Slik sikrer du at visjonen gjør jobben sin

– I tillegg er det avgjørende at medarbeidernes og omgivelsenes oppfatning stemmer overens med visjonen. I markedsføringslitteraturen er det vanlig å definere visjon som en overordnet ideologi, eller den retningen bedriften styrer mot. Spørsmål man må ha konkrete svar på, er hvorfor man er til, og hvem man er til for. En god visjon skal være et kort, presist og konkret utsagn om hva bedriften driver med, og hvorfor man driver med det. Jo mer konkret, unik, relevant og troverdig visjonen er, desto bedre er den.

– Sunt bondevett er det som skal til for ikke å ende opp med noe svulstig, hult og pompøst som medarbeiderne flirer av. I mange bedrifter har medarbeiderne sine egne tanker om hva som gir mening, hva de selv ønsker å oppnå for seg selv som kollega, medarbeider og bransjeperson. Hvis du kan gjøre medarbeidernes visjoner om til bedriftens visjon, er man på rett vei. Ingebrigt Steen Jensen sier det enkelt i boken Ona Fyr: «Sterke kulturer vifter med flagg, synger og har ritualer.»

– Jeg ser svært få trinn man bør følge for å sikre at visjonen du lager, blir så god som mulig: Involver medarbeiderne i strategiprosessen, og skap en organisasjonskultur hvor folk føler seg trygge, verdsatte og inkluderte. Får man det til, har medarbeiderne et genuint ønske om å bidra til å realisere visjonen. Men det er lettere sagt enn gjort. Min erfaring gjennom et 40 års langt yrkesaktivt liv er at det er forbløffende mange viktige, dyktige og kreative medarbeidere som er mer opptatt av å få gjort jobben sin på en skikkelig måte hver dag, enn å delta på strategisamlinger hvor slike spørsmål diskuteres. 

– Hvis du spør deg selv hvem som bør involveres i arbeidet, er svaret ganske så sosialdemokratisk: Alle må med! Det vil si at alle som mener at en felles forpliktende visjon kan inspirere og heve bedriftens ambisjonsnivå, skal inviteres. Kort sagt: de som mener at en god visjon kan gjøre hverdagen bedre og mer meningsfull. De andre må få slippe. Men det betyr ikke at «de andre» nødvendigvis er dårlige medarbeidere som ikke bryr seg. Tvert om kan det bety det motsatte, at de har funnet mening i arbeidet de utfører, og forstår hva bedriften er til for. Det er ikke nok at bedriftens ledergruppe reiser bort på et strategiseminar sammen med styret og noen eksterne konsulenter. Er man leder i en bedrift som har et arbeidsmiljø hvor folk stortrives, så kommer visjonen nesten av seg selv. Da kan man bare spørre medarbeiderne om hvorfor de trives så godt i bedriften.

På spørsmål om Blindheim har eksempler på gode visjoner, kommer svarene som perler på en snor.

– Den første visjonen jeg kommer på, er fra en mellomstor by i Danmark. Der bestemte ordføreren at visjonen skulle være at Alle byens borgere skal kunne se et tre. Intet mindre. Den er søt og god, fordi den skaper en assosiasjon om god moral på en uskyldig, men viktig måte. Den får meg nesten til å gå ut av kontoret og plante et tre. Men heldigvis har Oslo kommune allerede sørget for det.  

– En annen visjon jeg har sansen for, er bilutleiefirmaet AVIS sin: We Try Harder. Så enkelt kan det sies. Selskapet er nest størst i sin bransje, og da sier det seg nesten selv at de må prøve hardere for å tilfredsstille kundene. AVIS’ visjon er ikke luftig og svevende, men viser at selskapet har ambisjoner om å bli best i bransjen.

– Jeg vil også trekke frem Apples visjon: Vi skal forandre verden. Er det et selskap som har forandret verden for meg, så er det Apple. Apple lever virkelig opp til visjonen sin. Siden jeg jobber på en høyskole, vil jeg også trekke frem Harvard University sin visjon: Vi utdanner morgendagens verdensledere. Harvard er et av verdens mest velrennomerte universiteter, og topper nesten alt som finnes av rankinglister over høyere utdanning. Kun 1,7 prosent av søkerne tilfredsstiller kravene til opptak.

– Siden jeg kjører Tesla, vil jeg også trekke frem deres visjon: Vi skal være en akselerator for bærekraftig energi. Er det noen som tviler på det? Før den driftige og begavede ingeniøren Elon Musk lanserte Tesla, så elektriske biler ut som vaskebøtter med fire hjul som kun kunne kjøre fire til fem mil per ladning. Men Musk stopper ikke med el-biler. Han er også grunnlegger av SpaceX og Hyperloop, og er den største eieren av SolarCity. Ingen tvil om at visjonen både er bærekraftig og fremtidsrettet.  

Blindheim poengterer at det finnes svært mange dårlige visjoner, og at svulstig og intetsigende ordbruk er noe de gjerne har til felles.

– Mange bedrifter mangler en tydelig formulert visjon, og enda flere har dårlige visjoner. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen en dårlig visjon. De verste er de som stabler skryteord og plattheter etter hverandre, eksempelvis: Vi er ærlige, troverdige, kreative og setter kunden i sentrum. Både medarbeiderne og omgivelser oppfatter den slags som oppblåst selvskryt, og uoppnåelige utopier og drømmer.

– Så har du visjonene som er skrevet med naive og tidsriktige formuleringer, og later som om bedriften – som det er femti av på dusinet – skal utrette noe stort i verden. Deres visjoner inneholder gjerne storslagne ord som: moderne, tidsriktig, innovativ, fremoverlent, bærekraftig, klimavennlig og mangfold. Svulstige visjoner bommer som regel på hva som er meningen med bedriftens eksistens, hva som får medarbeiderne til å gå på jobben hver dag – med et smil.

Blindheim forklarer at det finnes en del fallgruver du bør unngå når du skal jobbe med å lage en god visjon.

– Den vanligste fallgruven er at bedriften ikke klarer å definere den røde tråden i det den faktisk driver med, hva man er god på og hvor langt man kan komme på det man er god på. En annen fallgruve er å lage visjoner som er så generelle at de kan brukes av mange bedrifter i mange ulike bransjer. En tredje fallgruve er at visjonen ikke setter prinsipielle rammer for hva bedriften faktisk kan vinne medarbeidernes tilslutning på, eller at den kun består av vakre ord som ledelsen har funnet på under et strategiseminar, men som medarbeiderne ikke forstår eller klarer å ta alvorlig.

– Å tro på vakre ords magi er kanskje den verste fallgruven å ramle ned i. Nok en fallgruve er at visjonen ikke tar bedriften og de ansatte alvorlig nok, og ender opp med en det-skulle-bare-mangle-visjon som ikke er noe annet enn en hygienefaktor. Hvis bedriften ikke gjør det visjonen sier den skal gjøre, er visjonen kun tomme ord og vinduspynt. Men det er lett å ramle i fallgruvene, så all respekt til de som kan formulere en god visjon. Hvis man vil unngå alle fallgruvene, er rådet å tenke visjonært, være realist, knytte visjonen til virksomhetens identitet, og droppe plattheter, klisjeer og selvros, avslutter Blindheim.

For å unngå fallgruvene når man lager bedriftens visjon, kan man stille noen kontrollspørsmål:

1. Uttrykker visjonen en klar retning for bedriften?
2. Er den logisk og realistisk?
3. Er den fri for selvskryt og klisjeer?
4. Viser den vei mot en ønsket tilstand?
5. Gir den mening i medarbeidernes hverdag?
6. Motiverer den alle til å bidra?
7. Kan den brukes som beslutningsgrunnlag for store og små avgjørelser?
8. Er den troverdig?
9. Er den kort og original og lett å huske?
10. Tåler den et kritisk blikk?

Når det gjelder bøker om ledelse, anbefaler jeg å lese politiske biografier fremfor management-bøker om ledelse. Jeg vil spesielt trekke frem Roy Jacobsens biografi om Trygve Bratteli som var en uhyre begavet og beskjeden gutt som kom fra fattige kår på Nøtterøy, men som uten utdannelse og albuebruk endte opp som mektig partileder og statsminister. Bratteli var en fascinerende leder som styrte sine regjeringer og partifeller med silkehansker. Når han ble sint på noen, ba han Haakon Lie om å ta seg av kjeftingen.

Derfor vil jeg også anbefale Hans Olav Lahlums biografi «Haakon Lie: Historien, myten og mennesket». Som Bratteli var også Lie en fascinerende leder, men hans lederstil var rake motsetningen til Brattelis. Lie var barsk og kunne også bli nådeløs og drakonisk. Han styrte Arbeiderpartiet med jernhånd. Men han oppnådde utrolig mye. Man kan lære mye om ledelse ved å lese politiske biografier.

Av ledelsesbøker kan jeg anbefale «Strategisk ledelseskommunikation» av to danske forskere, Anders Bordun og Jacob Holm Hansen. De to har forsket på visjonene og verdiene til de femti største virksomhetene i Danmark. Av podkaster er mine favoritter Thomas Seltzer: Trygdekontoret, Wolfgang Wee Uncut: Samfunn og kultur og NRK: Oppdatert.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Høyskolen Kristiania  Illustrasjon: Istock.com