Det er mange arbeidsføre og arbeidslystne seniorer i Norge, og flere blir det. Det betyr at det er mange flere arbeidstakere å benytte seg av. Å ikke utnytte den muligheten synes lite lurt. Mange seniorer ønsker å stå lenger i arbeid, og de fleste har dessuten levd med digitalisering og utallige omstillinger i de siste 30 årene. De fleste har voksne, selvstendige barn, og har mye å tilføre. Altså: Flere kompetente å velge mellom i arbeidslivet. Undersøkelser viser for øvrig at det er ingen generell sammenheng mellom alder og arbeidsprestasjoner. La oss først se litt på hva vi finner om seniorer og det Norske arbeidslivet.

Staten har et eget seniorpolitisk «manifest». Der finner vi blant annet dette: «Eldre arbeidstakere har kompetanse og erfaring som er viktig for virksomhetene». I tillegg kan vi lese at: «Som statlig arbeidsgiver bør du legge til rette for at flere eldre kan fortsette flere år i arbeid». Ikke nok med det, det er også utarbeidet en egen seniorpolitisk veileder. Partene i Staten har også fremforhandlet seniorpolitiske tiltak, nedfelt i Statens personalhåndbok. Til alt overmål har vi et seniorpolitisk råd (!) Så langt vel og bra. I alle fall i Staten, men altså kun den ene siden av problemstillingen.

Det ovenstående er eklatante eksempler på velment tilrettelegging. Men hva så? Den andre, mørke siden består som nevnt i at arbeidsgivere kvier seg for å ansette seniorer. Selv i Staten. Jeg antar at dette handler om uvitenhet og myter. Ikke minst er det betenkelig ut ifra at mange ledere i staten selv er seniorer. Dagens seniorer er bedre utdannet, og har bedre helse enn noen gang før. Ikke minst er de mer omstillingsvante enn noen generasjon før dem. Dessverre ser vi at det tydeligvis ikke betyr særlig mye. Jeg mener det er sterkt betenkelig – og beklagelig.

Seniorer kan og vil, og har mye å gi både faglig og sosialt. Seniorer lever som oftest et fleksibelt liv, uten mange forpliktelser på hjemmebane. Det betyr at de kan yte mye på arbeidsplassen. Hva er da problemet? Bare ca. én av tre statlige ledere mener de har et ansvar for å bidra til økt sysselsetting blant eldre. Det betyr for meg at de ikke verken har erkjent sitt ansvar eller tar det på alvor. Statlige etater rekrutterer i moderat grad arbeidstakere over 50 år, og andelen nyrekrutterte som er 55 år og eldre synker. Høy alder oppfattes som negativt, fordi man mener at de eldre må være svekket psykisk og fysisk. I vårt samfunn er det dette synet som dessverre dominerer.

Det ovenstående kan neppe være særlig effektivt for norsk arbeidsliv. Det er en rekke grunner til å fortsette i arbeid etter at man er å betrakte som senior. Også etter at man får rett til pensjon. Godt arbeidsmiljø, gode kolleger, at arbeidet gir økt livskvalitet og at arbeidet er interessant verdsettes høyt blant seniorer. At jobben bidrar til at man føler seg nyttig i samfunnet betyr også mye. Her ligger det en god porsjon altruisme – en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre. Dette er det motsatte av egoisme og må ikke undervurderes.

Hvorfor mange vegrer seg for å ansette flere seniorer er for meg en gåte. Det Norske samfunnet har et åpenbart behov for seniorenes kompetanse. Derfor må det tas et krafttak for å beholde flere seniorer i arbeidslivet. At mange seniorer går av tidlig, er et samfunnsproblem som tapper Norge for store ressurser. Dette er etter min oppfatning noe samtlige ledere både i offentlig og privat sektor må ta inn over seg og gjøre noe med. Ellers er jeg redd vi får et mindre inkluderende og produktivt samfunn.

Det er dessverre slik at det fortsatt foregår aldersdiskriminering i Norge. Derfor er det også stor avstand mellom politiske ønsker og de brutale realitetene for seniorer i Norsk arbeidsliv. Det er antagelig ikke særlig bra for samfunnet vårt.

Les også: Rekruttering - unngå feilansettelser

Tekst: Johan Bergh. Han er pensjonert kommandørkaptein i Marinen. Han har innehatt en rekke leder- og fagstillinger i Forsvaret, senest som avdelingssjef for avdeling for militær ledelse og styring ved Forsvarets høgskole. Han har jobbet med ledelse, undervisning, HR og organisasjonsendringer i en rekke år. Johan har vært medforfatter på artikler og bokkapitler om ledelse som er publisert nasjonalt og internasjonalt.

Johan bergh.jpeg