Ifølge Wenche Witberg, høyskolelektor på Høyskolen Kristiania, er det like mange definisjoner på innovasjon, som mennesker som mener å vite noe om det.

– Vi kan definere innovasjon som noe nytt, som er nyttig og nyttiggjort, altså tatt i bruk. Det er usikkert hvem som først valgte å definere innovasjon slik, men det fanger kjernen ved begrepet. Innovasjon er mer enn en løsthengende idé, og nærmest et bidrag til reell endring av verdi.

– Innovasjon kan også være forvirrende; det er et fyndord, samtidig som det har vært i tiden så lenge at vi nærmest har mistet begrep om tid. Innovasjon er ikke lenger trendy. Og når alle innoverer, er det ikke lenger like attraktivt, verken å snakke om eller arbeide med. Innovasjon er likevel viktigere i dagens samfunn enn noen gang. Vi lever i en tid der utviklingen skjer i et forrykende tempo. FN forventer at verdens befolkning passerer ti milliarder mennesker innen 70 år. Det er store endringer i demografi, og hva skjedde egentlig med alle hovedstedene vi pugget på ungdomsskolen, som bare forsvant?

Må tenke raskt og klokt

Witberg forklarer at den teknologiske utviklingen er eksponentiell, noe som innebærer at vår verden endres raskere enn noen gang tidligere.

– Teknologier blir billigere og mer tilgjengelig for flere. Som virksomheter kan vi tillate oss å tenke nytt; om vår portefølje, våre forretningsmodeller, våre ansatte og våre arbeidsprosesser. Samtidig bør vi i tillegg til å tenke nytt, også gjøre nytt.

– Den amerikanske forfatteren Tom Peters har blitt mye sitert for begrepet «innovér eller dø!». I vår humanitære verden får begrepet en ny og langt sterkere mening enn det Peters i sin tid la til grunn. Innovasjon er en nødvendighet for å forhindre at millioner av mennesker som er rammet av konflikt, naturkatastrofer, klimaendringer og fattigdom dør av sult. Og nå med krigen i Ukraina møter vi det igjen; betingelsene endres, og man må tenke raskt og klokt for å komme opp med nye løsninger for å hindre ytterligere katastrofer.

Wenche_Witberg_2.jpg

Komfort er farlig

Mange virksomheter har tjent gode penger og har hatt stabil drift i mange år, forteller Witberg. Hun mener at den komfortable og kostbare lenestolen kan sees som et symbol på det.

– Den er så god å sitte i at vi altfor lett blir sittende der. Og en virksomhet, som kroppen vår, blir lat og svekket om vi sitter der lenge og dveler i egen komfort.

– Vi blir fortalt at hvis vi gjør slik vi alltid har gjort – vil vi få det vi alltid har fått. Med et samfunn i stor endring så må også virksomheter utvikles, om de vil overleve. Ingen virksomhet har livets rett i seg selv. Så hjelp virksomheten opp av lenestolen. Hvordan kan den best tilpasse seg dagens og morgendagens markeder? Og finnes det muligheter for at virksomheten kan bidra til å forme fremtiden? Det gjelder å ikke bli sittende igjen i godstolen med hvileputen full av gode produkter eller tjenester ingen lenger etterspør.

Innovasjonsparadokset

– Redselen for å bli sittende igjen i godstolen er stor. Så på jakt etter en mer stabil og trygg fremtid velger mange virksomheter å fokusere på innovasjon for å beholde eller øke sin markedsposisjon, men fokuset på innovasjon skaper ustabilitet og utrygghet i virksomheten. Altså, dersom virksomheter ikke innoverer, blir de sittende tilbake for utviklingen, men dersom fokuset på innovasjon og nyskaping går ut over vanlig forretningsdrift, så risikerer man å miste grunnlaget for virksomheten. Dette paradokset kan vi ikke flykte fra, men kanskje kan vi klare å balansere det? (José Fonseca drøfter innovasjonsparadokset i sin bok Complexity and Innovation in Organizations (2002), Routledge).

– Innovasjonsparadokset viser utfordringer med et sterkt fokus på nyskaping. Så la oss i stedet dreie fokuset mot vår tids viktigste ressurs, nemlig ansatte! Virksomheter bør fokusere på mennesker, menneskelige relasjoner og samhandling for å skape innovasjon og vekst.

– En ting Fonseca og andre enes om, er viktigheten av erfaring blant ansatte for å innovere godt. Innovasjonsfaglig bakgrunn, men også kompetanse fra annet kreativt arbeid og konseptutvikling er verdifullt. Men vit at også noens tidligere erfaring som vaskehjelp, kassadame, fisker, biloppretter, bartender eller annet kan ha betydelig verdi for deres evner som innovatører. For å innovere rundt logistikken i en dagligvareforretning kan det være en fordel å ha vært der, jobbet der, observert og interagert med andre i butikken, og gjerne også ha kunnskap om logistikk som fagfelt. Alle kan bidra til innovasjon, og med en god fasilitator kan de ulike erfaringene ansatte har, løftes frem og nyttiggjøres.

Samhandling forer innovasjon – knus siloene!

Witberg fastslår at der innovasjon tidligere var en hendelse, et prosjekt eller et stunt vi jobbet med akkurat da, har innovasjon blitt en naturlig del av mange virksomheters hverdag og tenkemåte rundt forretningsløsninger- og drift.

– Mange har ikke lenger en eller to ansatte som jobber deltid med innovasjon, men har innovasjon som en integrert arbeidsprosess hos en rekke ansatte. Innovasjon er et eget fagfelt som trives best der ulike fagdisipliner møtes og utfordrer hverandre.

– Samtidig er innovasjonsarbeid risikosport, og som leder av virksomheten må man derfor akseptere utrygghet. Ansett dyktige folk, sats kraftig på dem, og gi dem frihet og støtte. I kompleks produkt- eller tjenesteutvikling vil prosessene involvere et stort antall mennesker fra forskjellige disipliner. Gjennom å rive de naturlige hindrene mellom ulike fagfelt, åpner man for økt samhandling.

– Virksomheten er avhengig av at ansatte jobber effektivt sammen for å løse problemer og utfordringer. Ansatte bør derfor dele sitt arbeid underveis og støtte hverandre. Det er viktig at alle ansatte føler frihet til å kommunisere med hvem de vil, og at det oppleves trygt å komme med ideer. Det kan også være en god tilnærming at virksomheten holder seg nær innovasjoner i tilliggende bransjer og i det akademiske miljøet. Bygg en virksomhetsstruktur og -kultur for samarbeid. 

Hjemmekontor – et hinder for innovasjon?

Som et resultat av pandemien har vi fått en ny utfordring som kan bremse innovasjonstakten om den ikke håndteres godt; nemlig hjemmekontor, eller manglende tilstedeværelse på kontoret, påpeker Witberg.

– Nesten alle prognoser for fremtiden ser hybridmodeller der arbeid fordeles mellom hjemmet, kontoret, i farten og mer temporære arbeidsplasser. Flere undersøkelser har vist en utbredt tilfredshet blant ansatte for det nye arbeid-hjemmefra-paradigmet.

– Vi finner ikke gode virksomhetsløsninger sittende i egen godstol hjemme mens vaskemaskinen går for fullt i naborommet. Forskning viser også at vi interagerer mindre med kolleger når vi jobber hjemmefra, også digitalt. Og med en ute av øye – ute av sinn-konsekvens vil innovasjon lide. Så hvordan kan vi lokke ansatte tilbake til kontoret?

– Verktøy og teknologi som de ansatte ikke har tilgjengelig hjemme, kan være det overbevisende lokkemiddelet ansatte trenger for å komme tilbake til arbeidsplassen og praktisere utviklende samarbeid med andre, avslutter Witberg.

Stingrays lakseluslaser – eksempel på god innovasjon

Norsk fiskeri- og havbruksnæring leverer i dag sjømat til forbrukere i over 150 land verden rundt, og er en av Norges fremste eksportnæringer. Laks var i særklasse den største arten i norsk sjømateksport i 2021. Det ble et svært sterkt år, med rekord både i volum og verdi. Eksporten var på 1,3 millioner tonn, og verdien på hele 81,4 milliarder kroner. Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. Lakselus er i mange tilfeller blitt resistent mot behandlingsmetoder som legemidler og badebehandlinger.

Oppfinner Esben Beck byttet ut godstolen med dreiebenk, og la sammen med selskapet Stingray frem ideen om en lakseluslaser i 2010. I 2013 vant de Innovasjonsprisen. I dag har Stingray 25 selskaper, med i overkant av 40 lokasjoner på kundelisten. Siden de fyrte av den første laseren mot en lakselus, har de skutt 6,3 milliarder lakselus med lasernoder – og har et mål om 100 milliarder innen tre år.

Stingrays lakseluslaser er et strålende eksempel på innovasjon, der man har tatt i bruk teknologi utviklet for andre formål og satt det inn i en ny kontekst for å løse et problem. Denne innovative løsningen har skapt noe nytt, som er nyttig og nyttiggjort.

Eksponentiell vekst
En størrelse vokser slik at endringen i størrelse er proporsjonalt med størrelsen selv.
 
Om Wenche Witberg
Jobb: Høyskolelektor på Høyskolen Kristiania med hovedvekt på strategi og innovasjon. Studieprogramleder for bachelor i digital markedsføring. 
Utdanning: Master i ledelse, Bachelor i markedskommunikasjon
Erfaring: Bred erfaring fra næringslivet, deriblant ledet innovasjonsbyrået Spinnovasjon.

Tekst: Cecilie Hals Hammernes   Foto: Jonatan Arvid Quintero