Superegoet

– Mange opplever også indre konflikter rundt ens egen rolle og opptreden som leder. Ofte vet vi hva vi burde gjøre, men finner at det er mer naturlig for oss å velge en annen strategi. Eller vi tar avgjørelser i øyeblikket som vi senere angrer på eller føler ikke var i tråd med den lederen vi ønsker å være. Dette kan lede til usikkerhet, overkritisk selvtenking og redusert besluttsomhet. Til syvende og sist ender alle disse situasjonene ofte opp med at vi lytter til prosessen som psykologene kaller "superegoet" vårt, den lille stemmen i bakhodet som ikke kan fordra endring og som forsøker å hindre oss fra å gjøre det vi egentlig vet vi burde gjøre. Når dette skjer, har vi en tendens til å oppleve beslutningsvegring, ta de samme valgene om og om igjen – uavhengig av om det har fungert bra tidligere eller ikke, eller oppleve feilplassert frustrasjon - ofte fokusert på menneskene rundt oss.

Gjenkjenn forskjellene i tankene

Etter å ha jobbet som coach i over et tiår, har Guttormsen opplevd at det hovedsakelig er én ting som fungerer for nærmest alle for å overkomme prokrastinering – det å utsette ting – og tankene som forsøker å holde oss tilbake: Vi må lære oss å se forskjellen på vår egen resonnering, og tankene som superegoet vårt mater oss med.

– Enhver leder med litt erfaring har opplevd at det som er åpenbart og relativt enkelt når de tenker over det i teorien, plutselig kan bli langt mer komplisert og usikkert når vi står midt i situasjonen. Dette er fordi en økning i stresshormonet kortisol også ser ut til å øke aktiviteten i de hjerneområdene hvor superegoet vårt ligger. Med andre ord vil et økt stressnivå gjøre at superegoet vårt tar over mer av tenkingen vår, og forsøker å begrense oss. De som lærer seg å følge tankene og resonnementene de har når de er avslappet og klartenkt, selv når det i stressende øyeblikk virker som en dårlig ide, lider av langt mindre prokrastinering. Og selv om de negative tankene er til stede i øyeblikket, trenger de ikke å påvirke våre avgjørelser eller våre resultater. Vi må rett og slett stole på at tankene vi hadde når vi var klartenkt, er av høyere kvalitet enn tankene vi har i øyeblikket, og følge våre tidligere avgjørelser over de vi opplever der og da.

– For mange er det vanskelig å ikke stole på tankene i øyeblikket, siden de føler at de nå har en bedre forståelse og mer informasjon, men i de aller fleste tilfeller er det altså bare tvilen og superegoet som forsøker å holde oss tilbake. Når vi blir flinke til å gjenkjenne forskjellene i tankene våre når vi er helt avslappet og når vi opplever stress eller press, vil vi raskt bli flinke til å overkomme disse utfordringene.

Finn gode indikatorer

Guttormsen mener at for å se om det vi gjør fungerer eller ikke fungerer, må vi ha mange eksempler. Det er, dessverre, mange ledere som bruker enkelthendelser som indikatorer på om det de gjør fungerer bra eller ikke, og det kan gjøre at de endrer strategier, fremgangsmåter eller planer basert på noe som kan være rent tilfeldig.

– Dyktige ledere ser på trender, de måler resultater over tid og gjør én og én endring for å se hvilke som fungerer best. Denne taktikken er den riktige enten vi snakker om bedriftens resultater, ansattes trivsel, eller våre egne prestasjoner. Når vi ser at resultatene ikke ligger på det nivået vi ønsker, tar vi en titt på hvilke elementer som mest trolig vil gi bedre resultater. Når det kommer til indre konflikter, er vår egen trivsel og produktivitet gode indikatorer. Endringer på disse områdene vil i de fleste tilfeller fortelle oss i hvor stor grad våre indre konflikter påvirker oss. Så den enkleste måten å oppdage om vår interne verden holder oss tilbake, er altså å se på negativ endring, og noen ganger på mangel på positiv utvikling, på vår produktivitet og trivsel. Begge disse skapes internt, og når det interne ikke er i balanse, ser vi ofte eksterne indikatorer på det.

Avgjørende med støtte

Ifølge Guttormsen er det viktig å ikke bli stående alene, selv om konfliktene er interne. Han sier videre at ledere ofte er typisk sterke personligheter som er vant med å ha oversikt og kontroll – og at mange har mye erfaring med å stole på seg selv.

– Dette er selvsagt gode kvaliteter å ha i de fleste situasjoner, men vi må være forsiktig slik at de ikke påvirker vår villighet til å se utenfor oss selv etter verdifull støtte. Majoriteten av ledere jeg har jobbet med det siste tiåret har fortalt meg at avgjørelsen om å kontakte en coach tok tid. Og skremmende få av dem har et kvalifisert støttenettverk rundt seg i hverdagen. De snakker kanskje med venner og familie om utfordringene sine, men med mindre de er heldige og har venner og familie med relevant erfaring, hjelper det ofte lite. De fleste av de mest suksessfulle industrilederne som Bill Gates, Googles tidligere CEO Eric Schmidt, Barack Obama og Oprah Winfrey, har alle snakket offentlig om viktigheten av å ha coacher, mentorer eller et sterkt nettverk av mennesker med likt arbeidsgrunnlag å støtte seg på. Selv om man er i toppen av sin industri, betyr det ikke at man må håndtere alt på egen hånd.

– I tillegg er det viktig at vi gjør oss selv og vår interne verden til en like høy prioritet som alt annet i livet vårt. Mange ledere, spesielt de med veldig travle timeplaner, prioriterer ofte arbeidet høyere enn seg selv. Det kan i verste fall lede til utbrenthet, men i de fleste tilfeller vil det lede til at vi ikke har tid, overskudd eller fokus til å jobbe med oss selv. De som prioriterer å ta vare på seg selv, både fysisk og mentalt, vil også prestere bedre. Jeg har sett mange ledere øke sine arbeidsresultater ved å jobbe litt mindre og bruke litt mer tid på selvpleie. Når den selvpleien kombineres med å jevnlig få ryddet opp i våre egne tanker, gjerne med andre sin hjelp, har både trivsel og prestasjon en tendens til å økes dramatisk.

– Psykolog Barry Kaufman fant i en studie at 72 prosent av deltakerne fikk sine beste ideer når de stod i dusjen. I en annen studie, utført av Richard Watson, var også svar som når man er alene, ute i naturen og mens man trener, blant de mest vanlige svarene på hvor hans studiedeltakere fikk sine mest kreative ideer.

En daglig prosess

– Siden det er umulig å ta kontroll over tankene våre i øyeblikket, er det desto viktigere at vi lærer oss å observere dem i dagliglivet vårt. Ifølge nevropsykologisk forskning og en artikkel fra 2016, Neuroplasticity in response to cognitive behavior therapy for social anxiety disorder, kan vi endre våre tankemønstre over tid når vi er kjent med dem. Men det krever at vi jevnlig velger handlinger som er i tråd med tankemønstrene vi ønsker å skape, ikke de vi allerede har. Den beste måten å oppnå dette på er å avgjøre på forhånd hvilke handlinger vi ønsker å utføre i forutsigbare situasjoner. Det vil ikke ta mange repetisjoner før den nye handlingen blir vår automatiske handling, og det forteller oss at våre tankemønstre har endret seg.

– En av mine klienter ønsket å forbedre kommunikasjonen med sine ansatte. Han opplevde at han ofte reagerte med frustrasjon når noe uventet dukket opp – mye på grunn av hans kritiske tanker til seg selv, og han ønsket å erstatte dette med en mer åpen og nysgjerrig holdning. Han gjorde noe så enkelt som å trene på å si «fortell meg mer» hver gang han fikk uventet informasjon, og fant at stressfølelsen hans sank betraktelig etter bare et par uker. Dette gjorde at han var mer i stand til å tenke klart og ta bedre avgjørelser, og forbedret hans forhold til de ansatte.

– Det skal ofte ikke så mye til for å korrigere våre negative tanker. Vi må bare observere at reaksjonene våre og valgene vi tar kommer fra oss selv og ikke fra hendelsene utenfor oss – i tillegg til at vi må trene inn nye handlingsmønstre, avslutter Guttormsen.

Torkel Guttormsens beste tips:
Mange ledere er flinke til å holde seg oppdatert på utviklingen innen sitt fagfelt. De bruker tid og ressurser på konferanser og kurs, de leser artikler og bøker, og de snakker med kolleger og mentorer. Dessverre er det ikke like vanlig for norsk næringsliv å bruke tid og ressurser på den menneskelige biten.
En av de beste måtene å overkomme negative tanker, prokrastinering, beslutningsvegring og de andre utfordringene ledere ofte står ovenfor, er å forstå dem bedre.
Gi deg selv og din interne verden litt mer av din tid og dine ressurser, og fortsett å lær om hvordan du selv fungerer parallelt med din profesjonelle utvikling – så vil det åpne seg en helt ny verden for deg.
Torkel Guttormsens boktips:
Det finnes mange gode bøker på ledelse, selvpleie og interne konflikter. Men personlig er Clarity, skrevet av min kollega Jamie Smart, den boken jeg anbefaler aller mest. Boken går i dybden på at det er vår egen interne verden som skaper våre opplevelser. Og selv om den ikke er skrevet spesifikt for ledere, er det i min erfaring en av de bøkene som hjelper mennesker i slike situasjoner aller mest.

 TEKST: CECILIE H. HAMMERNES        FOTO: PRIVAT