- Jeg har jobbet som konsulent i 22 år og som hodejeger i åtte av disse. Jeg har arbeidet med å finne gode lederkandidater og erfarte at de ikke alltid like lett klarte komme inn i de ulike eksisterende miljøene. Jeg har også hatt nær kontakt med ledelse av akuttmedisinske miljøer og så ofte hvor godt de kunne fungere. Med referanse til Gjørvkommisjonen konstaterte man at politiet ikke hadde fungert, men akuttmottaket fungerte bra. Hvorfor fungerte det så bra? De trente på slike situasjoner med evaluering og tilbakemeldinger og var godt forberedt. Akutteamene har noen tusen aksjoner i sin turnus, så de må være godt samkjørte for å få det til.
- Sommeren 2015 kom jeg over forskningen til Tone Danielsen ved Forsvarets forskningsinstitutt. Hun har tatt doktorgraden på team og teamsammensetning og fant ut hvordan marinejegerne hadde lært å arbeide sammen i team..Jeg hadde mye dialog med henne og fant ut at marinejegerne, akuttjenesten og luftambulansen arbeidet over samme lest og hadde mye til felles. Man må forstå oppgaven man står overfor, både formålet og målet og så må man trene og trene på å løse det multidisiplinært med gode tilbakemeldinger. Mange lederteam lykkes ikke med dette.
- Akutt-tjenesten har god kontroll på at deres team fungerer. For å lykkes må de være godt trente i samhandling og det er noe av det de trener mye på. I næringslivet trenes det nok altfor lite kontinuerlig på samhandling og teamarbeid og derfor er det ofte dårlig med kultur for gode tilbakemeldinger, noe som krever en gjennomtrent samhandlingskultur.
- Lederteamene vil få til samarbeidet hvis de trener seg opp til en større grad av selverkjennelser blant alle team medlemmene. Hvordan ser jeg oppgaven min i forhold til min kollega. Hva kan jeg gjøre for at kollegaen min kan bli bedre?
- Det står som regel ikke om liv og død for næringslivets ledergrupper, som det gjør for akuttmedisinske team, men det kan stå om hundrevis av millioner. Ledergruppene må begynne å trene på den multidisiplinære samhandlingen i teamarbeid.
Feil fokus og for liten kompetanse
Ranhoff har med seg Mette-Jorunn Meisland, som er en av partnerne i Oppskvær og tidligere konserndirektør i KLP. Hun forteller at hennes bakgrunn som konserndirektør er en av grunnene til at hun er opptatt av dette. I næringslivet jobber man ofte organisert hierarkisk, mens utvikling av nye produkter og tjenester krever prosjektorganisering. Ledelsen skaffer midler til prosjektet, mandat og setter sammen deltakere basert på ulike kompetanseområder. De færreste leverer innen fristen og med godt resultat. Ulike eksperter skaper ikke nødvendigvis det beste resultatet!
- Hvordan kan vi få til et slikt samspill som innen akuttmedisinen og i marinen? Det handler mye om sammensetning av folk. Hvordan leder vi slik at vi tar ut det beste i hver enkelt? En viktig erkjennelse er å oppdage at vi ser verden på litt forskjellig måte. Dette jobber vi lite med. Hva betyr det for samarbeidet?
- Det å åpne opp for at vi ser ting forskjellig gir nye muligheter for samhandling og har nærmest vært en slags aha-opplevelse for mange. Når vi trener på samhandling i team med ledergrupper så setter vi oss gjerne ned og tenker gjennom hva vi kan gjøre for at teamet skal fungere bedre sammen. I stedet for å påpeke hva de andre kan gjøre for at vi kan bli bedre sammen fokuserer vi på hva vi selv kan gjøre. Da fungerer gruppen mye bedre. Det er viktig både å forstå de andre og seg selv og se på hvilke egenskaper man selv har og hvordan andre oppfatter meg. Det handler om å se at vi er forskjellige, men sammen er vi større enn summen av alle.
Oppskvær - rense våpnene
Ranhoff forteller videre at Oppskvær er en metode som er hentet fra marinejegernes praksis. Når de er ferdig med en aksjon, setter de seg ned og renser våpnene sine og skværer opp. Metoden brukes flittig av de teamorganisasjonene som ikke kan mislykkes fordi det står om liv og død.
- De teamorganisasjonene som ikke kan mislykkes har utviklet metoder for å bygge elastisitet og robusthet for å stå i dette og være utviklende. Det å ta oppskvær er en gjenganger for slike teamorganisasjoner. Ledergruppene kan gjøre akkurat det samme selv om det ikke står om liv eller død.
- Trening på å arbeide i team er viktig og vi bør gjøre det gjerne hver uke. Det blir mye viktigere i tiden framover å lykkes med team. Det er mange tusen team som skal levere. Vi må i større grad lære å jobbe med hverandre i stedet for mot hverandre. I dagens næringsliv har vi lett for å være veldig stramme i profesjonene og vurderer hvordan vi opplever oppgaven ut i fra det. For et akutteam handler det om definerte profesjoner i teamene, alltid multidisiplinære, som må løse oppgaven, ellers er det noen som kommer til å dø.
- Akutteam kan ikke mislykkes, og det gjør de ikke, men i bedrift etter bedrift finner vi team der man ikke lykkes godt nok. Det er nødvendig med langt mer kontinuerlig team trening enn å sende ledergruppa på et ukelangt team kurs en sjelden gang.
- De akuttmedisinske teamene trener en gang i uka på situasjoner de kan komme opp i. Teamet har fokus på hvordan hver enkelt kan bidra bedre. Vi bør tørre å lære av akutt-teamene og bli gode på Oppskvær for å bygge fleksible og robuste tilbakemeldingskulturer. Det handler om å se seg selv slik andre ser meg og videreutvikle teamet ved å bygge på kompetansen til hver enkelt. Det krever trening og kontinuerlig trening.
TEKST: Steinar Steinkopf Sund / FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.