Kommunikasjonsrådgiver og forfatter Sara Lossius forklarer at vaner er automatiserte handlinger eller motorveier i hodet vårt, som kan være både gode og dårlige for deg.

– Det betyr at hvis du skal lage en ny vane, så må du lage nye veier i hjernen, noe som tar tid. Det krever tålmodighet, fokus og energi. Men hjernen vår er egentlig ganske lat, og er ikke så glad i å bruke energi. I boken Tenke, fort og langsomt snakker forfatteren Daniel Kahneman om at vi har to systemer i hjernen, og at når du skal endre en vane, så går det fra det ene systemet til det andre. I det ene systemet, system to, tenker vi nøye og rasjonelt gjennom ting, og det er der vi tror vi er hele tiden. Motsatsen er system en, som er det raske og ubevisste systemet hvor vi treffer beslutninger og utfører handlinger uten å bruke mye energi. Når vi skal etablere en vane, skal handlingen gå fra system to til system en, og det krever mye energi av oss.

– Vaner skjer alltid i kontekst. Hvis du skal endre en vane, må du derfor også se på omgivelsene dine og tilrettelegge for vaneendring. Hvis du for eksempel ønsker å bevege deg litt mer, må du tenke på hvordan du kan tilrettelegge for dette i løpet av dagen. Du må alltid tenke på at vaner ikke skjer i et vakuum og at det er vel så viktig som hvilket hjernesystem du er i.

Gode morgenrutiner er avgjørende

Lossius mener at gode morgenrutiner kan gjøre deg mer effektiv og skape et bedre arbeidsmiljø for alle. Hun legger til at det å skape bedre vaner kan redusere stress og følelsen av utilstrekkelighet.

– Det er fort gjort å havne i et superstress om morgenen hvis man for eksempel har barn eller man skal rekke noe og man ikke har tid til å reflektere over hva man vil med dagen, hva man vil oppnå på jobb og hva man trenger for å kunne klare å vise verden hvor god man er. Jeg tenker derfor det er lurt å ha noen rutiner på morgenen som gjør at ikke stressnivået fyker for høyt opp. En god rutine er å for eksempel sette seg mål for dagen og ha en tanke om hvordan du skal oppnå disse målene. Det kan blant annet være nyttig å tenke gjennom hva du vil gjøre med en gang du kommer på jobb.

– Vår mentale kapasitet er utrolig viktig å ta hensyn til. Mange av oss har jobber hvor hodet er det essensielle, og derfor bør du være obs på hva du fyller hodet med om morgenen før du kommer på jobb. Åpner du mailen med en gang før du har sjekket inn med deg selv hvordan du har det? Hører du på nyheter eller scroller gjennom Instagram i stedet for å ha fokus på hvor du er i dag og hva du ønsker å oppnå med denne dagen? Jeg tror man blir mer effektiv på jobb og kommer lenger i løpet av et år hvis man er bevisst på hva man vil med dagen.

– En annen god morgenrutine er å prøve å få inn bevegelse et par morgener i uken, enten det er å gå noen runder rundt kvartalet eller ta 20 knebøy hjemme. Bevegelse fremmer økt fokus og kreativitet, samt kan føre til redusert stressnivå. Når man er mindre stresset, kan man i stedet bli mer empatisk. Hvis man har for høyt stressnivå, så er man heller ikke en god problemløser på jobb. Derfor er det avgjørende å ha rutiner som gjør godt for oss selv, noe som igjen gjør at du vil fungere bedre på jobb og bli en bedre kollega.

De små tingene kan ha stor effekt

Lossius er opptatt av at gode morgenrutiner ikke er noe som trenger å ta lang tid.

– En av grunnene til at jeg skrev boken God morgen, er fordi jeg hadde hørt på amerikanske suksess-podcaster, der det var mange som enten hadde en tålmodig kone eller en nanny, slik at de hadde mulighet til å stå opp klokken 05.00 for å gjøre journalføring, meditasjon eller trening. De færreste har tid til det, men man kan for eksempel høre på en syv minutters guidet meditasjon på en app, unnlate å se på mobilen, la være å høre på radioen de ti første minuttene av dagen, eller man kan gå av bussen ett stopp før, og gå resten av veien til jobb. Det er de små tingene som på sikt kan ha stor effekt.

– Når det kommer til mobilen, er det lett å ty til den med en gang om morgenen og sjekke nyheter, mail eller sosiale medier. Derfor tenker jeg at det å ha noen regler for seg selv når det gjelder mobilbruk, er veldig nyttig. Man konsentrerer seg bedre uten mobilen til stede, så hvis man har mulighet, kan man for eksempel skru av mailvarsel eller legge vekk mobilen i 20 minutter eller lengre når du skal konsentrere deg. Dette er enkle metoder som kan øke både produktivitet og fokus.

Sara Lossius 2.jpg

Vaner påvirker arbeidsmiljøet

Lossius forklarer at siden jobben er en del av livet, vil vaner både utenfor og på jobb påvirke arbeidsmiljøet.

– Alle har vel hatt en irriterende kollega, eller kanskje til og med vært en selv. Jeg tenker at hvis man selv har gode vaner, så er man kanskje til inspirasjon for andre, selv om man i utgangspunktet ikke har noe ansvar å endre vaner for andres del. Hvis det for eksempel er en gruppe på jobben som hele tiden bruker lang tid til lunsj eller alltid skal ut og drikke onsdagspils, så er det lett å bli en del av det. Hvis man på arbeidsplassen blir enige om å ha visse kjøreregler for hvordan man skal jobbe mer produktivt og effektivt, så kan det påvirke alle.

– Det å ha gode morgenrutiner kan føre til at du kanskje møter kollegene dine på en litt mer «fuglekvitrete» måte enn hvis du ikke gjør det. Hvis du i tillegg har gode arbeidsrutiner, så blir du kanskje ikke så stresset mot deadline. Kanskje du til og med klarer å ta på deg oppgavene til en kollega eller dere samarbeider bedre. Og med gode møterutiner på jobb, så blir møtene mer effektive. Man sløser ikke så mye tid, og det kan skape mindre frustrasjon i arbeidsgruppen.

Kartlegg medarbeidernes vaner

– Når du skal endre vaner, er det viktig at du har lyst til å gjøre det av indre motivasjon, ikke fordi lederen eller noen andre sier at du skal gjøre det. Samtidig tenker jeg at det også er et lederansvar å bli kjent med hvordan arbeidsrutinene og arbeidsvanene til hver enkelt i teamet er. Noen er i sitt ess fra klokken 07.00 til 11.00, og da kan det være lurt å heller se på denne tiden som produksjonstid i stedet for å ha diskusjonsmøter. Andre funker skikkelig bra etter klokken 12.00. Noen liker å diskutere seg frem til løsninger, mens noen liker å sitte uforstyrret.

– Jeg tenker det er viktig at leder kartlegger teamet for når hver enkelt jobber best. Akkurat det skulle jeg ønske at jeg selv gjorde i 20-årene, da jeg jobbet etter «to do»-lister uten noen tanke om når jeg fungerte best, hvordan jeg fungerte best, hvordan jeg kunne støtte kollegene mine til å bli bedre eller hvordan de kunne støtte meg. Det handler om arbeidsvaner og -rutiner og det bli kjent med seg selv. Samtidig kan det være lurt å sette grenser overfor kollegene dine hvis du har gode arbeidsrutiner, slik at du ikke blir forstyrret. Gi beskjed til de andre dersom du for eksempel ønsker å arbeide uforstyrret en halvtimes tid.

– Det å ha tydelig arbeidsmål for dagen og et tydelig prosjektmål er noe som skaper retning, motivasjon og fart. Ha det som vane å sette gode mål, enten søndag kveld eller på mandager, eller når man selv måtte ønske. Ha arbeidsmål som en del av dagsrutinen, da er jeg sikker på at folk vil oppnå mer på kortere tid og føle mer mening og glede.

Stable vaner

Lossius’ favoritteknikk for å endre en vane kaller hun for «stable».

– Man gjør utrolig mange ting i løpet av en dag, så hvis man skal etablere en ny vane, er det lurt å legge den enten før, samtidig eller etter en handling. For eksempel hvis du har lyst til å bevege deg mer på morgenen, så kan du ta knebøy mens du venter på at kaffen traktes. Eller så kan du på vei til jobb, i stedet for å skrolle på mobilen, høre på en podcast, bruke en meditasjonsapp eller noe som øker kunnskapen din på jobb. I lunsjen kan du for eksempel spise i 20 minutter og gå en rask tur de siste ti minuttene for å øke fokuset ditt igjen. Tenk på hva du har lyst til å etablere av en ny vane, og hvilken allerede etablert vane eller handling du gjør som man kan sette den til. Det er en kjempeenkel måte å få nye vaner på.

– Samtidig er det viktig å tenke på at man ikke skal gjøre alt på en gang. En prosent hver dag blir ganske mange prosent i løpet av året. Man trenger ikke å redde verden på en dag, men man kan for eksempel være litt mindre på mobilen hver dag i stedet for å kutte helt ut. I tillegg må du være bevisst på at du kommer til å feile, men ikke feil to ganger på rad. Kom deg opp på hesten igjen så fort som mulig. Spør deg selv hvorfor du feilet, og hva du kan gjøre for å ikke feile neste gang – eller feile bedre. Du må gi det hele tid slik at det kan etableres nye veier i hodet ditt, avslutter Lossius.

Dette kan være lurt å unngå

  • Å være utålmodig, gi på for fort og gape over for mye på en gang
  • Å ikke ta hensyn til livet i sin helhet. Jobb er ikke separat fra livet ditt. Hvis du for eksempel i en periode sover dårlig på grunn av mye stress eller problemer i familien, så er det kanskje ikke da du skal ha de heftigste treningsmålene. Når man gjør endringer, enten det er på jobb eller privat, så må du alltid se på livet i sin helhet. Du kan for eksempel sette mål i januar om å begynne å trene til maraton, men du trenger ikke å begynne treningen før i april. Tenk heller litt i bolker på hva du skal endre og oppnå, i stedet for å gå på alt med en gang.

Lossius nyttige lese- og lyttetips

  • Bøker: 
    • Litt Lykkeligere – Sara Lossius (Et langt kapittel om vaner som jeg selv stadig vender tilbake til)
    • Mikrovaner (Atomic Habits) – James Clear
    • Agnes Ravatn – Operasjon Sjøldisiplin (morsom og faktarik bok)
    • Gretchen Rubin – The four tendencies
    • Anders Hansen – Skjermhjernen (eller Ole Petter Hjelle sin nye bok om det samme temaet)
    • Charles Duhigg – The power of habit
    • Cecilie Ystenes Myhre – Mental styrketrening (kanskje særlig delen om å sette seg mål)
  • Podcastepisoder: 
    • Ingefær episode 160 med Gretchen Rubin om vaner
    • Ingefær episode 162 med Agnes Ravatn om vaner og selvdisiplin 
    • Feel better live more episode 145: How to build good habits and break bad ones med James Clear
    • Ingefær episode 139 med Anders Hansen om skjermhjernen – og hvordan skjerm kan påvirke fokus og kreativitet negativt
  • Om Sara Lossius

    Jobb: Kommunikasjonsrådgiver, forfatter, foredragsholder, mental trener og podkaster i eget selskap saralossius.no

    Erfaring: Tidligere kommunikasjonsrådgiver fra blant annet IKEA og Hafslund og drev i over fem år en av Norges største (og første) helsepodcaster, Ingefær, med opp mot 140 000 lytt i måneden. 

    Utdannelse: MSc Social Psychology fra London School of Economics. Gründerskolen fra UiO med opphold i Sør-Afrika. Mentaltrener fra Raw Performance

Tekst: Cecilie Hals Hammernes  Foto: Åsmumund Holien Mo og Marte Garmann og Istock.com