Er du åpen for erfaringer?

Vi er mange som lar oss fascinere av Carl Jungs ideer og teorier om typologi og hans beskrivelse av psykens fire funksjoner; tanke versus følelse, og intuisjon versus sansning.

De samme menneskene har sikkert også hørt Harald Eia og Nils Brenna analysere kjendisers personlighet og atferd gjennom femfaktormodellen, eller Big 5 som den også kalles. 

De fem faktorene som blir gjennomgått i denne modellen er nevrotisisme, åpenhet, planmessighet, ekstroversjon og medmenneskelighet. 

Personlig synes jeg det er interessant og givende å lære mer om meg selv og andre gjennom analyser som disse, fordi det stimulerer nysgjerrigheten min.

Og til tross for at bruken av slike verktøy er omdiskuterte, så gir de oss grunnlag for å diskutere opplevelser, hendelser og følelser/tanker med nye perspektiver. 

Jeg tror mye av nøkkelen til din egen utvikling og måten vi utforske løsninger på de små og store utfordringene vi omgir oss med, finner vi i innenfor faktoren «åpenhet for erfaringer». 

Under denne faktoren ligger fasetter som; fantasi, estetikk, følelser, handlinger, ideer og verdier. Hvor åpen er du selv for de ulike fasettene? 

Åpenhet for erfaringer handler om å aktivt oppsøke nye erfaringer, være utradisjonell i sin tilnærming til saker og opplevelser, være nysgjerrig og bruke sin kreativitet. 

Ifølge Store norsk leksikon så heter det at «psykologisk sett, kan nysgjerrighet defineres som et ønske om å utforske, eller tilegne seg kunnskap om et fenomen eller en opplevelse.» Mye tilsier også at nysgjerrighet fremmer individets utvikling, kognitivt, sosialt, emosjonelt og fysisk. Jeg mener at nysgjerrighet også er veldig bra for din egen mentale helse, fordi det gir deg flere perspektiver og mer innsikt, som igjen gir mer bekreftelse og forståelse for deg selv og dine egne tanker og følelser.

Vi har alle ulik grad av nysgjerrighet i oss, som kommer til uttrykk på ulike måter. Og vi er heldigvis også nysgjerrige på ulike ting. Selv liker jeg å møte nye mennesker, oppdage nye metoder og teknologier. Det har blant annet tatt meg til konferansen SXSW i Austint Texas, og et inspirerende foredrag om atferd. På scenen stod to representanter fra selskapet «Now What» og snakket om kraften i å være nysgjerrig. Selskapet har spesialisert seg på nysgjerrighet som metode. 

Altså – her satt jeg i en sal, på en konferanse i USA og var nysgjerrig på nysgjerrighet. 

I ekte Jung-stil presenterte de fire ulike arketyper innen nysgjerrighet, som ga meg flere aha-opplevelser. Mer om det etterpå.

Så la meg få introdusere deg for de fire ulike nysgjerrighetsstilene.

Vi snakker alltid om å finne tilbake barnet i seg, når vi som små barn levde i ulike fantasiverdener og spontant hoppet fra en rolle til en ny, uten å tenke på rammer, regler eller forventninger.

Heldigvis finnes det mennesker som mestrer det kunststykke å bevare barnet i seg, gjennom å være til stede i det som skjer og fortsette å utforske lekenheten sin. 

Typisk for denne nysgjerrighetsstilen er at «det indre barnet» ofte stiller spørsmål som:

• Hvorfor gjør vi det på akkurat denne måten? Må vi det?
• Kan jeg slippe å ta forutsetninger?
• Hvordan kan vi gjøre dette mer gøy og spennende?
• Hvordan kan vi utforske dette?

Disse menneskene kommer med noen «superkrefter» som kan være fascinerende å oppleve. De har en tendens til å hele tiden, helt intuitivt, bli dratt mot nye ideer. De er lekne, ikke spesielt redd for å feile og stiller spørsmålet «hvorfor» om og om igjen. 

Utfordringen mennesker med denne nysgjerrighetsstilen ofte kan møte, er at de kan utfordre folks tålmodighet, eller ikke blir tatt seriøst. 

Hvordan håndterer du «det indre barnets» ønske om å leke?

Her har du den typen som alltid utfordrer. Som stiller de utålmodige spørsmålene du ikke kan svare på? De som vil hoppe over noen pålagte steg for å komme raskere til mål? Han som kommer med ideer til løsninger som du vet ikke «går an å få til her hos oss». Hun som har masse energi og en naiv innstilling til omverden og han som har utrettelig tro på at det må gå an å utfordre systemet

For spørsmålene han eller hun stiller er:

• Hva om vi gjør dette helt annerledes?
• Hvorfor må jeg følge disse reglene?
• Hvordan kan vi/jeg skape endring i verden?
• Hvilke regler/normer/holdninger kan jeg snu opp ned på?

Her er det også noen «superkrefter» i spill. For de er ofte veldig modige på sin vei i å utfordre vedtatte sannheter og kunnskap. Gjennom sitt mot og sine meninger, så sikrer de at mindretallet blir hørt. De er komfortable med å ta risiko og store steg fremover, samt at de har en sta optimisme som bidrar til at drømmer faktisk blir realisert. Utfordringen er at de ikke liker så godt å kompromisse eller samarbeide om de føler de mister fart, og kan fort bli til «elefanter i glasshus».

Hva gjør du når du møter rebellen? 

Dette er typen som liker å dykke ned i detaljer og kan falle ned i fascinerende dyp konsentrasjon - og bli der lenge. Som ønsker å vite fakta og teorier som ligger bak. Som utfordrer en allerede vedtatt beslutning. Og det er antageligvis denne «nysgjerrighetstypen» som vil stille spørsmål ved akkurat denne artikkelen her. 

Spørsmålene du får fra «tenkeren» kan være:

• Hvordan fungerer dette? Egentlig?
• Har vi all fakta på bordet?
• Hva skjer om vi gjør dette – hvordan utspiller scenarioet seg?
• Hvordan kan jeg bedre forstå alle de mange ulike elementene?
• Hvordan kan vi gjøre ting mer effektivt?

Og hvis du kjenner noen av denne typen vil du vite at «superkreftene» er at de er uendelig utholdende i sine spørsmål og sin utforskning. De liker å eksperimentere og bli skitne på hendene og har et akutt fokus på detaljer. De ønsker seg de faktabaserte begrunnelsene. De ser det andre overser. 

Baksiden av dette er at de kan sette seg fast i detaljene og at de skaper utålmodighet i resten av teamet, fordi det kan føles som de forårsaker manglende fremdrift.

Er du tålmodig i møte med tenkeren?

Her har du den filosofiske og visjonære typen, som har et holistisk syn på samfunnet, og mener alt henger sammen med alt. Som konstant søker ny kunnskap og innsikt for å kunne gjøre arbeidet enda bedre.

Typiske spørsmål som den «reisende» kan stille er:

• Hva for noe nytt kan jeg lære i dag?
• Hvor finner jeg det neste «kaninhullet»?
• Hvilke nye perspektiver kan jeg finne her?
• Hvordan kan vi koble ting sammen på nye måter?

Den «reisende» er alltid oppdatert på nye måter å tenke på, gjøre ting på og å lage ting på. Vedkommende viser seg å være eksepsjonelt god på å koble ulike ideer sammen. Han eller hun har også den superkraften i å være åpen og fleksibel, og kan endre mening, med mer innsikt. 

Utfordringen vedkommende har, er at hen kan blir fort rastløs og kjede seg og hoppe til nye prosesser og prosjekter. 

«Den reisende» kan ofte ha en atferd som kan oppleves som overveldende og vanskelig å forstå, og folk kan føles seg forbigått eller oversett i prosessene. 

Har du blitt fascinert av noen som er «reisende»?

Jeg er jo mest kjent med min egen nysgjerrighetsstil, som ganske sikkert er en fin miks av flere. 

Men det jeg liker godt med denne fremstillingen av nysgjerrighetstyper er at nysgjerrighet kommer i flere former, som jeg tidligere ikke har anerkjent som nysgjerrighet – men mer som krevende, og kanskje til og med, slitsomme spørsmål som utfordrer meg til å gå flere runder. Som jeg ikke har tid eller tålmodighet til. Dette er jo nysgjerrighet i sin pureste form, det er også å ha åpenhet for erfaringer.

Derfor tror jeg at vi kan legge til en superkraft til. En som vi alle trenger, for å utvikle vår åpenhet for erfaringer. Det er å lytte til, og forsøke å forstå at det finnes ulike måter å angripe en utfordring på. Og kanskje det kan være litt gøy å utforske det også?

Tenk på det neste gang du er i et møte, en workshop eller i et prosjekt – at du skal la deg bli med på «det indre barnets» ønske om å leke, møte «rebellen» ved å faktisk lytte, være tålmodig og interessert i «tenkerens» behov for grundighet, og la deg fascinere og begeistres av den «den reisendes» store visjoner. 

Jeg bestemte meg for å bli i rommet og bli stående i sirkelen og kvitte meg med alle mine mentale hindringer, og det farlig fort! Jeg lot meg bli med på leken, og gikk rundt i rommet og gjorde som Mark & Carlos – slampoetinstruktørene, instruert oss om. 

Så ba de oss gå i par, og jeg gikk resolutt mot den som hadde det største smilet i gruppa, da det føltes tryggest. Vi introduserte oss for hverandre og jeg fikk vite at han het Keyshaan, og at han var komiker og skuespiller. 

Jeg skjønte at han var dreven i dette, og var derfor rask med å fortelle om mine egne begrensninger, som i at jeg var norsk, ikke hadde gjort dette før, at jeg var veldig nervøs og at han måtte være tålmodig med meg. 

Jeg hadde helt klart funnet den riktige partneren, for han støttet meg gjennom en hel time. En hel time (!) med flere interessante øvelser for å skape poesi og rim på engelsk, som endte opp med at jeg måtte kjøre ett helt minutt, 60 lange sekunder, med spontan slampoesi til musikk høyt for gruppa! Jeg var dog så snartenkt, at jeg ba om å fremføre på norsk. 

Og de digga fremføringen min – på amerikansk vis, selv om de ikke forstod noe av det jeg liret av meg. «You go, girl» - «keep it coming, girl» - «yeah, girl».

Og hva jeg «slammet» om vet jeg sannelig ikke selv – men det var noe seiling og blomster. 

Jeg gikk fra 404, med en ekstrem mestringsfølelse og en mektig følelse av å ha vært modig nok til å ha sluppet meg helt løs, jeg fikk en ny venn i Keyshaan – og klappet meg selv på skuldra for å ikke ta en smyger, men for å være åpen for den nye erfaringen.

Tekst: Marianne Danielsen, Økonom og organisasjonsutvikler. Foto: Cathrine Dillner Hagen og privat.