Alt er mulig om du vil

– Jeg har alltid vært opptatt av det å tenke stort, og som ung idrettsutøver var jeg innstilt på å bli proff volleyballspiller. Som 21 åring flyttet jeg til Frankrike og oppfylte drømmen, sier han. Kvalheim mener det er «unorsk» å heie hverandre frem, og at nordmenn kunne hatt godt av å være mer aktive i å hjelpe hverandre til suksess.

– Jeg ble jo aldri direkte motarbeidet, men mange spurte meg om det ikke var farlig å dra så langt vekk for å spille volleyball. Likevel hadde jeg troen, og tenkte at det var mulig. Jeg visste at jeg var «god nok», og at jeg kom til å bli enda bedre. Så unorsk som det høres ut.

Bak tanken om at du kan få til alt du vil ligger det mye selvtillit. Uten den kommer du ikke langt. Det handler ikke om å gå rundt og tro at du er best i verden på alt, men om å tro på at du klarer det du faktisk er god på – og har talent til.

– Jeg har selvtillit i det jeg er flink til, og har alltid tenkt stort. Misforstå meg rett, jeg er elendig på masse, men det har jeg aldri fokusert på, påpeker Kvalheim.

– Jeg tror for mange mennesker fokuserer for mye på det de er dårlige på, men jeg mener du kan komme lengre dersom man rendyrker sine beste egenskaper. 

Han forteller at det var den sterke troen han og partneren Bjørn Maaseide hadde som gjorde at de to ble både verdens- og europamestre. Samt en god dose galskap og god kjemi.

– Du må ha mye galskap og selvtillit inne i deg for å tenke stort. Du tar små og store valg hele tiden gjennom et langt liv og jeg tror litt for mange er redd for å ta valg som får dem ut av komfortsonen. Isteden blir de der det er trygt. En av mine mange livs-filosofier er at det er bedre å angre på noe man har gjort enn ikke gjort, sier han.

Til tross for suksessen erkjenner Kvalheim at han også har opplevd nederlag, og mislykkes ved flere anledninger.

– Jeg tenker alltid super ambisiøst, og jobbet noen år med å skaffe hovedsponsor til Manchester United. Når folk hører dette så høres det sikkert ut som tull, men jeg hadde seriøst tro på dette prosjektet. Målet var å få Visit Norway-merket på draktene til laget. Det gikk ikke igjennom, men var en utrolig artig prosess som jeg lærte mye av, sier han. Likevel dro han nytte av opplevelsen, og satt igjen med et større nettverk, som han bruker flittig til nye ideer.

– Nå har jeg for eksempel mange TV-ideer som jeg prøver å nevne for norske og utenlandske produksjonsselskaper, sier han. 

Mange mennesker går rundt med oppfatningen av at det kreves en utdannelse for å lykkes her i livet. Kvalheim mener dette ikke nødvendigvis trenger å være sant. 

– Jeg har jo ikke fullført videregående en gang, og gikk to år på Porsgrunn videregående som jeg aldri fikk godkjent, på grunn av for mye fravær. Det handlet om at jeg satset alt på volleyball, og «visste» at jeg kom til å bli god, forteller han. Når jeg sluttet med volleyballen, etter å ha levd av det i 17 år, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Men jeg hadde mange tanker og ideer. 

Roten til å klare alt du vil ligger i å sette seg mål som der og da nesten kan virke umulige. Kvalheims filosofi handler om at dersom du tør å tenke stort kan du oppnå store ting. Men skal du oppnå det, så må du også tørre å tenke disse store tankene i hodet ditt. Han bruker Maaseide som eksempel.

– På 90-tallet sa Bjørn til meg at han skulle bygge Europas største treningssenterkjede, men da var det ikke så mange som trodde på han. Nå, 25 år senere har han vært med på å bygge opp Sats Elixia som troner som en av Europas største treningssenterkjeder.

– Magnus Carlsen sa også som 12-åring at han skulle bli verdensmester i sjakk. Som sagt, så gjort, sier han.

Det handler om å ha målet i bakhodet hver eneste dag, og jobbe mot det. Likevel er vi alle menneskelige, og kan føle at presset blir for stort. Da mener Kvalheim at vi er avhengige av delmål for å komme videre. 

– Ofte er hovedmålet litt langt frem i tid, og derfor må du sette deg delmål. Når du oppnår et delmål må du feire litt, og deretter sette nye delmål. Hele tiden fokusere på utvikling, sier han. 

Videre legger han vekt på at du ikke må tenke at du skal gjøre alt alene. Skal virksomheten nå store målsettinger, må du som leder skape en kultur hvor alle er med på laget. Og blåse litt i hva omgivelsene måtte mene og tro. 

– I Norge er det lett å bli holdt nede, men du må tørre å tenke stort.

Mange klarer målene, og noen klarer det ikke. Sånn er den brutale sannheten. Men heldigvis er det ikke sånn at selv om du ikke klarte dette målet, så klarer du aldri noe. Det gjelder å holde fokus oppe, og ikke miste motet av nedturer. 

– Uansett hva som skjer så kan du med hånden på hjertet si at du har prøvd – og jeg kan garantere at du kommer til å lære mye av disse prosessene.

Erfaringene fra tiden som proff idrettsutøver har Kvalheim nå tatt med seg over i næringslivet. Han mener at dersom virksomheten skal nå de store målene, er nøkkelen at alle er med på reisen.

– Det er viktig å få med seg alle på visjonen eller målene som en bedrift eller avdeling setter seg. Du klarer det ikke som leder om du ikke får med de ansatte. Du må formidle at nå skal vi få til det målet. Hvis vi ikke klarer det så har vi det gøy underveis. Jeg tror hverdagen blir mer spennende hvis man setter seg personlige mål enten som ansatt, avdeling eller bedrift.

Det handler om fellesskapsfølelse, og om å skape noe internt og eget for akkurat din virksomhet.

– Ta for eksempel herrelandslaget i håndball. På slutten av hver time-out tar alle armene sammen og sier «Ubuntu», forteller han. Opprinnelsen for begrepet ligger i Sør-Afrika, og er navnet på en humanistisk idelogi som fokuserer på menneskers relasjoner med hverandre. For håndballgutta symboliserer kampropet samhold, å jobbe for laget og ikke minst å gi alt for hverandre. Hver gang spillerne hører ordet ubuntu blir de minnet på hva de som lagspillere skal ha fokus på. Både i laget, i kampen, med trener og i miljøet.

– Du må finne noe som symboliserer konkrete mål hos hver enkelt ansatt. Det kan være så enkelt som at vedkommende skal klappe en kollega på skulderen og si godt jobbet. Poenget er at denne gjenstanden, ordet eller plakaten skal minne den enkelte på dette hver dag. Uten at noen trenger å si noe, forteller han. Lederen eller kollegaene har ikke tid til å drive daglig motivasjon, så du må gjøre mye av jobben selv.

Selv om du er proff idrettsutøver, er du fortsatt menneskelig. Og det er ikke alltid at motivasjonen er på topp. Likevel hadde hverken Kvalheim eller Maaseide råd til å ha dårlige dager. Og når den ene var nede, måtte den andre til pers. Noe av det som gjorde dette mulig, var at de begge gledet seg til å gå på trening. Kvalheim forteller at han også forsøkte å fokusere på hva han hadde vært god på hver eneste dag, så det var en daglig evaluering av hver eneste treningsøkt.

– Også selvfølgelig hva jeg ikke gjorde like bra, slik at jeg kunne endre meg til å bli bedre på dette. Selvevaluering er viktig, og jeg tror mange glemmer dette.

– Bruk for eksempel tiden i bilen eller på bussen hjem fra jobb til å tenke over hva du var god og dårlig på, på jobben i dag, og hvorfor. Gjør du dette så tror jeg du kan heve nivået og arbeidsinnsatsen betraktelig.

– Det er viktig å ha en gjeng med forskjellige typer mennesker, sånn at ikke alle har like personligheter. Jeg elsker dynamikken i grupper med ulike kompetanser, bakgrunner og ideer. Det er dessuten viktig å unne hverandre suksess, sier han. Videre illustrerer han med nok et eksempel fra idretten.

– Hvis en norsk skihopper vinner kommer de andre norske skihopperne ut og løfter han på gullstol. Det er ingen trener som ber dem om det. Det er så ekte. Du vil vinne selv, men det skal være helt ok at lagkameraten vinner.

Dette mener han at næringslivet kan lære noe av, og bruker salgsavdelinger som eksempel.

– Er det en på avdelingen som har fått et stort salg kan du enten gratulerer vedkommende, eller blir sur fordi du ikke klarte det selv. Poenget er at det må være helt ok at en av kollegaene dine klarer det du ikke klarer. Da kan du også se hva du kan lære av dette. Jeg tror mange har feil fokus når det gjelder å unne hverandre suksess, sier han.

Likevel må det også være rom for diskusjoner og høy takhøyde, for med ulike personligheter kommer også mange meninger. 

– Jo bedre du kjenner kollegaene og dine ansatte, jo lettere er det å si din mening i slike sammenhenger. Så det er viktig å skape det forumet hvor alle kan si sin mening, sier han.

– Alle må være med på laget. Det er sånn dere oppnår resultater, avslutter han. 

TEKST: KRISTIN SKOLEM   FOTO: TOM RIIS