Når frykten styrer – og fasaden sprekker
Anita Sundby, grunnlegger og daglig leder av One Life Company, vet hvordan det føles når frykten blir en konstant følgesvenn i lederrollen. Hun har selv levd i et høyt tempo, med ekstreme forventninger og et uuttalt press som mange kjenner på – men få våger å snakke om.
– Mange ledere bærer et tungt ansvar for å levere resultater. De må fremstå sterke, ha kontroll og beskytte sin posisjon. Det fører ofte til taktiske – og til tider kyniske – valg, i jakten på å opprettholde et image som skal sikre neste steg i karrieren.
– Samtidig opplever mange lederrollen som både ensom og utrygg. Noen gruer seg til å gå på jobb, og enkelte tyr til piller eller alkohol for å holde seg oppe. Det er et usunt utgangspunkt – både for dem selv og for kvaliteten på lederskapet de utøver.
Når topplederen faller – og ingen snakker om det
I løpet av lederkarrieren sin har Anita Sundby vært med på å skape milliardresultater. Hun jobbet ustanselig og reflekterte sjelden over egen situasjon. Muligheten for å bli sagt opp fantes ikke i tankene hennes – nettopp derfor kom det som et sjokk da det faktisk skjedde.
– Jeg opplevde oppsigelsen som dramatisk. Det føltes som om jeg ble kastet ut av flokken. Ensomheten og skammen var overveldende, men jeg turte ikke snakke med noen om det. Slike erfaringer er det få som deler – og dermed finnes det heller ikke noe fellesskap rundt dem. Først da jeg kom i kontakt med andre ledere med lignende opplevelser, forsto jeg at jeg slett ikke var alene. Det ga trøst – men også et ansvar. Jeg kjente at jeg måtte bruke min historie til å hjelpe andre som står i det samme.
Bak fasaden: Lederfrykten ingen snakker om
Etter samtaler med 70 ledere skrev Anita Sundby boken «Det ledere ikke snakker om». Mellom to permer samlet hun ærlige og sårbare fortellinger om frykt, skam og ensomhet – temaer som sjelden blir tatt opp i styrerommet. Bare syv av lederne valgte å stå frem med fullt navn.
– Selv om historiene deres er ulike, går det igjen noen tydelige fellestrekk. Mange er redde for å ikke være gode nok, for å bli avslørt, miste posisjon, bonus eller jobben – og for å ikke få en like godt betalt stilling igjen.
– Det som overrasket meg, var hvor sterkt frykten var knyttet til fasaden de hadde bygget gjennom mange år. Den måtte opprettholdes – koste hva det koste vil. Merkelig nok er det få som nevner frykten for alvorlig sykdom eller samlivsbrudd. Det sier noe om hvor sentral lederrollen er blitt i identiteten deres.
Når jobben blir identiteten – og frykten følger med
Som mange andre ledere lot Anita Sundby jobben bli en sentral del av hvem hun var. Identiteten hennes var tett knyttet til rollen som toppleder – og kravene fulgte med døgnet rundt.
– Jobben tok over hele livet mitt. Jeg jobbet så mye at det knapt var plass til noe annet. Når venner kommenterte hvor fraværende jeg var, tenkte jeg bare at de ikke forsto hvor krevende det er å ha så mye ansvar – og å måtte være «på» hele tiden.
– Når jobben blir selve livet, blir det også livsviktig å lykkes. Frykten for å feile vokser. Som flokkdyr er vi livredde for å bli utstøtt – selv fra en dysfunksjonell flokk. Derfor strekker vi oss ofte altfor langt, og går på kompromiss med oss selv i et forsøk på å holde fast ved tilhørigheten.
Når ledelse bygger på frykt – og kveler alt som spirer
Ingen arbeidsplass er lik, og noen kulturer er langt mer krevende enn andre. Sundby har selv erfart hvordan enkelte toppledere bevisst brukte frykt som ledelsesverktøy.
– På vei opp i karrieren møtte jeg flere ledere som helt åpenbart ønsket å skape en fryktkultur. De trodde det ville gi mer driv og høyere prestasjoner. Men det fikk motsatt effekt.
– Når mennesker blir redde, slutter de å tenke helhetlig. I stedet begynner de å vokte egen posisjon, gå stille i dørene og unngå oppmerksomhet. Fellesskapet forvitrer, ideene uteblir, og initiativene dør. Til slutt slutter de dyktigste – og med dem forsvinner både kompetanse, innovasjon og vekstmuligheter.
Styremøte med deg selv – før det er for sent
Mange ledere har dårlig tid. Men nettopp derfor er det så viktig å ta seg tid – til å møte seg selv og det som ligger under overflaten.
– Sett deg ned og ta et ærlig styremøte med deg selv. Hva driver deg? Hva slags leder vil du egentlig være – og for hvem? Hva skal prege lederfilosofien din? Er det de ytre markørene som betyr mest, eller finnes det en indre motivasjon du har mistet av syne?
– Denne jobben krever både mot og tålmodighet. Du vil møte sider ved deg selv som du kanskje helst vil unngå. Det kan bli ubehagelig – men også utrolig verdifullt. Først når du forstår hva som faktisk styrer deg, kan du begynne å lede med større trygghet og klarhet. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det oftere selv. For hvis du ikke har det godt med deg selv, kan du heller ikke være en god leder for andre.
Når verdiene dine settes på prøve
Som leder må du inngå kompromisser – det hører med. Men det finnes en grense, og den bør du kjenne godt, mener Sundby.
– Når du blir trygg på egne verdier, blir det lettere å vurdere hvor langt du faktisk er villig til å strekke deg. Du lar deg ikke så lett styre av andres forventninger, fordi du står stødig i deg selv. Og når du står støtt, får frykten mindre makt – også når viktige beslutninger skal tas.
– Kanskje innebærer det også å stille noen ubehagelige spørsmål: Er du på rett sted? Er dette den rette lederen å jobbe for? Får du vokse i dette miljøet – eller bør du rett og slett vurdere å gå videre?
Du trenger noen å snakke med – men ikke hvem som helst
Åpenhet er en nøkkel for å dempe frykten mange ledere kjenner på, mener Sundby. Det første steget er å finne noen du virkelig kan stole på.
– Jeg anbefaler å skille mellom jobb og privatliv, og heller finne en profesjonell sparringspartner uten tidligere relasjon til deg. Det gjør det lettere å stille de vanskelige spørsmålene – og å skape en trygg, fortrolig arena hvor du kan reflektere ærlig og uten filter.
Når ledergruppen ikke kjenner hverandre
Dersom du ønsker å løfte disse temaene internt, må du være bevisst på hvilket samarbeidsklima som faktisk finnes i ledergruppen.
– Mange ledergrupper kjenner hverandre altfor dårlig. De er gode på forretningsmessige diskusjoner, men når samtalen beveger seg mot mer personlige eller mellommenneskelige temaer, stopper det fort opp. Det kan gjøre det vanskelig å dele usikkerhet og frykt, selv om behovet er stort.
– Samtidig ser jeg en positiv utvikling: Yngre ledere er ofte mer åpne for slike samtaler. De er mer opptatt av balanse, mer bevisste på tidsbruk – og mer villige til å snakke ærlig om hvordan de har det. Det gir håp for fremtidens lederskap.
Du trenger ikke være fryktløs – bare bevisst
Å være trygg i seg selv er et godt utgangspunkt for et godt lederliv, sier Sundby – men det betyr ikke at du må være fryktløs.
– Det er lite realistisk å gå gjennom et helt lederliv uten å kjenne på frykt. Kravene og forventningene er mange – fra alle kanter. De som påstår at de ikke er redde for noe, er ofte de som tror de vet best. Det er sjelden et kjennetegn på god ledelse.
– Frykt er menneskelig. Vi er ikke superhelter. Men når du forstår hva som holder deg tilbake, kan du bruke det som drivkraft. Selv tok jeg ofte på meg oppgaver som var én størrelse for store. Jeg var redd for å virke svak – så jeg holdt det for meg selv og leverte. Det ga resultater, men kostet.
Når drivkraften blir destruktiv
Frykt kan gi deg et nødvendig dytt – men den må ikke bli styrende.
– Det er en hårfin balanse. Hvis frykten får for stor plass, tipper det fort over i selvutslettelse. Du må sette deg selv i førersetet og forstå hva som faktisk driver deg. Frykt kan gi akkurat det adrenalinet du trenger for å prestere – men den må aldri bli hovedingrediensen, avslutter Sundby.
Sundbys viktigste råd til deg som leder
- Invester i deg selv. Personlig utvikling og ærlig refleksjon er ikke luksus – det er en forutsetning. Har du det ikke godt med deg selv, kan du heller ikke være en god leder for andre.
- Bli kjent med verdiene dine. Hva er egentlig viktig for deg? Hva er du villig til å kompromisse på – og hvor går grensen?
- Gi plass til livet. Jobben kan være meningsfull, men den er ikke alt. Lag rom for det som gir deg glede, energi og balanse.
- Vokt tiden din. Tiden er det mest verdifulle du har – bruk den klokt og bevisst.
- Finn en fortrolig sparringspartner. Når du trenger nye perspektiver, ikke stå alene. Finn noen du kan snakke med, som ikke kjenner deg fra før.
- Still de store spørsmålene. Er du på riktig sted? Har du mulighet til å være hele deg – også på jobb?
- Husk dette: Livet er altfor kort til å ledes av frykt.
Fallgruvene du må vokte deg for
- Ikke la frykt bli drivkraften. Du presterer ikke bedre når du er redd – du blir bare mindre deg selv. Frykt skaper kontrollbehov, ikke klarhet.
- Ikke la jobben sluke hele deg. Lederrollen er viktig, men den er bare én av rollene dine – og den er midlertidig. Du har verdi utover prestasjonene dine.
- Ikke strev etter å være fryktløs. Det er ikke realistisk – og heller ikke sunt. De som aldri kjenner på frykt, mister ofte evnen til å lytte og justere kurs.
- Ikke tro at du må bære alt alene. Ensomhet i lederrollen er vanlig, men ikke nødvendig. Du har lov til å trenge støtte.
- Ikke ignorer uroen. Den er et signal – ikke en svakhet. Lytt til den, og bruk den til å justere før du kjører deg fast.
Dette kan du gjøre videre
For deg som leder:
Bruk 15 minutter på et «styremøte med deg selv»: Hva er det du egentlig er redd for – og hvor går grensene dine?
Konkret grep: Skriv ned tre situasjoner der frykten din har styrt valget ditt – og hvordan du kunne møtt dem annerledes.
For ledergrupper:
Ta med saken til neste ledermøte og diskuter: Hva gjør vi når vi kjenner på frykt i lederrollen – og hvordan påvirker det beslutningene våre, relasjonene våre og kulturen vår?
Konkret grep: Sett av 30 minutter til en ærlig samtale om hva som gir og tar trygghet i deres ledergruppe.
Refleksjonsspørsmål
For deg som leder:
– Når har du sist kjent på frykt i lederrollen – og hvordan påvirket det deg?
– Hvilke verdier er du villig til å kjempe for, selv når det koster?
– Har jobben din blitt så stor del av identiteten din at du mister deg selv på veien?
For ledergruppen:
– Hvordan kan vi skape en kultur hvor det er trygt å snakke om usikkerhet og press?
– Hvem tør å si fra når de kjenner at de balanserer på grensen?
– Har vi rom for å være hele mennesker – ikke bare funksjoner?
Hvordan dette kan brukes i ledelse:
– Som grunnlag for utviklingssamtaler, lederprogrammer eller mentale «pit stops»
– Som et verktøy for å forebygge utbrenthet og ensomhet i lederroller
– For å styrke psykologisk trygghet i ledergrupper og organisasjonen
- Om Anita Sundby
Jobb: Grunnlegger og daglig leder av selskapet One Life Company i 2023, som tilbyr rådgivning, foredrag og coaching av ledere og ledergrupper.
Utdanning: Utdannet siviløkonom med tilleggsstudier i psykologi og pedagogikk.
Erfaring: 30 års erfaring fra ledende posisjoner og som toppleder i flere av Nordens største virksomheter. Forfatter av boken «Det ledere ikke snakker om» (2023).