Vær en Lederstjerne

 Jeg misliker ordet sjef. Hvem liker å bli sjefet rundt og bli beordret til det de skal gjøre? Da  trives jeg bedre under en ydmyk  leder som kan vise meg veien og veilede meg i riktig retning. Jeg føler det gir meg mer motivasjon. Ledelse handler først og fremst om mennesker, ikke produktivitet. Et godt produkt er et resultat av god ledelse. Å være en leder innebærer ikke å beordre andre, eller delegere bort det du ikke ønsker å gjøre selv. Jeg mener det handler om å sette sammen et lag som motiveres til å ønske å avlaste deg.

Våre verdier er det moralske kompasset vi lever våre liv etter.  Jeg ville vært mye mer tilfreds og villig til å mobilisere mine ressurser for noen som deler mitt verdisyn. Jeg ville strekke meg langt for å hjelpe noen jeg respekterer og har tillit til for å nå felles mål. På den andre siden får jeg problemer med å følge noen jeg ikke stoler på. Da må vedkommende ha troverdighet nok til  å underbygge sine argumenter. Jeg er ikke tilhenger av uttrykket: «-fake it till you make it!». Da mener jeg det bygger mer tillit og troverdighet å bygge et renommé. Jeg tror mer på at det er alt du sier og gjør som definerer deg som menneske.

Autoritære ledere som forsøker å spre frykt,  «splitt og hersk», for å oppnå viljen sin, føler jeg som demotiverende og ekskluderende.  Jeg mener det ikke skal handle om å få viljen sin, men å inkludere, skape trygghet, styrke samhold,  og inspirere andre til å nå en felles målsetning, basert på et delt verdigrunnlag. Det jeg ønsker hos en god leder, er en som viser ansvar for og er ydmyk ovenfor dem under  sin ledelse.

I ungdomstiden min hadde vi et gartneri. Der ble jeg inspirert av hvordan planter spirer og blomstrer i rett miljø, gitt varme, lys, vann og gjødsel. Dette er biologi i praksis og overførbart til oss mennesker. Gitt riktig miljø, kan vi også utvikle oss. Det var alltid godt å komme inn i drivhusets klima med varm og frisk luft. Det luktet alltid så godt der inne. Plantene produserte oksygen som vi nøt godt av. Planteavfall komposterte vi til ny næringsrik jord som vi sådde nye planter i. Poenget mitt er at vi er del av noe større og ved å utvikle oss til bedre medmennesker, vil vi skape et bedre vekstmiljø for oss selv og gi økt verdiskaping. Det blir en symbiose, et avhengighetsforhold. Når vi utvikler oss til å bli den beste versjonen av oss selv, og alle gjør det samme,  øker verdien  til laget vårt. En dyktig leder ser behovet for, og skaper et trygt og godt utviklingsmiljø for alle under sin ledelse og leder dem mot et felles mål. 

I gartneriet kunne vi knipe av stiklinger fra en plante som så vokste opp til en ny. Denne prosessen kunne gjentas mange ganger for å flerdoble produksjonen. Denne teknikken mener jeg er svært overførbar til dagens bedriftsledere. Istedenfor å tappe bedriften for kompetanse, etterhvert som dyktige ansatte slutter, eller pensjonerer seg. Jeg mener det ligger en mulighet i å høste kompetansen og overføre den til neste generasjon gjennom en mentorordning.

Forestill deg at du er gartner og plantene du skal drive frem er under din ledelse. Din jobb er å skape et godt oppvekst-/utviklingsmiljø. En dyktig leder skaper en arena for utvikling og vekst der individene bidrar til verdiskaping og en felles symbiose basert på en felles tillit. Ugress og snyltere er det ikke rom for. Dyktige ledere viser empati og ser individene og motiverer dem til å bidra og skape et godt oppvekstmiljø, tuftet på et felles verdigrunnlag. Inkludering og samhold i laget veileder dem i riktig retning. Det nytter ikke å true plantene med å skru av vannet om de ikke produserer, omsorg og gode vekstvilkår vil skape større avling. Det innebærer at også gartneren må tråkke til å få mold under neglene, vise vei og empati.

Mennesker har lenge før GPS´ens tid navigert etter solen, månen og stjernene. Jeg utfordrer deg til å være den stjernen som inspirerer laget til å følge i dine fotspor.

Få med de riktige menneskene på bussen. Det nytter ikke å endre folks kjerneverdier. Start derfor med å bygge et lag med mennesker som deler kjerneverdiene og bygg en kultur rundt disse for å nå målet. Selvstendige mennesker som deler kjerneverdiene med en lidenskap for det de driver med, er selvgående og trenger ikke å bli detaljstyrt, men trenger trening, opplæring og å bli guidet i riktig retning. Dette forventer jeg en lederstjerne gjenkjenner, og erkjenner viktigheten av kontinuerlig utvikling for å unngå å stagnere og dermed ende opp med ikke bare å bli god, men tar steget mot eksepsjonell. 

Vindu-/speil mentalitet i sitt lederskap. Det betyr at en leder som gjenkjenner suksess i noen under sitt lederskap, kan se gjennom vinduet og gi æren der det er fortjent. På den andre siden, være ydmyk og se seg selv i speilet og ta ansvaret om noe går til skogen. Ikke skyve skyld over på andre. Her er det leders ansvar å få alle under sin ledelse med på å øke samholdet for at alle kan føle seg trygg og ivaretatt.

Jeg har stor sans for Ernest Shackletons kaliber som en stor karismatisk leder under sin trans antarktiske ekspedisjon for å krysse sydpolen(1914). Ernest var en svært ambisiøs mann som påtok seg en høy risiko på denne ekspedisjonen og han var svært underfinansiert. Ernest hadde tidligere vist gode lederegenskaper med god erfaring fra polområder. Shackleton avbrøt et forsøk på å nå sydpolen i 1909, da han satte livet til mannskapet foran ære og berømmelse. En slik ekspedisjon består av lagarbeid og for å få laget til å fungere, trengs det en dyktig leder. Ernest var empatisk ovenfor dem han hadde ansvaret for og viste ytterligere omsorg for deres pårørende. Han evnet å opprettholde høy moral og et godt utviklingsmiljø under tøffe forhold. I 1915 da Endurance ble knust av isen i Weddelhavet, og etter måneder strandet på pakkisen, klarte de å komme seg med små livbåter til Elefantøya i Sør Georgia. Da gikk Ernest over fjellet til en hvalfangstkandsby for å hente hjelp og berget mannskapet sitt. Det kan selvfølgelig diskuteres hvorvidt det var litt dumdristig. En leder som besitter slike egenskaper, uselvisk å sette andres primærbehov foran egen vinning, gir ringvirkninger blant alle under vedkommendes ledelse. Det er gode verdier å bygge en sterk kultur rundt.   Hvordan motiverer man noen til å risikere eget liv for en sak. Jeg mener Ernest gjorde dette ved å appellere til den enkeltes lidenskap og gi dem mulighet til å utrette noe større enn seg selv. Dette var en viktig ekspedisjon for fedrelandet og Ernest vekket nasjonalfølelsen hos deltakerene. 

Det som gjorde Shackleton så bra var miljøet han befant seg i, å få alle deltagerene til å samarbeide, uten at noen begikk mytteri i de ekstreme tilstandene som er i Antarktis. 
Kommunikasjon må være effektiv kunne bli mottatt og forstått, ikke levert nedlatende ovenfra og ned, men likestilt og på tvers, Ved å Vise empati å være interessert, stille spørsmål og ta seg tid til å høre svaret. Øve på å være den siste til å snakke. Det gir deg fordelen av å få mest mulig informasjon før du ytrer dine meninger. Og vis at du bryr deg om svaret. Hvordan går det? (- ikke nødvendigvis bare på jobb), det gode med dette er at det er en invitasjon til vedkommende å fortelle det de ønsker, føle seg sett. Det kan gi svar på så mye. Hvordan det går på jobb, privat osv. En leder som tar seg tid til å stille slike spørsmål viser også at de bryr seg om og ser de under sin ledelse. Fordelen med dette er at man lærer hvordan best å lede de man har ansvaret for. Jeg mener en kommer lengre med å inkludere mennesker, å gi dem en følelse av at de bidrar til noe nyttig. enn enveiskommunikasjon, ovenfra og ned.

Jeg hadde en gang en lærer og som dyslektiker slet jeg mye på skolen. Han så meg og mitt potensiale og forstod at jeg ikke ville komme meg igjennom pensum med ordinær undervisning. Han tok meg og noen andre elever til siden og tilbød oss spesialundervisning. Det er først i ettertid at jeg innser at det var spesialundervisning. Den gangen ville jeg aldri ha innrømt behovet for spesialundervisning. Jeg ville nok følt at bare ordet spesial kunne blitt opplevd som nedlatende. Det at jeg, som alltid hadde slitt med skolen, nå fikk følelsen av å være likeverdig, fikk veiledet meg trygt gjennom pensum. Han var en person som skilte seg ut fra resten med de egenskapene som kvalifiserte for å være en lederstjerne.

En lederstjerne inspirerer til måloppnåelse, og skaper en arena for utvikling og vekst  gjennom tilhørighet, inkludering og trivsel. Lederen bygger en kultur rundt samhold og felles verdier, og setter ikke egne ambisjoner og behov foran dem under sin ledelse. Karismatiske ledere evner å rekruttere et solid lag med like lidenskaper og verdier. Lederen trenger ikke å beordre noen til å utføre noe. De inspirerer alle på laget til å være lojale og ønske å bidra. Vi ser disse forskjellene i lederskap nå tydelig i dagens polariserte klima med Putin vs. Zalenskyj.

Tekst: Rune Almås Larsen(46) har en Master i organisasjon og ledelse fra UQ Business School. Han er i dag ufør etter to hjerneslag, men jobber som NFFO autorisert forfatter og foredragsholder for Talerlisten. Foto: privat