Slik kan man endre uvaner

En av dem som har hjulpet mennesker både til å slutte å røyke, gå ned i vekt eller endre på uvaner på jobben som irriterer både kolleger og leder er hjerneforsker og forfatter Ole Petter Hjelle fra Høyskolen i Kristiania. I mer enn 15 år har han hjulpet mennesker til å endre livsstil og har flere gode tips å gi til hvordan man kan klare å gjøre endringer i livet uten å vende tilbake til gamle uvaner. Han forteller at de ofte er snakk om inngrodde atferdsmønstre der hjernen nærmest går på autopilot.

– De aller fleste tingene vi gjør i hverdagen er vaner som vi gjør automatisk og mer eller mindre ubevisst, Vi pusser tennene, vi fester sikkerhetsbeltet i bilen og gjør mye annet uten å tenke mye over det. Dette er gode vaner, men vi har jo også andre atferdsmønstre, som er mindre hensiktsmessige, da kaller vi dem uvaner. Vi lager oss vaner av det vi gjør ofte. Det er et evolusjonsmessig verktøy, for å spare energi, slik at vi kan bruke hjernens ressurser på en optimal måte. Dermed kan vi klare oss med mindre hjerner, som evolusjonsmessig er viktig for å sørge for at kvinner overlever fødselen. Hjernen er en kløpper til å skape vaner, men også uvaner.

Hjernespesialisten forklarer at det å gjøre endringer i livsstil og måten å gjøre jobben vår på kan være vanskelig fordi det innebærer en kamp mot hjernen som vil tilbake til det gamle, trygge og velkjente.

– Vi har livsstilsuvaner, som å røyke eller spise for mye og vi har våre vaner og uvaner i en jobbhverdag. Som de aller fleste har vi funnet måter å løse oppgavene våre på. Vi gjør det på samme måten gang etter gang, og da blir det etter hvert en vane. Det er veldig trygt for hjernen. Når vi gjør noe på samme måte gang på gang, så føler vi mestring og vi får vår belønning, blant annet i form av dopamin. Denne belønningen forsterker atferden og øker sannsynligheten for at vi vil løse oppgaven på nøyaktig samme måte neste gang også. Dersom vi, derimot, utfordrer oss selv ved å prøve å gjøre noe på en annen måte, da føler vi litt ubehag. Hjernen er en trygghetsnarkoman og vil helst tilbake til det trygge og kjente.

– Deltar vi for eksempel på et kurs og lærer å gjøre noe på en litt annen måte, så går det ofte bare en liten stund før vi er tilbake til den gamle måten å gjøre det på. Det viktigste om man skal gjøre endringer i livsstil eller i måten å utføre arbeidet på er å være klar over disse tingene. Vi må kjenne til motkreftene. Det er ikke bare å gå i gang å gjøre endringer eller sende medarbeiderne på et kurs. Ofte blir vi fortalt at det er enkelt å endre atferd. At det nærmest bare er å bestemme seg for det. Så enkelt er det ikke. Når man ikke får det til, selv om man gjerne vil, så mister man fort troen på en selv. Endringer i livet er vanskelig å gjennomføre over tid. Vi møter motstand.

Hjelle påpeker at det slett ikke er nok å vite rent fornuftsmessig at det er lurt å endre på uvaner, men at man må begynne med å finne den dypere årsaken til dem.

– De fleste som røyker vet at det ikke er spesielt lurt å røyke og at de bør gjøre noe med det, men det å vite det på et rasjonelt plan er ikke nok. Uvaner styres automatisk. Noen har for eksempel som uvane å utsette arbeidsoppgaver. Hvorfor gjør man egentlig det? Årsaken kan være en helt annen enn det man tror. Mange som utsetter arbeidsoppgaver har blitt fortalt at de er late og uorganiserte. Ofte er de ingen av delene. Det kan være helt andre grunner til at man utsetter, for eksempel at man er redd for å mislykkes fordi man ikke føler at man behersker arbeidsoppgavene sine.

– Grunnen til at vi velger en bestemt atferd kan være en annen. En som kommer notorisk for sent på jobb, behøver ikke nødvendigvis å være lat. Det kan være at man egentlig mistrives på jobben, og nærmest ubevisst, prøver å sabotere for seg selv ved å komme for sent. Skal vi endre på atferd eller vaner så må vi aller først finne ut hvorfor vi handler som vi gjør. Vi må finne ut hva er det som trigger en bestemt atferd og hva slags belønning man får for den atferden.

Hjelle forklarer at hvis man for eksempel ønsker å gå ned i vekt og vet at man spiser for mye, så må man kartlegge hvordan man har det når man spiser. Spiser man fordi man er sulten eller fordi man er lei seg, kjeder seg eller er deprimert?

– Når man spiser, og spesielt noe som inneholder mye kalorier, f.eks. sjokolade, så blir man belønnet. Da er det sannsynlig at man gjør det en gang til. Da blir det fort en vane som blir vanskelig å bryte. Det har blitt dannet en sirkel som består av en trigger, en atferd og en belønning.

– Hvis en medarbeider kommer for sent hver dag, så er det ikke sikkert det er nok å ta en alvorsprat og be medarbeideren skjerpe seg. Vi må prøve å forstå hvorfor. Er det snakk om dårlige holdninger, bryr man seg om jobben? Det er ikke bare å be medarbeideren skjerpe seg ellers mister man jobben. Da blir det en trussel. I stedet for å bruke pisken er det mye mer fruktbart å finne ut hvorfor det er slik. Den ansatte vil kanskje forklare at han satte seg i bilen for sent, men man må prøve å finne ut hvorfor man havner der. Da må man kommunisere med den ansatte. Det kan ligge helt andre ting bak enn det man tror. Kanskje man ikke trives på jobben. Det er ikke sikkert den ansatte selv er klar over at det er hovedårsaken til at de kommer for sent på jobb.

– Det man selv kan gjøre, for å skape større bevissthet rundt egne handlinger, det er å skrive en logg, en slags dagbok for å ta tak i uheldig atferd. Hva skjedde egentlig før jeg endte opp med å komme for sent på jobb? Finner du ut hva som utløser den uheldige atferden (triggeren), er det mye lettere å unngå å havne i samme felle en gang til.

Det er mulig å endre vaner og uvaner både på jobben og privat, men skal man lykkes med det, så er det ifølge Hjelle viktig å være klar over at det ikke er noen enkel sak. Det er ikke nok bare å sende den ansatte på kurs for å lære nye måter å gjøre ting på eller ta det opp i en medarbeidersamtale.

– Vaner og uvaner er inngrodde handlingsmønstre som det er utfordrende å gjøre noe med. Vi må forsøke å forstå hva det er som egentlig ligger bak. Man må finne triggeren, det vil si det som utløser den uheldige atferden. Det er ikke nok å bare observere og be om endring. Det krever kartlegging. Vaner og uvaner styres av det ubevisste. Hjernen er en trygghetsnarkoman som helst vil tilbake til det gamle.

– Skal man innarbeide nye vaner og nye måter å gjøre ting på, så må man holde på ganske lenge. Et nytt handlingsmønster krever tid og mye oppfølging og tålmodighet. Det er veldig lett at man glir tilbake til det gamle. Man må vise at man virkelig er interessert i at medarbeiderne skal endre på vaner og gjøre ting på nye måter. En leder må gi støtte under prosessen. Endringer av denne typen er ikke gjort over natten.

LES OGSÅ: Vanenes makt

TEKST: STEINAR STEINKOPF SUND   FOTO: HØYSKOLEN I KRISTIANIA OG ISTOCK.COM