpne for språkopplæring – og ved å anonymisere første del av utvelgelsen, ble prosessen både bredere og mer treffsikker. I stedet for å vektlegge CV-struktur, fokuserte de på motivasjon og relevant erfaring.

Resultatet? En av de mest egnede kandidatene var en kvinne i 50-årene, med bakgrunn fra transport og pleie – som tidligere aldri hadde blitt kalt inn til intervju. I dag er hun en sentral bidragsyter i teamet.

Slike utfordringer er også godt dokumentert, blant annet i en NRK-artikkel der kandidater forteller at de først ble innkalt til intervju etter å ha byttet navn.

“Mangfold senker kravene” – Nei. Mangfoldig rekruttering handler om å finne kompetanse på nye steder – ikke å senke lista. Det handler om å utvide horisonten, ikke redusere standarden.

“Vi får ingen mangfoldige søkere” – Søkere finnes – men kanskje ikke på de plattformene du vanligvis bruker. Kanskje språk og krav i annonsen ekskluderer dem. Rekruttering starter med hvor og hvordan du lyser ut.

“Det passer ikke inn i vår kultur” – Mangfold handler ikke om å passe inn – men om å føye til. De beste teamene består ikke av folk som er like, men av folk som utfyller hverandre.

Inkluderende rekruttering handler ikke bare om å gjøre det rette. Det er også smart. Du får:

• Tilgang på kompetanse konkurrentene dine overser 
• Mer lojale og motiverte ansatte 
• Et sterkere lag som ser verden fra flere vinkler

Det handler om å bygge noe som varer, og noe som tåler endring.

Hva kan du gjøre allerede denne uka?

• Se på neste stillingsannonse med nye øyne 
• Ta en prat med HR om hvordan dere vurderer søkere 
• Eller spør deg selv: Hvem er det vi aldri vurderer – og hvorfor?

Små endringer kan åpne dører for folk som aldri fikk sjansen før. Og for bedriften din kan det være starten på noe veldig bra.

Og husk: Inkludering starter ikke med HR. Det starter med deg – som leder.

• Om John Brenne

  John Brenne er rådgiver i Inklude AS og jobber med inkluderende rekruttering, sosial bærekraft og arbeidsinkludering.