Motiverende samtaler, også kalt motiverende intervju, er en samtale- og motivasjonsmetode utviklet av psykologer i 1982 for å styrke samtaler om endring og motivasjon for måloppnåelse. Hensikten er å styrke individets evne til å sette seg mål for personlig utvikling og endring, og oppnå dem. Det undervises i metoden blant annet ved Høyskolen i Hedmark, Høyskolen i Oslo og Akershus, Høyskolen i Nord-Trøndelag, Høyskolen i Sør-Trøndelag, Høyskolen i Bergen, Universitetet i Agder og Kriminalomsorgens Utdanningssenter. Ved Norges Helsehøyskole Campus Kristiania er det innbakt som pensum i en bachelor grad. Læringsutbytte er ment å gi studenten innsikt i motiverende intervju som samtalemetode, reflektere over motiverende kommunikasjon som et verktøy i relasjonsprosessen og gjøre rede for motivasjons- og læringsteorier.
Overføringsverdi til arbeidslivet
Selv om metoden tradisjonelt har vært anvendt mye innenfor rus- og klientsentrerte institusjoner, er det viktig å forstå at metoden har overføringsverdi til arbeidslivet, karriererådgiving og medarbeidersamtalen spesielt. Metoden har også stadig utvidet sitt virkefelt gjennom de 30 årene den har vært anvendt, og flere steder er denne kompetansen nå et krav som medfølger anbudet eller andre kravspesifikasjoner. Det er viktig å kunne se på hvordan helse- og sosiale yrker har mye relevant erfaring og faglig innsikt å tilby næringslivets arbeidsliv og lederskap. Mange konsulenter har opp gjennom årene oppfunnet sine egne programmer bygget på psykologisk innsikt, gjerne tilpasset arbeidsmiljøets kompleksitet. Det er fullt mulig å integrere mer motiverende medarbeidersamtaler ved mer bevisst anvendelse av psykologisk innsikt og menneskelige verdier.
Motiverende intervju består av noen fundamentale etiske prinsipper, verdier og teknikker, som sammen skaper en helhetlig substans av effekt. Metoden kan tilpasses alle samtaler og det er ikke nødvendigvis så vanskelig som man skulle tro. Hvis man klarer å hente ut essensen av metoden og forstå de grunnleggende psykologiske mekanismene som metoden bygger på, kan man øke kvaliteten i motiverende samtaler på jobben betraktelig.
4 drivende verdier og prinsipper
Motiverende samtaler bygger på fire sentrale momenter; 1) Frihet/Autonomi. 2) Likeverd/Respekt. 3) Empati/Medfølelse og 4) Utforskning/Åpenhet- eller refleksjoner. Ved å samtale på en måte som skaper tillit, åpenhet, refleksjoner og innsikt, viser man både respekt for sannheten som ligger i individet og bygger en forståelse på autentisk informasjon. I motsatt fall kan man oppleve motstand eller kongruens der mennesker sier det de føler at de må si, gjerne i forsvar eller basert på frykt, istedenfor at de våger og blir oppfordret til å si sannheten og blir respektert for dette.
«Det kom rett fra hjertet» sier vi gjerne når noen virkelig er dønn ærlig om noe. Nøkkelen til hjertet ligger i en god motiverende samtale, den gode samtalen bygget på gjensidig respekt. Effekten av en god samtale kan bidra til at den indre motivasjonen varer og utvikler seg langt ut over selve samtalen, fordi selve respekten i bunn bevarer og ivaretar individets kjerne av verdi. Som vi vet bygger indre motivasjon på individets innerste verdier. En god motiverende samtale kan igangsette prosesser i individet som altså vedvarer, basert på ekte selvinnsikt, sterk egenmotivasjon, forpliktende samarbeid og sunne refleksjoner om hva som er mulig å endre og utvikle, hvis man vil.
1)Frihet og Autonomi
Å erkjenne og akseptere menneskets frie vilje er knyttet til prinsipp nr. 1: Frihet/Autonomi. Individet har en selvstendig vilje, selv om noen er mer viljesterk enn andre. Selv mennesker under tortur eller tvang, velger sin egen mestringsstrategi; å fortelle, lyve eller tie. Vi vet at resultatet av tortur er ikke nødvendigvis sannhet. Under press er vi villige til å lyve, tie eller sabotere noe for å overleve. Det menneskelige instinktet til å overleve er nært knyttet til det menneskelige behovet for omsorg eller egenomsorg. Dypest sett ønsker vi alle å føle velbehag og glede. Kanskje enda viktigere er det nettopp å få oppleve å se at en annen oppriktig ønsker dette for oss.
2)Likeverd og Respekt
Å erkjenne og akseptere at mennesker er likeverdige, er ofte fraværende som verdi i hverdagen. Mennesker blir som oftest målt på hva de har oppnådd, hva de kan vise til av resultater og hva de bidrar med. Selv om de bidrar med noe som kan være relativt skjult for det blotte øyet eller bunnlinjen; for eksempel oppmuntring, glede, trygghet, inspirasjon, kvalitet osv., er det ofte mer diffuse bidrag ikke blir lagt merke til eller anerkjent. Man blir målt på prestasjoner og målbare, direkte synlige resultater. Dette er en materialistisk-kynisk innstilling som reduserer menneskelig verdi og kan sabotere potensialet til ekte forståelse for hva som virkelig skaper verdier i organisasjoner og samfunn.
For eksempel betyr den emosjonelle støtten fra kjærlige familiemedlemmer, venner eller kolleger så mye at det kan utgjøre hele forskjellen på en god eller dårlig dag. Tenk bare på effekten av å være lykkelig og forelsket, akseptert og fri. Disse verdiene og følelsene er som sementen i relasjoner. De er like viktig som signaturen på en kontrakt eller at man sparte 2 millioner i arealutnyttelse ved å skifte kontor. Ved å ha det rette samtalemiljøet, skaper man verdier.
Essensen av god kommunikasjon i en organisasjon er verdiskapning bygget på utvikling og ivaretakelse av relasjoner. Essensen av den gode samtalen er motivasjon, som igjen skaper og vedlikeholder verdier. Alle bidrar til arbeidsmiljøet på sin måte. Alle betyr noe i den store sammenhengen, og ledere som klarer å se og forvalte dette er også de dyktigste lederne. De ser mer enn det materielle. De ser det emosjonelle klimaet som skapes av helhetlige team der alle parter er inkludert og respektert. I forsøk på inkludering feiler mange ved å tro at vi er like, slik at individet ikke blir gitt rom til å være seg selv på sitt mest unike. For å komme dit at de virkelig ønsker å være seg selv og bidra maksimalt, må de være både trygg og motivert.
The quality of your communication is the quality of your organization
3)Empati og Medfølelse
Utfordringen oppstår når vi merker at noen ikke er motivert, enten i arbeidet eller i relasjoner de er ment til å samarbeide. Vi ser gjerne at enkelte mennesker har en fiendtlig og negativ innstilling til hverandre og slike usynlige eller synlige konflikter kan koste mye for både resultater og enkeltindivid. Løsningen ligger i økt selvinnsikt om hvordan vi anser og dømmer hverandre. Våre fordommer og trossystemer hindrer oss i å føle empati eller medfølelse med noe som virker atskilt fra oss selv. Derfor er punkt nr.3: Empati og Medfølelse noe motiverende intervju har både avdekket og implementert som helt fundamentalt avgjørende.
Så er kanskje spørsmålet: Er et mulig å utvikle empati? Ja. Empati kan utvikles ved at du erkjenner og virkelig aksepterer punkt 1 og 2; nemlig at menneskene er frie til å føle og mene som de vil, at vi prøver å forstå og leve oss inn i en annens opplevelse og at ingen har rett til å heve seg over en annen. I motiverende samtaler viser lederen/veilederen vilje til å forstå ved og utforske nyansene i samtalen og tankesettet til en annen. Han eller hun føler seg ikke truet av motstand eller negativitet, men er åpen for og utforske hvorfor det er sånn. Hvorfor føler en medarbeider manglende motivasjon? Hvorfor saboterer en medarbeider møtene eller arbeidet sitt? Hvorfor vil ikke lederen ta medarbeidersamtaler på alvor? Hvorfor mangler noen ambisjoner, eller troen på andre mennesker? Bak svarene på hvorfor, finnes nøkkelen til løsning. Vi må slutte å se etter løsningene på feil sted, men søke dypere etter svar, og nettopp AKSEPTERE OG RESPEKTERE svarene vi finner.
4)Utforskning og Åpenhet
Utforskning og åpenhet er selve teknikken i en god motiverende samtale. Det betyr at du ikke er forutinntatt og at du er i stand til å stille oppriktige åpne spørsmål med nysgjerrighet og åpenhet overfor det du får høre. Det handler om å innta en ikke-dømmende holdning og legge sitt eget ego til sides for noen minutter. Når sinnet er tømt for fordommer kan vi ta til oss mer informasjon og være i stand til å oppsummere det som blir sagt, slik at den andre kan korrigere eventuelle misforståelser og oppleve at han eller hun virkelig blir forstått. Fra forståelse dannes viten og fra viten kan vi begrunne våre handlinger og oppnå større motivasjon og føle sterkere formål med det vi har til hensikt å gjøre. Slik oppstår sann motivasjon. Slik vedvarer glede og mestring.
Gode motiverende samtaler begynner og vedlikeholdes ved å møte noen der de er. Det handler om mer enn bare å lytte. Det handler om å være emosjonelt tilstede, mentalt nøytral og kunne stille de rette spørsmålene.
Du kan lese mer om motiverende intervju på Helsedirektoratets nettsider her!
Tekst: Anne Marie Monsen, kan kontaktes på: annemarie@ledernytt.no
