En generasjon formet av uro – og på jakt etter mening

Generasjon Z, født mellom ca. 1997 og 2012, har vokst opp med klimakrise, digital støy, pandemi og global uro som bakteppe. Trygghet, fleksibilitet, psykisk helse og mening står høyere i kurs enn status og tittel. For mange handler ikke ledelse om karriere, men om livskvalitet.

I en undersøkelse fra Academic Work svarte kun 46 prosent at de kunne tenke seg å bli ledere. Men det mest interessante er ikke hvor mange som sa nei – det er hvor mange som svarte «vet ikke».

Hva er det med lederrollen som gjør de unge så usikre?

En rolle i oppløsning?

Dagens lederrolle fremstår for mange som et paradoks. Du skal være tydelig, men lyttende. Tilgjengelig, men ha grenser. Prestasjonsorientert, men empatisk. Mange opplever det som en umulig balanse – og noen sier rett ut: Jeg vil ikke være alt på én gang.

Samtidig ser de unge hvordan ledere fremstår i mediene: Som kontrollører, ansvarlige for alt som går galt – ofte mer utsatt for kritikk enn for respekt. Når belønningen er usikker, og kostnaden er høy, er det kanskje ikke så rart at mange velger bort lederrollen.

Men kanskje handler det ikke om at de ikke vil lede – bare at de ikke vil lede slik det forventes i dagens systemer?

Fra hierarki til tillit

Mange unge etterspør en annen form for ledelse: Mer samarbeid, flytende roller, deltakelse og retning tuftet på tillit, ikke tittel. De utfordrer ideen om lederen som en som «står over» – og ser heller for seg ledelse som noe som skjer blant.

Kanskje er vi ikke vitne til et ledelsesvakuum, men en invitasjon til fornyelse. Som Machiavelli en gang sa:

«Når ingen vil styre, hersker kaos.»

Men han sa også:

«En leder må formes av nødvendighet, ikke av komfort.»

Kanskje er det nettopp det de unge forsøker å minne oss på: At ledelse må gi mening, ikke bare makt.

Hva skal til for at flere vil – og tør – lede?

Vi trenger å stille nye spørsmål:

  • Er lederrollen blitt for utydelig, for slitsom – og for lite inspirerende?
  • Har vi gjort ledelse til et ansvar uten belønning?
  • Eller er vi i ferd med å åpne for nye former, der engasjement, fellesskap og mening får større plass?

Spørsmålet er ikke lenger bare hvem som skal lede oss videre, men hvordan vi gjør det mulig å ville.

Refleksjon for deg som ikke vil bli leder – eller er i tvil

Stadig flere dyktige medarbeidere velger bort lederrollen. Ikke fordi de mangler ambisjoner – men fordi noe ved rollen føles uklart, utmattende eller meningsløst. Men hva om det er nettopp dine verdier, din tvil og dine spørsmål som trengs i en ny form for ledelse?

Still deg selv disse spørsmålene:

  • Hva er det jeg savner – eller frykter – i lederrollen slik den ofte utøves i dag?
  • Hvis jeg kunne forme lederrollen på mine egne premisser – hvordan ville den sett ut?
  • Hvem er en leder jeg respekterer, og hva er det ved vedkommende som gjør at jeg ser opp til dem?

Hva gjør du nå?

Ditt neste steg som leder – for å beholde de viktigste folkene dine:

Velg ett grep – og prøv det denne uka.
 Start med å rekruttere på nytt, belønne smart eller skape mer engasjement. Ett lite grep kan gjøre stor forskjell.

Snakk med folkene dine – helt konkret:
– Hva motiverer deg her?
– Hva ønsker du mer av?
– Hva får deg til å bli?

Del og lær sammen.
Ta erfaringene med i ledergruppa – og lag én felles praksis for å beholde og utvikle nøkkelpersonene deres.

  • Vi vil høre din stemme

    Du som leser dette – enten du er leder, vurderer å bli det eller har valgt det bort – har en viktig erfaring. Hva mener du?
    •    Er vi i ferd med å miste ledelse som drivkraft?
    •    Eller skaper vi rom for en ny og mer bærekraftig versjon?
    •    Og hva skal egentlig til for at ledelse igjen blir noe å strekke seg etter?
     

    Send gjerne din mening til firma@ledernytt.no