Samspillets kunst

Som musiker har jeg vært med å utvikle jazzbandet The Brazz Brothers i over tre tiår. Vi har øvd i hundrevis av timer og spilt tusenvis av konserter verden over. På turneer har vi samarbeidet med ulike musikere og grupper fra forskjellige kulturer, noe som har gitt oss en unik mulighet til å studere samspillets kunst. Noe av drivkraften har vært gleden av å skape noe sammen med andre, og ikke minst, jakten på den gode følelsen. Jeg har fått være med på noen magiske øyeblikk der godt samarbeid og samspill har resultert i noen ekstraordinære og dyptgripende opplevelser for både musikere og publikum. Vi har selvsagt forsøkt å analysere hva som hendte, for om mulig å gjenskape magien. Men prøver du intenst å få til noe, er det ofte en sikker oppskrift på å mislykkes. 

Noe har vi imidlertid funnet ut, for i all vår søken og analyse av samspillet har vi erfart at der er noen universelle betingelser som må ligge til grunn for at det gode samspillet skal lykkes. Det spennende er at disse betingelsene ser ut til å være grunnleggende for å kunne lykkes i alle typer samarbeid – om det er i en bedrift, en organisasjon eller i et jazzband. Det er opp til hver enkelt å overføre disse prinsippene til sin arbeidssituasjon og se om her kan være noe å hente bak stikkordene.

1. Konsentrasjon

Musikk er øyeblikkskunst og krever tilstedeværelse når den skapes. Dyktige musikere har ofte denne unike evnen til konsentrasjon og tilstedeværelse, som gjør de i stand til å opprettholde fokus over lengre tid og å eliminere distraksjoner og annen tankevirksomhet som kan forstyrre samspillet. 

2. Lytting

Å lytte til de andre er nøkkelen til å lykkes i musikalsk samspill. Finn din plass i klangen, hold rytmen, og balanser tonen med de andre. De beste musikerne hjelper sine medmusikere å yte sitt beste ved å lytte aktivt. Lytting er nemlig avgjørende for suksess. 

3. Rytme

All musikk har en grunnpuls, enten den er hørbar eller ikke. Hvordan man forholder seg til den jevne pulsen, kan bidra til å skape både spenning og avspenning i musikken. Selve rytmen er betoningene eller variasjonen av de rytmiske figurene mellom de jevne pulsslagene. I tillegg til å beherske rytmen er det å spille i samme tempo, avgjørende. Noen ganger har komponisten angitt et nøyaktig tempo, andre ganger velger musikerne det selv. Vårt notesystem bruker takter og taktarter, som lar oss analysere, skape og bygge rytmer. 

Både innenfor jazzen og i den klassiske musikken har de dyktigste utøverne ofte utviklet en rytmisk «signatur» som handler om hvordan de forholder seg til den jevne pulsen. Eller «time», som det også kalles. Det gjør at de beste utøverne lett kan kjennes igjen. Dette er nært relatert til hvordan vi bruker vårt språk, hvordan vi «timer» setninger og ord. Det er en grunn til at noen er bedre til å fortelle historier enn andre.

4. Improvisasjon

Å mestre samspillets kunst handler om å takle det uforutsette. Stole på intuisjonen, være aktiv, og ta imot spontane innspill. Ta sjanser og prøv noe nytt. Det motsatte er å planlegge alle ting på forhånd eller å ta avgjørelser på et tidlig tidspunkt. En bra strategi om du vet nøyaktig hva du har, og hvor du skal. Men i samspill dukker det alltid opp uforutsette ting, og du må improvisere. 

5. Kreativitet

Konsentrert arbeid over tid fremmer ofte kreativitet. Å sette av tid til fordypning kan føre til nye assosiasjoner, nye tankemåter og innovative ideer. Det er viktig å være åpen for nye muligheter og å vurdere andres innspill. For at fantasien skal få spillerom, er det avgjørende å unngå for strenge rammer og begrensninger. 

6. Formidling

I musikalsk fremføring er det essensielt med klarhet. Når flere musikere spiller samtidig, kan det for de fleste lyttere lett oppfattes som kaos. I et ensemble eller orkester er det derfor avgjørende hvordan musikken er arrangert eller instrumentert. Hvilket instrument bør fremheves? Hvor ligger melodilinjen? Klarhet og presisjon må alltid etterstrebes. 

7. Engasjement

De mellommenneskelige relasjonene i en musikkgruppe påvirker resultatet. Alle må ha samme lyst til å øve og spille, samt å bli enige om et noenlunde likt ambisjonsnivå. Det bør være enighet om hvor mye tid som skal brukes på øving og hvilke mål som skal nås. 

8. Generøsitet

For å få maksimalt ut av samspill med andre, må du være generøs og innstilt på å gi av deg selv. Dette i form av å inspirere de andre, gjøre de andre gode og gi støtte og oppmerksomhet. Å bygge samholdet på begreper som trygghet, positiv energi og glede, kan skape usynlige, men magiske forbindelser mellom musikerne. 

9. Respekt

Å vise respekt fremmer tillit og god kommunikasjon. Mange samarbeid mislykkes fordi noen ikke respekterer andres tid ved å ikke forberede seg eller møte til avtalt tid. Et strikt tidsregime kan redde samarbeidet. Respekt må vises i handling, og lytting er en enkel måte å gjøre det på. 

10. Tid

Et musikkensemble trenger tid for å bli kompetent og samspilt. Musikken må prøves ut og perfeksjoneres, og medlemmene skal sosialiseres og fungere sammen. For å utvikle samspillet bør det settes av tid til refleksjon og samtaler om repertoar, musikalsk retning og spillearenaer. 

Les også: Ledelse må handle om samarbeid

Ser vi samlet på de ti universelle betingelsene for godt samspill, er det interessant å oppdage at alle betingelsene i større eller mindre grad, også representerer verdier og egenskaper vi verdsetter høyt hos våre medmennesker. Kan løsningen på god samhandling ligge i den gode musikken?  

  • Om Jarle Stein Førde

    Norsk jazzmusiker, kjent fra jazzgruppen The Brazz Brothers og Ytre Suløens Jass-ensemble. Førde har medvirket på en rekke album og har også gitt ut boken «Kunsten å bli musiker». Utdannet ved Institutt for musikk ved NTNU. 

    (Bearbeidet utdrag fra Førdes bok «Kunsten å bli musiker», Norsk Musikkforlag 2024)